Er leie av skogplanting for halv maskin

Mens en normal svensk planteskole leverer 40-50 millioner granplanter i løpet av et år, tar det norske markedet i mot 3,5 millioner fra Sønsterud planteskole i Åsnes i Hedmark. Det kunne vært flere om daglig leder Ole Ivar Pedersen hadde fått bestemme.

- Vår kapasitet er 6,5-7 millioner. Plantene er klare, arbeidsstokken som skal plante er klar, og pengene står klare på skogfond. Alle er enige om at det må plantes mer, men så var det dette med overgangen fra ord til handling, da. Betyr ikke skogen nok økonomisk for deg, blir det aldri plantet, sier Pedersen.

Arv av hogstfelt

Den norske skogeiendomsstrukturen bidrar til at det ikke betyr mye økonomisk. De store, aktive skogeierne gjør det de skal, mener Pedersen. Annerledes er det med de mange små skogeierne, med helt andre yrker, som ikke har noe forhold til eiendommen sin.

- Det vil si: De har et forhold til skogen sin, men det forholdet går veldig ofte ut på at barna skal arve skog, og da vil de ikke hogge, uansett hvor hogstmoden skogen er. De vil ikke at etterkommerne skal overta et hogstfelt, men slike holdninger indikerer at de små skogeierne må få et langsiktig perspektiv på skogeiendommen sin, sier Pedersen.

- Holdningen blant en del eldre, de som er av den gamle skolen, er at skogen skal stå. Hvis du hogger, er det et tegn på at du har fått dårlig råd. Det kan virke som at det er viktig å opprettholde en slags fasade, og den holdningen henger dessverre igjen, sier Knut Arne Gjems, styremedlem i Skogselskapet i Hedmark, som eier 85 prosent av planteskolen.

Mer aktivitet

Om ikke småskogeierne blir mer aktive, kreves det et kjempemakeskifte, slik at det blir færre og større skogeiere som har et mer bevisst og aktivt forhold til skogen, mener Pedersen.

- Vi har en eiendomsstruktur fra 1800-tallet, den gang du kunne leve av 30 mål med jord og 100 med skog. I dag oppfattes en slik eiendom som plunder og heft. Men for skogens del er det egentlig fint lite plunder. Å plante er ikke krevende for den passive skogeier, mener han.

Om skogeieren kjøper direkte fra planteskolen, koster ei granplante 1,85 kroner, og normalt planter man 200-230 planter per mål. Sju til ni år senere er det tid for avstandsregulering, og etter 30-35 år førstegangstynning.

Svensk robotsortering

Sønsterud planteskole sysselsetter 7,5 årsverk. 97 prosent av produksjonen er granplanter. Resten er furu- og løvtrær.

Frøene kjøper de fra Skogfrøverket, og en kilo vare derfra gir 180.000 frø. I juni sås det 330.000 frø om dagen i brett i veksthus. Etter 7-10 dager er de blitt grønne, og i november settes plantene ut på friland. I oktober påfølgende år blir de pakket og solgt.

- Av 100 innsådde frø sitter vi igjen med 75 prosent som kan brukes, og alt som leveres sorteres for hånd. På Østlandet må vi tilpasse de svenske produsentene, og der sorteres plantene med roboter, som sorterer kun etter høyde. Vi ser på flere egenskaper. Når svenske planteskoler selger 135 planter, sender de regning på 100 ettersom den som skal plante får oppgaven med å sortere vekk de 35 som ikke er gode nok. Men uansett planter svenskene 400 millioner planter hvert år, sier Pedersen.

Unnlater å forynge

På konferansen Skog og Tre i juni kom landbruks- og matminister Lars Peder Brekk med ønske om en fordobling av planteinnsatsen.

Han varsler tettere oppfølging av skogeiere som ikke følger sine lovpålagte oppgaver om å legge til rette for en ny generasjon etter hogst.

- Foryngelsesfeltkontrollen har i flere år vist at om lag 40 prosent av foryngelsesarealet har underoptimal tetthet. Aktivitetsstatistikken fra skogfondsregnskapet til den enkelte skogeiendom, viser også misforhold mellom nivået på granavvirkning og etterfølgende planteaktivitet, sa Brekk i sitt foredrag,

Han viste også til at han er blitt informert om at flere enn tidligere antatt unnlater å forynge hogstfelt.

- Eksempelvis har 1800 skogeiere avvirket mer enn 500 kubikkmeter gran i perioden 2006-2007 uten at det er registrert etterfølgende planting. Samlet volum av denne avvirkningen utgjør 1,5 millioner kubikkmeter grantømmer. Det er grunn til å tro at dette omfatter betydelige arealer med forsømt planting som er i strid med foryngelsesplikten, sa Brekk.

Pedersen og Gjems mener at mange miljøvernorganisasjoner har misforstått miljøaspektet ved skog.

- Binding av CO2 skjer ikke gjennom vern, det skjer gjennom aktivt skogbruk. Det er skog i vekst som binder CO2, ikke 100 år gammel granskog, sier Gjems.

- Og i Norge hogger vi mindre enn 50 prosent av tilveksten. Å plante mer er viktig med hensyn til både verdiskaping og miljø, sier Pedersen.

For å øke planteaktiviteten tror de to at kommunenes og skogeierforeningenes skogbruksleder er nøkkelen. Men da må disse få tilstrekkelig med ressurser.

- De har en avgjørende rolle som kunnskapsformidlere. Men de skulle hatt tid og mulighet til å informere også de små skogeierne, med konkrete eksempler på regnestykker og effekt av både hogst og planting, sier Pedersen.

Planteskolene vil også bidra, og nå har de fem planteskolene på Østlandet gått samme i ei arbeidsgruppe med mål om økt planting.