Høyere priser for gjeve gardsbruk

Attraktive landbrukseiendommer i bynære bygder og andre strøk med høye boligpriser kan bli en million kroner dyrere på et blunk etter at de nye reglene ble innført i andre del av februar.

Det er den øvre grensa for elementet boverdi som i ett jafs er hevet fra 500 000 til 1,5 millioner kroner. Bakgrunnen fra myndighetene er ønsket om en markedstilpasning som fanger opp noe av de regionale forskjellene i boligprisene her i landet.

Dette gjør det altså mulig for kommuner som vil, å heve kostnadsramma med opptil en million for de konsesjonsbelagte landbrukseiendommene som kommer ut på salg.

Støtte fra Aanesland

I Dagens Næringsliv har professor Norman Aanesland kommentert reformen som positiv. Han tror at høyere priser kanskje kan stimulere rekrutteringa til landbruket fordi det vil gjøre det mer attraktivt for den eldre generasjon å selge eiendommene, slik at yngre og mer dynamiske krefter slipper til.

Den nå 76-årige UMB-professoren er kjent som en motstander av prisreguleringene på landbrukseiendom, og han forfekter fortsatt at dette er en gammeldags og forfeilet politikk. Aanesland mener dette har gitt passivisering i distriktene og ført til at gamle enker og dødsbo er blitt sittende med mye eiendom uten å investere - for ikke å tape noe når det en gang i framtida kommer til et salg. Nå sier han til DN at det er bedre å la byfolk overta eiendommene til fritidsbolig.

- De vil bruke penger i bygda og etterspørre tjenester som kan gi lokale ringvirkninger, hevder han.

Jorda tror professoren vil bli utleid til de aktive gardbrukerne som er igjen i bygda uansett, som før.

- For stor dose

Bondelagets andre nestleder, Brita Skallerud, følger bare Aaneslands argumentasjon et stykke på veg.

- En viss oppjustering etter markedet kan være realistisk, men her er doseringa feil. Det er langt fra 500 000 til en og en halv million, sier hun.

 Skallerud, som bor på Kløfta med førstehånds kjennskap til prisnivået på Oslo-nære Romerike, er urolig for virkningene reformen vil ha for landbruket i Akershus og andre attraktive pressområder rundt de sentrale byene.

 - Prisnivået er høyt fra før. Nå vil det kunne bli enda høyere, og det gagner bare velstående grupper som er ute etter en landbrukseiendom å bo på og kanskje et sted å ha ridehestene sine. Dette er oftest ikke folk som er opptatt av å bruke eiendommen til å drive jordbruk, sier hun.

Heltidsbondens død?

Og skulle det komme en kjøper som vil drive jordbruk, spår Skallerud at den økte boverdiramma gjør det enda vanskeligere å tjene inn kostnadene med inntekt fra vanlig gardsdrift.

- En skal jo ikke bare betale dyrt for eiendommen; etterpå må en nykommer gjerne også investere tungt for å få driftsapparatet på fote. Med de prisene vi har på våre produkter, blir dette en skvis som ikke går i hop. Hvor skal pengene komme fra? Må en ha inntekter utenom for å drive en gard? Skal det ikke være mulig å være heltidsbonde i sentrale strøk? Det er ikke slike tilstander vi trenger her i landet nå. Slik verden ser ut, trengs det folk som kan leve av å produsere mat, sier Bondelagets nestleder.