Mens en normal svensk planteskole leverer 40-50 millioner
granplanter i løpet av et år, tar det norske markedet i mot 3,5
millioner fra Sønsterud planteskole i Åsnes i Hedmark. Det kunne
vært flere om daglig leder Ole Ivar Pedersen hadde fått
bestemme.
- Vår kapasitet er 6,5-7 millioner. Plantene er klare,
arbeidsstokken som skal plante er klar, og pengene står klare på
skogfond. Alle er enige om at det må plantes mer, men så var det
dette med overgangen fra ord til handling, da. Betyr ikke skogen
nok økonomisk for deg, blir det aldri plantet, sier Pedersen.
Arv av hogstfelt
Den norske skogeiendomsstrukturen bidrar til at det ikke betyr
mye økonomisk. De store, aktive skogeierne gjør det de skal, mener
Pedersen. Annerledes er det med de mange små skogeierne, med helt
andre yrker, som ikke har noe forhold til eiendommen sin.
- Det vil si: De har et forhold til skogen sin, men det
forholdet går veldig ofte ut på at barna skal arve skog, og da vil
de ikke hogge, uansett hvor hogstmoden skogen er. De vil ikke at
etterkommerne skal overta et hogstfelt, men slike holdninger
indikerer at de små skogeierne må få et langsiktig perspektiv på
skogeiendommen sin, sier Pedersen.
- Holdningen blant en del eldre, de som er av den gamle skolen,
er at skogen skal stå. Hvis du hogger, er det et tegn på at du har
fått dårlig råd. Det kan virke som at det er viktig å opprettholde
en slags fasade, og den holdningen henger dessverre igjen, sier
Knut Arne Gjems, styremedlem i Skogselskapet i Hedmark, som eier 85
prosent av planteskolen.
Mer aktivitet
Om ikke småskogeierne blir mer aktive, kreves det et
kjempemakeskifte, slik at det blir færre og større skogeiere som
har et mer bevisst og aktivt forhold til skogen, mener
Pedersen.
- Vi har en eiendomsstruktur fra 1800-tallet, den gang
du kunne leve av 30 mål med jord og 100 med skog. I dag oppfattes
en slik eiendom som plunder og heft. Men for skogens del er det
egentlig fint lite plunder. Å plante er ikke krevende for den
passive skogeier, mener han.
Om skogeieren kjøper direkte fra planteskolen, koster ei
granplante 1,85 kroner, og normalt planter man 200-230 planter per
mål. Sju til ni år senere er det tid for avstandsregulering, og
etter 30-35 år førstegangstynning.
Svensk robotsortering
Sønsterud planteskole sysselsetter 7,5 årsverk. 97 prosent av
produksjonen er granplanter. Resten er furu- og løvtrær.
Frøene kjøper de fra Skogfrøverket, og en kilo vare derfra gir
180.000 frø. I juni sås det 330.000 frø om dagen i brett i
veksthus. Etter 7-10 dager er de blitt grønne, og i november settes
plantene ut på friland. I oktober påfølgende år blir de pakket og
solgt.
- Av 100 innsådde frø sitter vi igjen med 75 prosent som kan
brukes, og alt som leveres sorteres for hånd. På Østlandet må vi
tilpasse de svenske produsentene, og der sorteres plantene med
roboter, som sorterer kun etter høyde. Vi ser på flere egenskaper.
Når svenske planteskoler selger 135 planter, sender de regning på
100 ettersom den som skal plante får oppgaven med å sortere vekk de
35 som ikke er gode nok. Men uansett planter svenskene 400
millioner planter hvert år, sier Pedersen.
Unnlater å forynge
På konferansen Skog og Tre i juni kom landbruks- og matminister
Lars Peder Brekk med ønske om en fordobling av planteinnsatsen.
Han varsler tettere oppfølging av skogeiere som ikke følger sine
lovpålagte oppgaver om å legge til rette for en ny generasjon etter
hogst.
- Foryngelsesfeltkontrollen har i flere år vist at om
lag 40 prosent av foryngelsesarealet har underoptimal tetthet.
Aktivitetsstatistikken fra skogfondsregnskapet til den enkelte
skogeiendom, viser også misforhold mellom nivået på granavvirkning
og etterfølgende planteaktivitet, sa Brekk i sitt
foredrag,
Han viste også til at han er blitt informert om at flere enn
tidligere antatt unnlater å forynge hogstfelt.
- Eksempelvis har 1800 skogeiere avvirket mer enn 500
kubikkmeter gran i perioden 2006-2007 uten at det er registrert
etterfølgende planting. Samlet volum av denne avvirkningen utgjør
1,5 millioner kubikkmeter grantømmer. Det er grunn til å tro at
dette omfatter betydelige arealer med forsømt planting som er i
strid med foryngelsesplikten, sa Brekk.
Pedersen og Gjems mener at mange miljøvernorganisasjoner har
misforstått miljøaspektet ved skog.
- Binding av CO2 skjer ikke gjennom vern, det skjer gjennom
aktivt skogbruk. Det er skog i vekst som binder CO2, ikke 100 år
gammel granskog, sier Gjems.
- Og i Norge hogger vi mindre enn 50 prosent av
tilveksten. Å plante mer er viktig med hensyn til både verdiskaping
og miljø, sier Pedersen.
For å øke planteaktiviteten tror de to at kommunenes og
skogeierforeningenes skogbruksleder er nøkkelen. Men da må disse få
tilstrekkelig med ressurser.
- De har en avgjørende rolle som kunnskapsformidlere. Men de
skulle hatt tid og mulighet til å informere også de små skogeierne,
med konkrete eksempler på regnestykker og effekt av både hogst og
planting, sier Pedersen.
Planteskolene vil også bidra, og nå har de fem planteskolene på
Østlandet gått samme i ei arbeidsgruppe med mål om økt
planting.
A NATUREZA NOS DA DE GRAÇA E NÓS DESTRUIMOS. www.queimadasurbanas.bmd.br
Krever milliarder fra Monsanto