På beina igjen etter stygg ulykke

Lørdag 17. april klokka 06.15 ble livet snudd på hodet for melkebonde Odd-Einar Hjortnæs i Asker.

Felleskjøpet selger økologisk kraftfôr i storsekker på 800 kilo. Odd-Einar hadde hengt opp en slik sekk i en kjetting inne i fôrsentralen om morgenen og skulle bare sette seg ned under sekken for å montere tappeluka. Da gikk det galt.

- Fôrsekkene til Felleskjøpet har vært utstyrt med to hemper som jeg fester til hver sin krok når sekkene skal henges opp. Nå hadde denne sekken fått ny design med bare én kraftig trosse, men jeg tenkte ikke over dette og hang opp sekken på vanlig måte. Plutselig skled den ene kroken ut av trossa og sekken raste ned, forteller han.

Englevakt

Bare tilfeldigheter gjorde at han ikke fikk 800 kilo rett i hodet.

- I og med at sekken ble hengene i én kjetting, fikk den en sleng og skjøv overkroppen unna. Ryggen og beina fikk mesteparten av støyten, forteller Odd-Einar.

Heldigvis ble han funnet bare et øyeblikk etterpå av ektefellen Stian Nissen Biong. Han skulle fôre kalvene, og kom tilfeldig inn døra til fôrsentralen hvor Odd-Einar lå nærmest begravd i kraftfôr, med beina i klem, men med overkroppen fri.

Det ble ringt etter ambulanse, og så bar det rett til Ullevål universitetssykehus, der Odd-Einar Hjortnæs ble operert med det samme. To ryggvirvler var knekt tvers igjennom. Odd-Einar fikk satt inn åtte skruer i ryggen, og stag mellom disse slik at ryggvirvlene får gro i fred.

I tillegg hadde han knust den venstre ankelen, som ble operert seks dager senere. I ankelen har han også fått satt inn et dusin med skruer og tre plater.

- Jeg hadde englevakt. Ingen nerver eller organer ble ødelagt da jeg ble truffet av sekken. Jeg følte meg bare mørbanket, sier Odd-Einar videre.

Tenkte på dyra

Sjøl om kroppen hans fikk hard medfart i møtet med 800 kilo pellets, er det ikke de fysiske smertene som har vært verst etter ulykken.

- Det verste er det som foregår oppe i hodet. Du er sjølstendig næringsdrivende og har et fjøs fullt av dyr. Du har ansvaret for at dyra blir tatt vare på. Det er en hodepine når du må ligge i ei sykeseng og administrere drifta av gården.

- Hvis jeg ikke hadde vært del av en avløserring, vet jeg ikke hvordan det skulle ha gått. Jeg kommer nok til å bli ekstra opptatt av å finne systemer som gjør arbeidet mindre risikofylt framover, holder Odd-Einar Hjortnæs fram.

Han viser til at helsa er den viktigste innsatsfaktoren på et gårdsbruk.

Pleie og rehabilitering

Odd-Einar Hjortnæs lå på Ullevål i to uker. Deretter kom han til Fram helserehabilitering i Bærum for opptrening.

- Du bare får 40 minutter med assistert trening av fysioterapeut fire dager i uka, og så bruker de nesten halve tiden på å preke. Dette er helt greit i forhold til gamle mennesker, som det er flest av på dette stedet. For min egen del ville jeg foretrukket assistert trening hver eneste dag, sier Odd-Einar Hjortnæs.

Han kan etter hvert belaste foten med 30 kilo, og regner med å kunne kaste krykkene uti august en gang.

Til tross for et rehabiliteringsopplegg med vel mye prat, gir Odd-Einar Hjortnæs stor ros til helsevesenet.

- Det er proffe folk i den norske helsetjenesten. Måten jeg har blitt behandlet på, har forsterket engasjementet mitt for et sterkt offentlig helsevesen. Som regel er det bare det negative som kommer fram i media, forteller Odd-Einar.

Kritisk til velferdsordningene

Men Odd-Einar Hjortnæs er ikke like imponert over velferdsordningene for bøndene i dette landet.

- Asker kommune har fortsatt en landbruksvikar, men de nektet vedkommende å komme hit fordi de fryktet et farlig arbeidsmiljø. Landbruksvikaren kan ikke settes inn før Arbeidstilsynet har vært på gården og vurdert forholdene, fikk jeg beskjed om, forteller han og fortsetter:

- Hvis dette er måten landbruksvikarordningen skal praktiseres på, kan vi like godt avvikle ordningen og bruke pengene til avløsertilskudd direkte til bøndene. Det er jo ikke sånn at kyrne mine kan vente på stell og fôring i en hel måned!

Takket hans egen avløserring, har det allikevel gått rundt.

Etterlyser evaluering

- Heller ikke Norske Landbrukstjenester Akershus hadde noen som kunne fylle min plass på kort varsel, selv om de har fått tilskuddsmidlene som tidligere gikk til kommunene. Jeg håper denne reformen blir gjennomgått av avtalepartene, for å se om det har bedret tilgangen på krisehjelp til den norske bonden, framholder Odd-Einar Hjortnæs.

- Det blir håpløst når du fra sykesenga skal måtte organisere et møte med Landbrukets HMS-tjeneste, Landbrukskontoret i Asker og Bærum og landbruksvikaren, pluss min far, for å få kommunen til å si hva som egentlig er farlig på gården her. Men vi fikk i stand et møte til slutt, hvor det ble enighet om at det ikke var noen konkrete farer knyttet til fjøset. Dette skjedde først tre uker etter ulykken, og jeg føler at det har vært uvilje og trenering hele veien. En måned etter ulykken var landbruksvikaren fra kommunen på plass i fjøset.

- Jeg hadde flaks som er med i den nevnte avløserringen sammen med to andre bønder. De har raust latt meg bruke avløseren. Ellers ville jeg vært nødt til å ringe Nortura med én gang og bedt dem komme og hente dyra.