Radiobjeller reduserer ikke tap av sau til rovdyr

Dette sier Jan Aarskog, som driver lammekjøttproduksjon basert på 240 vinterfôra søyer på Veldre i Ringsaker kommune i Hedmark. I tillegg steller han en buskap på 100 vinterfôra søyer.

Jan Aarskog er med i Ringsaker beitelag, og dette er tredje sommeren at 20 bønder i dette beitelaget bruker radiobjeller på sau.

- Det begynte som et forsøk på forebygging mot rovdyrskader. Vi har et bjørnebelte i utmarka her i kommunen, og har mistet om lag 11 prosent av sauene våre de siste åra. Det vil si snaut 100 dyr hver sommer, sier Jan Aarskog.

Ringsaker beitelag er med på et prosjekt i regi av Statens landbruksforvaltning. Beitelaget fikk tilskudd til innkjøp av radiobjeller og leier dem så ut til bøndene som er med i laget.

- Vi betaler 100 kroner i leie per bjelle, og vi har radiobjeller på 30 prosent av flokken, framholder Aarskog.

Hjelper ikke

- Vi hadde håpet at radiobjeller skulle være til nytte når det gjaldt å hindre rovdyrskader. I det siste jordbruksoppgjøret ble det jo også for første gang bevilget midler til kjøp av radiobjeller. Dessverre konstaterer vi at det ikke hjelper. Radiobjellene har ikke redusert tapet, sier Jan Aarskog.

Sjøl har han tapt 17 sauer som han vet om til nå i år. I tillegg ser det ut til å mangle vel 30 lam som ikke er funnet. Disse har gått til ulven.

- Den tok først 39 sauer i en flokk i Ringsaker bare i løpet av én natt. Deretter gikk den innom min flokk, og så over til Oppland fylke hvor den etter skade her også ble skutt, forteller Aarskog.

- Vi kommer rett og slett i etterkant. Radiobjellene virker nemlig slik at du får en melding dersom dyret ligger helt stille i tre timer. Da indikerer det at dyret er dødt. Men skaden har jo allerede skjedd, og rovdyret kan ta andre dyr i løpet av de tre timene som går før vi får melding om det første dyret, sier Jan Aarskog.

- Men, understreker han, vi oppdager selvsagt skadene raskere med radiobjeller enn vi ellers ville ha gjort - og kan komme til stedet og se over resten av saueflokken og avlive skadde dyr.

Ringsakerfjellet ligger i såkalt grønn sone, der beitedyra er prioritert. Derfor får man også jakttillatelse på rovdyr som ferdes i området.

- De klarte å felle en bjørn 17. august i fjor. Da var det helt slutt på skadene dét året, men den hadde gjort voldsomme skader på forhånd. I vårt sankelag tok den 25 søyer på to netter etter hverandre, forteller Jan Aarskog.

Dette går ut over tilveksten på lamma, som mister mora tidlig - og det fører til betydelige økonomisk tap og mye ekstraarbeid for produsentene.

Grotesk

Bjørnen tar helst søyene, fordi den omtrent bare forsyner seg av jur og brystfett. Resten lar den bli liggende.

- Derfor hender det vi finner levende søyer med oppspiste jur og brystfett, og det er en grotesk opplevelse, sier Aarskog.

En utfordring er også at bjørnen ofte legger byttet sitt på ryggen for å spise jur og brystfett. Da blir sendere liggende opp-ned og fungerer ikke.

Den funker heller ikke i områder med dårlig dekning. Det kreves nemlig mobildekning eller en sentral basestasjon hvis radiobjellene skal fungere.

Som følge av dette mistet Ringsaker beitelag i fjor ti radiobjeller der verken sau eller bjelle kom til rette.

- En annen sak er at sauene også kan sove i tre timer uten å bevege hodet. Da rykker bøndene ut til beiteområdet til ingen nytte, sier Aarskog.

Finner flere døde dyr

- Vår er faring er at radiobjeller ikke virker tapsreduserende, men at vi likevel kan ha nytte av dem fordi de gir en grei indikasjon på om det er normale eller unormale tilstander i beiteområdet. Vi vil dessuten finne flere døde dyr ved hjelp av radiobjellene. Det er godt å kunne finne dem, for da vet du hva som har skjedd og slipper å lete for å finne ut om de muligens lever og kanskje er skadet og pines, holder Aarskog fram.

I tillegg kan du i sankeøyemed se på PCen hvor sauene befinner seg til ethvert tidspunkt.

Styre

Radiobjellene fungerer også slik at produsentene kan styre hvor ofte dyra skal sende posisjon til PCen hjemme.

- Den kan sende signaler hvert femte minutt om du ønsker det, men sjøl har jeg hver sjette time. På den måten ser vi beitemønsteret til hver søye, altså hvordan hun utnytter beitet. I tillegg som sagt hvis dyret har ligget helt i ro i tre timer, forteller Jan Aarskog.

I beitelaget hans bruker de kun radiobjeller på søyene - men i jerveområder har flere også prøvd dem på lam. Dette fordi jerven graver ned lamma og dermed er de vanskelige å finne.

- En del nytte har radiobjellene, men det er et stykke fram før de kan brukes fullt ut, slår Jan Aarskog fast.

- Bjellene må derfor utvikles videre, slik at de gir en bedre funksjon, og samtidig bli mye billigere dersom de skal få en skikkelig utbredelse og være mer til nytte blant bønder med beitedyr, sier Jan Aarskog i Ringsaker.