Advarer mot å investere i kylling

- Jeg har ikke medlidenhet med de bøndene som har investert i kylling på de premissene som næringa har i dag. Jeg synes det er hasardiøst å investere tre til fem millioner kroner og stole på at økonomien vil bli bedre, sier kyllingprodusent Klemet Mostad i Rakkestad.

- Fem millioner kan ikke forrentes med en årlig inntekt på 300.000 kroner. Du må se på mottakerens helsetilstand. Med økonomien som har vært i Nortura, vil jeg si at det er svært risikabelt å investere, fortsetter han.

Bondefanget i investering

Sånn det har vært, har prisene økt i perioder. Det er da konsulentene kommer til gården, i følge Mostad.

- Bonden kan ikke bare stole på rådgiverne fra slakteriet. De som investerer i nytt kyllinghus, kommer ikke ut av det når bygget er satt opp. Da må de bare fortsette å produsere, og slakteriene er sikre på at de vil fortsette å ha leverandører selv om de setter ned prisene, sier han.

Mostad mener de som har bygget kyllinghus de siste årene har gjort dårliog research. Han er vant til å vurdere investeringsobjekter. Kyllingbonden har investert i andre selskaper ved siden av gardsdrifta, og vurderer hele tiden lønnsomhet og soliditet.

Mostad har vært kyllingprodusent i 23 år og har bygget opp garden fra grunnen. Hele tida har han jobbet også ved siden av.

- Jeg bygde for 600.000 kroner i 1987 og for 500.000 kroner i 1995. I tillegg har jeg hatt vedlikehold for omkring 20 øre per produsert kylling på disse årene. Nå har jeg plass til å fylle opp til øvre konsesjonsgrense som er 120.000 kylling i året, sier Mostad.

Jevn nedgang over tid

Dekningsbidraget per kylling har ikke økt i takt med byggekostnadene.

Det første året, i 1987, hadde han et dekninsbidrag (DB2) på 3,84 per kylling. Tallet er gjennomsnittlig rullerende for tolv siste måneder.

I 1997 var det samme dekningsbidraget nede i 2,34 kroner, og da kjørte han med 22 prosent reduksjon i innsettene. I 2007 lå det på 2,07 kroner.

I år har han fått 1,68 kroner, også med reduserte innsett.

- De som lurer på om det er lønnsomt å investere i kylling, kan komme til meg, sier han.

Han legger til at han i fjor måtte stå over et innsett, og det tilsvarer nettoen i produksjonen.

Bygger fortsatt

Nå er han oppgitt over at det fortsatt investeres, på tross av at det er overproduksjon.

- De som bygger nå må tenke på at de skal drive med dette i 25 år, sier han.

I følge bladet Fjørfe ble det i fjor levert innredninger og utstyr til 21 slaktekyllinghus. Ti av leveransene var til nye anlegg. I første halvår 2010 skal det leveres innredning og utstyr til seks anlegg, og tre av disse er til nye anlegg.

Dette er riktignok en nedgang fra de to foregående årene. I 2007 og første halvår i 2008 ble det levert 148 anlegg.

- De som bygger nå kan ikke ha fått riktige tall, det går jo slett ikke rundt, sier Mostad.