Store avlingsskader i Troms

- Jevnt over er årets avlinger svært dårlige i år, sier leder i Troms Bondelag, Asgeir Slåttnes, til Bondebladet. Sjøl kommer han til å mangle 30 prosent av eget vinterfôr, men mange er mye verre stilt. Flere steder, som for eksempel i Bardu, er det bønder som taper mellom 80 og 90 prosent.

Overvintringsskader, sen vår, regn og høsting tre uker på etterskudd, gjør at Slåttnes frykter at bøndene i Troms i gjennomsnitt vil mangle 50 prosent av vinterforet.

- Våren og sommeren 2010 er den verste på 42 år, ifølge Slåttnes. I 1968 var det også stor avlingssvikt i Troms.

Spirene og gjødsla vaskes vekk

På hans egen gård på Kvaløya har 30 prosent av arealet store overvintringsskader. Resten av arealet gir dårlige avlinger på grunn av en sein, kald og våt vår og forsommer.

- Det skadede arealet er pløyd, men det kunne ikke sås fordi telen ikke hadde gått. Mai og juni var kalde og våte måneder, så vi fikk ikke sådd før i begynnelsen av juli - en måned for sent. Jorda er mettet av vann, slik at det blir kjøreskader på den, og enda verre: De små spirene vaskes vekk sammen med gjødsla som er kjørt på, sier Asgeir Slåttnes.

Han har etter dette klart å få leie 100 mål jord som har gått ut av produksjon. I tillegg må han og de andre rammede bøndene kompensere manglende vinterfôr med kraftfôr og innkjøp av grovfôr.

- Nå er vi i gang med slåtten, tre uker for sent, og det fortsetter å regne. Det betyr at det blir lite ettervekst å beite på for dyra utover høsten - noe som igjen fører til at vi trenger mer fôr enn vanlig, forteller Slåttnes.

Frykter nedslakting

Asgeir Slåttnes frykter at mange bønder ser seg nødt til å slakte dyr som ikke er slaktemodne og redusere tallet på melkekyr. Flere snakker også om å avvikle helt.

- Økonomien i landbruket er blitt så dårlig at vi ikke tåler en situasjon som den vi opplever i år. Det er selvsagt varierende forhold sett fylket under ett, men mange er veldig bekymret. Jeg får telefoner fra bønder som ikke forstår hvordan de skal klare å håndtere situasjonen, sier Asgeir Slåttnes.

Store kostnader

Det finnes erstatningsordninger, men egenandelen er 30 prosent av totalarealet. I Nord-Norge har folk bare én avling. Hvis de da for eksempel har 600 mål, så må de sjøl bekoste innkjøp av fôr som tilsvarer 180 mål.

- Dersom en bonde skal kjøpe 200 rundballer fra Trøndelag til 300-400 kroner stykket, så vil dette bety tre lass som skal fraktes til Troms for 25.000 kroner per lass. Du får nemlig 50-60 rundballer på ett lass. Dette vil si 75.000 kroner i frakt, pluss kostnadene for rundballene. Da blir det fort store kostnader på egenandelen, og bøndene har ikke økonomi til dette, framholder Slåttnes.

Det er ingen refusjonsordninger når det gjelder fraktkostnadene.

Ønsker et krisefond

Den eneste utveien, slik Asgeir Slåttnes ser det, er at Staten oppretter et fond til innkjøp av fôr med minimale egenandeler som berger dyra gjennom kommende vinter.

- Noen trenger litt hjelp, andre trenger mye. Et krisefond er det eneste som kan redde landbruket i Troms, slår Slåttnes fast.

Troms Bondelag har sendt brev om situasjonen både til Landbruks- og matdepartementet og til Norges Bondelag.

Leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, er også bekymret for situasjonen.

- Vi følger situasjonen og holder kontakt med Troms Bondelag. Vi har også kontakt med Landbruks- og matdepartementet, og skal bistå det vi kan for å hjelpe bøndene i Troms, sier Nils T. Bjørke.