Mot normalt i Norsk Gartnerforbund

Jon Lauritzen begrunner uttrykket med at Gartnerforbundet er som humla - ut fra aerodynamiske lover har den visstnok for lite vingespenn til at den skulle kunne fly, men den vet det ikke, og gjør det lell.

Sjøl om verdiskapinga er stor, er yrkesgruppa liten og den har aldri kunnet legge kjøttvekta bak sine krav. Forbundet består av sjølstendige næringsdrivende som i viss utstrekning konkurrerer med hverandre. Og medlemmene driver i en stadig hardere konkurranseutsatt frilands- og veksthusproduksjon under norske forhold som gjør det nærmest naturstridig at forbundet har overlevd i 100 år og passerer milepælen i livsfrisk form.

Lauritzen synes det har gjort Gartnerforbundet til en interessant å bli kjent med.

- En skikkelig spennende organisasjon, sier han.

Forfatteren understreker at han har fått lage sin historieframstilling uten påholden penn eller føringer fra forbundsledelsen. (Dog har ledelse og administrasjon bidratt med innspill og assistanse.)

Journalistisk beretning

Presseveteranen som før han ble pensjonist var en av Bondebladets redaktører, gir seg ikke ut for å ha skrevet noe faghistorisk verk. Han har innenfor de rammer som forelå, laget en journalistisk framstilling av hovedlinjene gjennom de hundre åra. Der har også noen av de personene som har hatt størst betydning for forbundet, også har fått plass.

Og det har ikke vært vanskelig å finne journalistiske poenger i norsk gartnerhistorie. Et paradoks er for eksempel at en av de viktigste grunnene til at forbundet ble etablert for hundre år siden, er akkurat like langt fra målet som da en startet - nemlig ønsket om et fagbrev for utøverne.

- Det er imidlertid ikke gartnernes egen skyld at saken er uløst. Myndighetene har hatt forståelse for ønsket om fagbrev, men har ikke villet særbehandle gartnerne. De har ønsket å se hele landbruket i sammenheng, og hittil har motstanden mot fagbrev vært så stor i resten av landbruket at saken er forblitt uløst. NGF har derfor foreløpig lagt den på is, og konsentrert seg om andre viktige saker, konstaterer Lauritzen.  

Jobber i det stille

Tapte saker er likevel ikke det som kjennetegner NGFs 100 år. Lauritzen, som tidligere har jobbet med mye med norsk landbruks store organisasjoner, uttaler stor respekt over hvordan Gartnerforbundet på tross av sitt lave medlemstall svært ofte har oppnådd de ønskede resultater uten høyrøstet å storme barrikadene.

Metodene har vært samarbeid, kontakt og påvirkning.

Tøffe utfordringer

Å lykkes med det videre arbeidet for politiske rammebetingelser nasjonalt og internasjonalt, er også det han vurderer som Gartnerforbundets største utfordring i framtida.

- Gartnerne er mer avhengige av internasjonale handelsregler enn det meste av norsk landbruk for øvrig. De har tradisjonelt møtt internasjonal konkurranse tidligere og hardere enn andre, og har stadig vært nødt til å rette seg etter nye spilleregler for å overleve.

 Samtidig er de smertelig klar over at de er en liten og sårbar gruppe. Da må en være ekstra smart for å klare seg i slagsmål og drakamper, sier jubileumsbokas forfatter.