En dag tidligere for hvert år

Klimaendringer er kanskje ikke det første du tenker på når du ser ut av vinduet. Der ligger trolig snøen ennå, selv om vi er over halvveis i mars. For året så langt har vært kaldt. Bikkjekaldt.

Bare sju ganger tidligere har januar og februar vært kaldere, fra år 1900 til i dag. Tørt har det også vært. Bare fire ganger siden 1900 har det vært en tørrere start på året. På Vestlandet falt faktisk bare 27 prosent av den nedbøren som er normalt i januar og februar.

Likevel handler denne artikkelen om at det har blitt varmere og våtere i Norge. For det har det. Og ifølge forskerne vil denne trenden bare øke.

Halvannet døgn tidligere

Trond Rafoss er prosjektleder for Landbruksmeteorologisk tjeneste i Bioforsk. De har målestasjoner 80 steder i Norge, der det ved de fleste måles både lufttemperatur og jordtemperatur. Målingene ved de første stasjonene har foregått siden 1987. Og de viser at våren kommer tidligere og tidligere hit til landet.

Variasjonene er store fra år til år, men trenden over tid er likevel klar.

- Våren har kommet et og et halvt døgn tidligere for hvert år i denne perioden, forteller Rafoss.

«Vår» er her definert som fem døgn på rad der middeltemperaturen er over fem grader.

Dramatisk

- Det høres dramatisk ut. Hvis man ganger det opp med 20 år, blir det 30 dager. Men siden først på nittitallet og framover er det det som er trenden, forteller Rafoss.

Jordmålingene er noe mer konservative, forteller han. De er blant annet mindre utsatt for «falsk vår», at det kommer en tidlig mildværsperiode uten at det virkelig er blitt vår.

Jordtemperaturen på ti og 20 centimeters dyp viser at våren kommer henholdsvis 1,0 og 0,8 døgn tidligere per år.

Over 0,4 grader per tiår

- For Norge som helhet har temperaturen økt cirka 0,9 grader siden 1900. Det er ganske mye. Det er litt mer enn økningen globalt, forteller Eirik Førland, klimadirektør ved Meteorologisk institutt.

Temperaturøkningen har ikke kommet jevnt og trutt. På starten av 1900-tallet var det en varm periode, som kulminerte på 1930-tallet. Så kom en periode med nedkjøling til 1960-tallet, og deretter oppvarmingen til dagens nivå.

Temperaturøkningen siden 1965 har vært over 0,4 grader per tiår.

- Det vi har sett kan ikke forklares bare med naturlige svingninger. Det er en betydelig del som skyldes klimagasser. Men hvor stor andelen er, er vanskelig å si, forteller Eirik Førland.

20 prosent mer nedbør

Det har ikke bare blitt varmere, det har også blitt våtere de siste tiårene.

- Vi har hatt en veldig tydelig utvikling i Norge de siste 30-40 årene: Nedbørsmengden har steget ganske mye. Det er snakk om en klimaendring, sier Asbjørn Aaheim, forskningsleder ved Cicero, Senter for klimaforskning.

For Fastlands-Norge har årsnedbøren økt med nesten 20 prosent siden år 1900. Økningen har vært spesielt stor fra slutten av 70-tallet.

 Agronomien endrer seg

  - De som blir bønder nå, kan ikke gjøre som far og bestefar. For det blir et annet vær, sier Lillian Øygarden, forskningsleder i Bioforsk.

 - Nedbørsmengden, temperaturen og vekstsesongens lengde endrer seg. Det gir nye muligheter. Men vi må endre den agronomiske praksisen, det er det viktig å være klar over. Bøndene vil få andre råd. Alt som har med agronomi å gjøre, blir annerledes. Hele forskningen må få et nytt fokus, sier Øygarden.

Nyttig kunnskap

Ifølge klimaforskere vil været bli enda varmere, våtere og villere.

- Ekstremvær kan gi store skader. Det har vi allerede opplevd. Hvis det blir mer ekstremvær, er det viktig å jobbe med alternativer nå. Vi vil uansett ha nytte av å lære om endret jordarbeiding, husdyrgjødsel og så videre. Klimaet er bare et ekstra argument, sier Lillian Øygarden ved Bioforsk.