Forsvarer retten til å høstpløye

I forrige nummer av Bondebladet anbefalte sivilingeniør Sigmund Hatløy forbud mot å spre fosforgjødsel etter 1. august. Han vil også forby høstpløying.

Les Hatløys kronikk

Det får leder Bjørn Gimming i Østfold Bondelag til å reagere.

- Når jeg leser dette, får jeg et bestemt inntrykk av at landbruket ikke gjør noe som helst. Det er jo helt feil. Hatløy trekker inn tall fra Bioforsk uten å relatere det til tiltak som gjennomføres i dag, sier Gimming.

Landbruks- og matdepartementet kunngjorde nylig at halvparten av kornarealene ikke lenger pløyes om høsten.

- Vi har gjort mye. En helt fersk rapport viser også at det vil være svært kosbart å sette inn et forbud mot høstpløying på jord som ikke er erosjonsutsatt, sier Gimming

Han vil særlig imøtegå påstanden: «Det er lønnsomt for alle å la være å høstpløye.»

- Det er kostbart både for bønder og samfunnet å droppe høstpløying. Den viktigste grunnen er at det blir store avlingstap, særlig ved direktesåing, forteller han.

Lagring koster penger

Når det gjelder husdyrgjødsel, vil Gimming til en viss grad gi Hatløy rett:

- Det er dumt å bruke husdyrgjødsel som ikke plantene har behov for. Det tror jeg næringa også ser.

- Men et problem er å få finansiert nødvendige tiltak. Jeg mener staten mer aktivt må støtte økt lagerkapasitet for husdyrgjødsel, sier han.

Noen av problemene er ikke bondens ansvar alene.

- Vi skal ikke så langt tilbake i tid hvor det ikke var lov å bygge gjødsellagre som hadde kapasitet for 12 måneder. Staten mente det ble for kostbart, forteller Gimming.

Husdyrgjødsla mer verdt

- Blir det et mer aktuelt å lagre husdyrgjødsel når prisene på kunstgjødsel stiger?

- Det har vi allerede merket. Da kunstgjødselprisene økte, gikk verdien av husdyrgjødsel opp. Flere har bygget lagre. Her jobbes det, og jeg tror de fleste bønder er enige i at vi bør bruke gjødsla i vekstsesongen. Det krever forholdsvis store investeringer, men jeg mener det er framtida, svarer Østfold-bonden.

           Si din mening om høstpløying nederst i saka

Gimming minner om at jordbruksdrift alltid vil medføre en risiko for tap av næringsstoffer.

- Vi må ikke glemme at vi driver i en værutsatt bransje. Risikoen vil aldri bli lik null.

- Når Sigmund Hatløy snakker om at fra 90 til 95 prosent av utslippene av nitrogen til vassdrag kommer fra landbruket, er ikke det så rart. Men han glemmer samtidig at det ikke er sånn over alt, og tar heller ikke hensyn til for eksempel kloakk, som går rett ut i mange elver. Fra kloakk renses bare fosfor, ikke nitrogen. I mange avløp renses det ikke i det hele tatt, sier Gimming.