Mattilsynet har beregnet en gjennomsnittlig tapsprosent for åra 2008-2010, og har sendt ut brev til bønder med de høyeste tapstallene. Her går det fram at de ikke får sende saueflokkene på utmarksbeite fra 2012, dersom tapstallene blir like høye i år.

- Dette er et svært drastisk tiltak som vil frata folk levebrødet. Mattilsynet hevder at beitenekten skal være tidsbegrenset - men så lenge det ikke blir tatt ut flere rovdyr, blir dette tiltaket i praksis ikke tidsbegrenset. Dersom vi slipper sauene i utmarka året etterpå, vil situasjonen være den samme igjen. Dermed betyr dette kroken på sauefjøsdøra og ikke mer utnytting av utmarka som nettopp saueholdet er tuftet på.

Det er sauebøndene Kari Grøva og Finn David Lund fra Svenningdal i Grane kommune i Nordland som sier dette til Bondebladet.

Kari Grøva og mannen Pål-Ove Wika, og Finn David Lund har fått varsel fra Mattilsynet om beitenekt fra 2012.

Brevet fra Mattilsynet har gått til husdyreiere i rovdyrutsatte områder med et gjennomsnittlig tap av beitedyr på 20 prosent og mer de tre siste årene. Omkring 400 bønder har i den forbindelse fått pålegg om å gjennomføre tapsreduserende tiltak i inneværende beitesesong, for å unngå beitenekt fra 2012.

Bekymret

Hvis myndighetene ikke har til hensikt å gjøre noe med rovdyrbestandene, er sauebøndene i Svenningdal bekymret for at en eventuell beitenekt i realiteten innføres på ubestemt tid.

De mener det er et urimelig ansvar å pålegge dyreeierne, når det er myndighetene som skal utrede tapsårsakene og iverksette beskyttelsestiltak mot rovdyrbestandene.

Kari Grøva og Pål-Ove Wika har 210 vinterfôra sau, som vil si at de får om lag 400 lam i år.

Finn David Lund har om lag 120 vinterfôra sau. Ultralydmålinger forteller at han vil få 150 lam i år, fordi mange av søyene er førstegangsfødende. Dette på grunn av at han mistet 29 voksne mordyr og 38 lam til bjørnen i fjor, og måtte sette på flere unge søyer.

Store tap

Lund har mistet 40 voksne søyer og 44 lam på det meste i løpet av én sesong. Kari Grøva og Pål-Ove Wika mistet bortimot 100 sauer og lam til rovvilt i fjor, og de har tapt 150 på det meste.

- Det er bjørnen som gjør størst innhogg i saueflokkene i dette distriktet. Men også jerven, gaupa og ørnen gjør ubotelige skader. Vi har mistet over 70 lam enkelte år til disse, forteller Kari Grøva og Finn David Lund.

Gaupa plukker lamma når de kommer ut i utmarka. Her er mye skog og det er vanskelig å finne kadavra. Og jerven gjemmer lamma. Derfor blir det vanskelig å dokumentere tapene, framholder Lund.

Bjørnen tar for det meste voksen sau og lar restene ligge igjen. Da blir det enklere å dokumentere tapene.

- Å drive sauehold her i Svenningdal har vært et stort problem siden bjørnen kom hit fra Sverige på 80-tallet. Tidligere fikk vi lov til å holde rovviltbestanden nede, men nå er gaupa og jerven fredet og bjørnen er det lisensjakt på. Imidlertid er det flere bjørner i området enn myndighetene vil ha det til. De opererer med et absolutt minimumstall, sier Kari Grøva og Finn David Lund.

Ikke nok vinterfôr

- Dersom vi skal ha dyra på innmark, så kommer vi ikke til å ha nok fôr til dyra til vinteren. Samtidig er det ikke tilstrekkelig med innmark på gårdene her i bygda heller, så i tilfelle må vi gjerde inn skogene også. En annen sak er at såkalt rovdyrsikre gjerder er overkommelige for rovdyra. Rovviltet kan dermed bevege seg inn også på innmarka, framholder Kari Grøva.

- Det er ikke aktuelt å ha dyra på innmark. Vi slipper dem ut uansett, og ser an situasjonen om vi får bot for å gjøre dette, slår Pål-Ove Wika fast.

Sauene har det i seg at de skal til fjells. Hvis de skal gå hjemme med nyfødte lam, så vil ikke disse bli opplært til å gå i utmarka året etter, legger Lund til.

- Det kan ta mange år å bygge opp vanen for å gå i fjell og utmark for sauene, hvis de skal måtte gå hjemme på innmarksbeite, sier han.

- Vår klare mening er at regjeringen må få fortgang i arbeidet med en ny rovdyrpolitikk. Norsk lammekjøtt skal være tuftet på fjell- og utmarksbeite, understreker Pål-Ove Wika.

Må tas ut flere rovdyr

Bøndene i Svenningdal kunne ha akseptert å ha dyra hjemme i én beitesesong, hvis betingelsen var at det tas ut flere rovvilt samme året.

- Her i Svenningdal gjelder det oss to, mens en nabo ikke har fått brev fra Mattilsynet. Dersom våre dyr skal måtte gå hjemme neste år, vil hans situasjon bli 

uholdbar, for da vil rovviltet kun ha den flokken å forsyne seg av. Altså vil de som ikke får beitenekt kunne oppleve større innhogg i flokkene sine, påpeker Kari Grøva.

Reindriftseierne vil i tillegg få et vesentlig større press om sommeren. Dette tiltaket vil også gå sterkere ut over viltet.

En katastrofe

- Rovviltforvaltningen her i landet er en katastrofe. Vi har et bestandsmål på antall rovvilt, men hvor er smertepunktet for antall bønder? Vi kan ikke finne oss i å ha rovdyr i et antall som gjør at det ikke er mulig å ha bønder i bygdene våre.

Dette sier leder i Nordland Bondelag, Bernt Skarstad, til Bondebladet. Han mener båndlegging av beite er uhørlig og uakseptabelt.

- Saueholdet i distrikts-Norge er utnytting av utmarksressursene. Det er en fallitterklæring for Norge som land hvis vi ikke skal kunne bruke utmarka til beite. Vi må ikke finne oss i at dette skal ta slutt på grunn av rovdyra. Vi skulle hatt et bestandsmål på antall bønder, ikke på rovvilt, slår Skarstad fast.

Han ønsker ikke å utrydde alle rovdyr, men vil ha så liten bestand at vi kan utnytte beiteområdene til husdyr.

- Utmarka er en av våre viktigste ressurser både for matproduksjon og bosetting, understreker Bernt Skarstad.

FALLITTERKLÆRING: - Det er en fallitterklæring for Norge som land hvis vi ikke skal kunne bruke utmarka til beite, sier leder i Nordland Bondelag, Bernt Skarstad.