Unngå brann hos gjestearbeiderne

Byggebransjen hadde de alvorligste tilfellene i fjor, men landbruket slapp heller ikke unna tap av liv i brann.

Nå oppfordrer leder i Landbrukets brannvernkomité, Pål-Arne Oulie i Norges Bondelag, alle arbeidsgivere til å ta brannvernberedskapen på alvor i sine gjestearbeiderboliger.

- De fleste branner kan avverges med gjennomtenkte tiltak. La oss unngå en sommer der noen av våre gjestearbeidere mister livet i brann, sier Oulie.

Det gode eksempel

Sullestad sør for Skreia på Østre Toten er en gard der brannvernet er tatt på alvor. Her produserer Gjermund Tolpinrud og familien kål og lauk med polske ansatte. Med noe arbeidskraftformidling til andre og en del annen næringsvirksomhet i tillegg, bor det til en hver tid minst 20 polakker på garden mye av året.

Personalmedarbeider og helse-, miljø- og sikkerhetsansvarlig på Sullestad er Marek Nowotarski. Han er sjøl polakk, fast bosatt på Eina på Vestre Toten med familien sin siden 2004 og gir Bondebladet en omvisning på flytende norsk.

- De ansatte bor i to hus på garden, hvor det stort sett bare bor to personer per overnattingsrom, med atskilt kjøkken og oppholdsrom for avslapping på fritida. I fjor ble det tatt en kraftig opprustning av el-anlegg og installasjoner til 60-70 000 kroner per hus, opplyser Nowotarski.

Det er for eksempel nye mikrobølgeovner, der garantitida fortsatt gjelder og på badet lyser det nytt av vaskemaskin og tørketrommel for arbeidstøyet.

Har gjort oversetterjobb

På gardens oppslagstavler er all informasjon tospråklig på norsk og polsk.

Det høres kanskje elementært ut, men er det slett ikke.

Marek Nowotarski har arbeidet i Norge årlig siden 1999, de første åra på tre måneders kontrakter som jordbærplukker. Siden blant annet også som bygningsarbeider i Oslo. Informasjon på polsk har vært mangelvare alle steder.

- Mange polske arbeidere i Norge kan litt engelsk, men de færreste behersker norsk, og det hjelper lite om det står aldri så mange oppslag om sikkerhet og arbeidsmiljø når det ikke er noen som kan forstå dem, sier han.

El-sikkerhetsinstruks

Blant oppslagene Marek har sørget for å oversette til polsk, er for eksempel en el-sikkerhetsinstruks, laget av el-sikkerhetssinspektør Atle Grøndalen i Elsikkerhet Norge. Den inneholder ni punkter om montering og håndtering av vanlig elektrisk utstyr.

Last ned sikkerhetsinstruksen på norsk og polsk (pdf)

Punkt én er å gjøre seg kjent med sitt ansvar i forhold til el-sikkerhet og melde fra til HMS-ansvarlig om feil og skader ved det elektriske anlegget.

Deretter følger en rekke momenter som det nok syndes mye mot også av nordmenn. De handler om aldri å gå fra elektrisk utstyr, å trekke ut støpsler på småapparater som ikke er i bruk, bruke av/på-bryter i stedet for stand byfunksjon, og så videre.

Siste punkt er aldri å legge opp elektriske installasjoner og anlegg uten godkjent fagbrev, og at elektriske anlegg også skal dokumenteres av registrert installasjonsvirksomhet. Dessuten påbyr oppslaget å følge oppslått branninstruks ved eventuell brann eller branntilløp.

Røyke- og alkoholforbud

Samarbeidet med Grøndalen inspirerte også til å gå et steg videre på eget initiativ. Røyking på senga kan som kjent være en vanlig brannårsak, og på Sullestad er det innført røykeforbud innendørs.

Totalforbud er det også mot bruk av alkohol i gardens bygninger. Brudd på disse reglene er i begge deler utkastelsesgrunn (dog ikke oppsigelsesgrunn).

Marek Nowotarski medgir at særlig røykeforbudet var litt kontroversielt da det ble innført midt på vinteren. Nå har det vært praktisert i fire-fem måneder, og han oppfatter det som mer allment akseptert.

- Beboerne skjønner at det er innført til deres eget beste, og det blir etterlevd, sier han.