Tjener stadig mer på tilleggsnæringer

Husholdningene i landbruket tjener mindre på tradisjonell gardsdrift. Av den samlede inntekten til bøndene er jordbrukets bidrag redusert fra 49 til 40 prosent fra 1998 til 2008, i følge en ny rapport fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.

Mange tjener litt

Først og fremst er lønn og pensjoner bondefamiliens viktigste ekstrainntekt ved siden av jordbruksproduksjon.

Inntektene fra tilleggsnæringer har også gått opp, men det er ikke mange som henter store penger herfra. I det store og hele utgjør en beskjeden del av de samlede inntektene.

Fra 1998 til 2008 økte andelen fra fem til sju prosent av samlede inntekter, og samme tendens vises over hele landet.

Det er likevel mange som henter noen ekstra kroner. I 2008 hadde 54 prosent av norske gardsbruk en omsetning på mer enn 20.000 kroner fra tilleggsnæringer.

Høyere timebetaling

De timene som brukes på tilleggsnæringer er derimot ofte vel anvendt. Det kan se ut som det for mange er mer lønnsomt å satse her, enn å jobbe mer med den tradisjonelle gardsdrifta.

Når lønnsomheten i det tradisjonelt jordbruk skal sammenliknes med tilleggsnæringene, er det bare vedproduksjon som har en lavere lønnsevne per time.

I 2008 ga både maskinkjøring, Inn på tunet og annen tjenesteyting mer enn dobbelt så høy timelønn som jordbruksdrift.

Både maskinkjøring og Inn på tunet har hatt økt inntjening fra 2004 til 2008, og ga i 2008 litt over 200 kroner timen.

Ingen "lønnsøkning"

Jordbruket har stått stille i denne perioden, med en gjennomsnittlig timebetaling for bonden på under 100 kroner timen.

Turisme er en tilleggsnæring som utmerker seg med høy timebruk for de brukene som driver med det. Det bidrar samtidig med et godt driftsoverskudd per bruk.