Seterlandet i sin fagreste skrud

Etter dager preget av tradisjonsmatpresentasjon samt husflid og håndverk, hadde de kreative arrangørene invitert til en skikkelig bryllupsdag på Sveivangen. Det var dette bryllupet alle ventet på, etter å ha inntatt føde for både kropp og sinn.

Kulokk og mjuke lurtoner

Dette var ikke noe «liksombryllup», men et ekte bondebryllup med innleid prest fra nabobygda og en mesterlig regi for hele opplegget. Det ble virkelig en gedigen festseanse, med flere hundre tilreisende seterentusiaster som omkranset et vakkert dekorert alter i tverrveggen på seterstua.

Denne dagen hadde alle seterlivets festlementer i seg - og enda noen til:

Gjestene ble ønsket velkommen med kulokk og mjuke lurtoner, et seterfølge med ku, kløvhest og kjerrer kom til setervangen og på forhånd hadde en håndfull veteranbiler stilt seg opp i utkanten av festplassen. Dermed var gamle dagers tidsbilde på plass.

Bygdas egen veterankåsør Ola Jonsmoen kom med en velformulert kjærlighetserklæring til budeia og seterlivet i sin alminnelighet:

- Alle er glade i budeia, enten man er bymann eller bonde. Ikke minst våre malere har hatt et entusiastisk forhold til budeia - dette vesen som greier å være gjestfri sjøl om hun har det travelt. La oss være stolt av budeiene, og også rose oss sjøl som bygdemennesker og det vi står for, oppfordret kåsøren. Han hadde sjøl praksis som «setergubbe» sammen med sin egen mor fra han var sju år gammel ...

Høy bunadsfaktor

 Inntoget til bryllupet ble preget av bunader og et titall ekvipasjer, trukket av staselige dølehester. Det var

Nord-Østerdal dølehestlag som stilte hesteskyssene. Gjennom samarbeidet med Hesteriket og Stjernerittet preget hestefolket i stor grad seterdagene.

Først i prosesjonen kom selvsagt brura, Inger Os, sittende høyt til hest i sin Grafferbunad. Hesten ble stødig leid av rørosingen Rune Randen i vakker rødtrøye.

Etter at brura hadde fått gjort sine æresrunder kom brudgommen, Bjarne Måntrøen, i Alvdals-bunad, på sin dølehest.

Dermed kunne parets vel ett hundre ordinære gjester og en fullsatt setervang ønske brudeparet velkommen.

Det var en godt planlagt regi på setervangen, med nok plass til både vogner, hester og det store antall frammøtte.

 Teknikk som fungerte

 Store seterstevner er ofte imponerende, men høyttalerteknikken har gjerne en tendens til å svikte. Det var ikke tilfellet på Sveivangen, og det var godt. Hele seterstevnet, også forut for selve bryllupsseremonien, var preget av vakker sang og musikk.

Gruppa Frak, med Gro Kjelleberg Solli, hadde en sentral plass, med opplivende musikk og sang gjennom hele programmet. Pols og reinlender hørte naturligvis med og flere prøvde dansefoten på glatte grasbakken. Vi tipper ellers at mange ble blanke i blikket da bruremarsj fra Valsøyfjord og Lidarende ble framført under vielsesseremonien. Gro Kjelleberg Solli framførte også klokkerent «Som den gylne sol frembryter».

Da Tynset-prest Anne-Inger Lunner vel hadde fullført vielsesritualet, tok den staute telemarkingen og smeden Øivind Klausen over. Han sørget for å smi paret i hymens lenker. Lenkene skal være passelig lange for å gi et par en individuell frihet, men ikke så lange at det samme paret glir fra hverandre. Klausen har reist land og strand rundt og så langt og smidd om lag 70 par sammen på denne måten. Denne skikken skal ha røtter helt tilbake til vikingtida. Les mer i NESTE NUMMER av Bondebladet.