Rådyre radiobjeller

For 200 vinterfôra sau blir det om lag 45.000 kroner i årlige utgifter, i tillegg til at rovviltet spiser opp hundre lam hos Pål Ove Wika og Kari Grøva.

Radiobjellene har dessuten bare effekt på bjørneangrep, og ingen effekt i det hele tatt ved angrep fra jerv og gaupe som i hovedsak tar lam.

- Bjørnen tar søyene, og da blir lamma gående uten mora, med lavere tilvekst og dårligere økonomi som resultat, sier Pål Ove Wika.

Han og Kari Grøva driver med 200 vinterfôra søyer i Svenningdal i Grane kommune i Nordland.

- Det var ikke Stortingets intensjon at beitenæringa skulle belastes økonomisk på denne måten, mener Wika, som også taler på vegne av de andre sauebøndene i området.

Enorme egenandeler

- Vi har nå enorme egenandeler:

* Ødelagte besetninger og avlsmateriale på grunn av rovdyr.

* Store summer i form av ekstra arbeid i beite med rovdyr til stede.

* Om lag 45.000 kroner i egenandel hvis vi skal bruke radiobjeller.

* 25.000 kroner i egenandel på grunn av avkorting fra Fylkesmannen under behandling av erstatningssøknadene.

* Enormt streng skjønnsutøvelse og forskjellsbehandling av like tap.

Beiter i Båfjellet

Saueflokken til Pål Ove Wika og Kari Grøva beiter i Båfjellet i Grane kommune.

- Det har vært altfor store tap av sau og lam til rovdyr på beite hos oss de siste 30 åra. Ett av de tiltak som vi mener kan hjelpe oss med å oppdage tap til bjørn tidlig og holde oversikt over hvor dyra befinner seg - og som gjør det mulig å eventuelt samle og forflytte dyra raskt, eller sette inn andre nødvendige tiltak - er nettopp radiobjeller, framholder Wika.

Grane kommune fikk i 2010 midler til innkjøp av 250 radiobjeller.

- Vi sauebønder fikk da leie 120 radiobjeller hver. I tillegg ble det montert 10 bjeller i den siste besetningen i samme beite.

- Det ble en meget interessant beitesommer, der vi kunne følge dyra med radiobjeller daglig. Mye positivt kunne vært sagt om nytten av radiobjellene, men det er ikke hovedpoenget. Saken dreier seg om den økonomiske siden. I første driftsår var vår egenandel under 28 kroner per radiobjelle. Dette er et akseptabelt nivå på egenandelen.

Men i driftsår 2, altså sommeren 2011, har vi fått beskjed fra Fylkesmannen i Nordland om at det vil koste oss ca 25.000 kroner for å ha 120 radiobjeller i drift. Det er da 213 kroner inkludert batteribytte, abonnement og en mindre sum i leie.

- Med slike driftsutgifter hvert år, er det helt uaktuelt for oss å fortsette med radiobjelleprosjektet i vårt beiteområde. Skulle vi nå ha montert bjeller på samtlige 200 voksne søyer, ville egenandelen per år blitt om lag 45.000 kroner, sier Pål Ove Wika.

Radiobjeller på alle sauer

- Årsaken til at vi monterer radiobjeller er tap av sau til rovdyr. Dette er dermed utgifter som storsamfunnet har sagt at de skal dekke, slår Wika fast.

Han håper derfor at Rovviltnemnda i Nordland vurderer å bevilge midler, slik at sauebøndene får dekket de årlige driftskostnadene med å ha radiobjeller. 

- Rovviltnemnda bør også vurdere dagens praksis med å fordele få bjeller over så mange besetninger som man synes å ha gjort i år. Å ha radiobjeller på bare noen få dyr i beite gir ingen praktisk nytte. Målet må være å få radiobjeller på alle voksne i en besetning, raskest mulig, understreker Pål Ove Wika.

Det kan være at man for eksempel bruker to år per flokk på å få montert radiobjeller på alle sauer. Hvis det er begrensede midler til rådighet, bør det kjøpes inn færre bjeller og heller dekke driftsutgiftene fullt ut, legger han til.

Wika mener man må prioritere de områder som har størst tap og der man er usikker på årsakene til tap.