Å bruke kalvegjømmene til det de var tenkt for, er noe Svein Meldieseth på Rena bare kan glemme.

Inne i det 2200 kvadratmeter store kaldfjøset har issvuller bygd seg opp langs veggen der kalvegjømmene skulle vært. På utsiden står istappene fra taket og ned i bakken. På avstand ser det ut som et fjøs med is som byggemateriale.

Bygger for framtida

Inne ligger rimfrosten langs stålveggene og portene må hakkes løs for å kunne åpnes. Kulda har også medført problemer med gjødselbehandlingen, uten at det kan tilskrives ventilasjonsproblemer.

- Jeg og kona Marit har i samråd med sønnen Helge, som vil fortsette å drive med ku, valgt å bygge nytt fjøs for å gjøre gården attraktiv for neste generasjon. Dyretallet er økt fra 80 til 300 kjøttfe, sier Meldieseth.

ISVEGG: Istappene på utsiden av fjøset til Svein Meldieseth er så massive at de knapt kan kalles "tapper".

Han mener problemene skyldes feil beregning av ventilasjonen, og han er mildt sagt misfornøyd med jobben firmaet Sag Handel AS ved Tore Sauthon i Nesbyen har gjort med reisingen av fjøset, også med hensyn til andre forhold.

- Blant annet krever Sag Handel prispåslag og vintertillegg seks måneder etter at bygningen er reist, sier Meldieseth.

Partene har møttes i retten, og i januar ble det gjort et forlik i Hallingdal tingrett. Forliket omhandler flere ulike momenter, men ventilasjonsproblemene og den massive ismengden som kler fasadene på fjøset, illustrerer hvor viktig rett ventilasjon er når en bygger kaldfjøs.

Mangler tegninger

Første spadetaket ble tatt i september 2008, og det var altså Sag Handel AS som fikk jobben.

- Isdannelsen skyldes dårlig beregning av ventilasjon. Jeg har lenge bedt om å få se beregningene, men har aldri fått dem. Tegninger av huset har jeg til dags dato ikke fått, og da er det ikke så greit å få gjennomslag for endringer underveis i bygginga. Når en jobb ikke er gjort skikkelig, er det vanskelig å få dem tilbake for å rette opp jobben feilene, sier Meldieseth.

Han mener imek-firmaet BB Agro som har gjort i feil i sine oppgaver har vist en helt annen vilje til å rydde opp.

- Men deres leverandør på møkktrekken er mer lunken. BB Agro har for øvrig også laget arbeidstegninger for betong-, rørlegger- og elektrikerarbeid, noe Sag Handel burde ha gjort.

FROST: Innendørs kler rim og is veggene av plåt.

25. januar 2009 kom de første dyra inn.

- Det var like kaldt i fjor, men da hadde vi bare en tredjedel av dyreantallet sammenlignet med nå. Da hadde vi ikke de samme problemene med is. I vinter er det flere dyr og mer luft som skal ut. Vi hadde minus 8 til 10 i en periode, men 18. desember ble det -18 grader og slik har det holdt seg. Da det ble minus 20 ute, var det minus 14 inne. Den dagen det var 32 kuldegrader, var det minus 8 inne. Det kan virke som isingen isolerer, slik at differansen mellom ute- og innetemperatur bare blir større.

Konsulent vs. byggeleder

Rettsforliket i Hallingdal tingrett fra 26. januar innebærer at Meldieseth må betale drøyt 237.500 kroner til Sag Handel AS.

Sag Handel på sin side skal utbedre mangler. For ventilasjonens del betyr det å utvide møneåpningene med 20 kvadratmeter, sette på 110 løpemeter med plater ved luftinntaket der vegg møter tak, tette de fem første meterne med luftinntak fra gavlene, og levere oppdaterte tegninger som huset er bygget.

Noe av det Meldieseth mener å ha lært av byggeprosessen er at konsulent og byggeleder ikke bør være samme person.

- Byggelederen er veldig viktig og må ikke være den som har siste ord angående valg av innkjøp og leverandører. Men nå står vi på til fjøset er perfekt slik at neste generasjon skal få glede av det, sier Meldieseth.

Tore Sauthon i Sag Handel AS er ordknapp når Bondebladet tar kontakt. I tidligere jobber sier han at han har levert mellom 80 og 100 kaldfjøs, og at han ikke har fått klager før.

- Meldieseth har ikke tålmodighet og betaler ikke regningene sine. Jeg har hele tida sagt at jeg skal ordne opp, men det finnes ingen fasit på dette. Når man bygger kaldfjøs, er det mange faktorer som en må ta hensyn til, som for eksempel trykk, vind og beliggenhet, sier Sauthon.

Kulda gir problemer

Anders Bergum, spesialrådgiver i Nortura, har fått flere tilbakemeldinger om at den kalde vinteren har ført til problemer.

- Denne vinteren er den første så lenge jeg har arbeidet med dette som vi har hatt en så lang sammenhengende kuldeperiode. Det har skapt problem med gjødselhåndtering, også i isolerte fjøs. Når det er så kaldt så lenge, må en kjøre ut gjødsla med traktor eller kjøre gjødseltrekket svært ofte.

Optimal luftstrøm

Bergum skal ifølge forliket mellom Meldieseth og Sag Handel AS involveres som sakkyndig i det videre arbeidet, men han kjenner ennå ikke saken godt nok til å ville uttale seg spesifikt om det aktuelle fjøset.

Kaldfjøs benytter i all hovedsak prinsippet om naturlig ventilasjon, uten vifter. Varmen til fjøset kommer fra dyrene selv. Luft slippes inn langs langveggene, mens det i takmønet er en åpning som slipper luft ut.

For å få rett forhold mellom størrelsen på åpningene for både luftinntak og luftavtrekk, må en ta hensyn til antall og størrelse på dyrene som befinner seg i fjøset. Dette påvirker den samlede varmeproduksjonen i bygningen.

- I tillegg har det betydning hva slags materiale som er brukt for å skjerme åpningen i langveggen, om det er sprekkpanel eller vindbremsduk. Dette brukes for å dempe hastigheten på lufta slik at det ikke blir trekk inne i husdyrrommet, sier Bergum.

For å redusere faren for trekk og kulderas langs store veggflater, starter luftinntaket to til tre meter fra gavlvegg. Det samme gjelder for åpning i mønet.

- Isdannelse inn- og utvendig på veggene kan skyldes konstruksjonsmessige løsninger som hindrer optimal luftstrøm inn i husdyrrommet, sier Bergum.

Den forenklede forklaringen på hvordan man skal få rett ventilasjon i et kaldfjøs, er å få rett forhold mellom åpningen langs overkanten av veggene som slipper luft inn og åpningen i takmønet som slipper luft ut.

- I kaldfjøsene vil du ha en temperaturforskjell inne og ute på to til fem grader når alt er gjort riktig.

15-20 prosent billigere

I takt med at populasjonen av kjøttfe har økt i Norge, har det siden midten av 90-tallet vært en økning i antall kaldfjøs.

- Slike fjøs er mellom 15 - 20 prosent billigere enn isolerte fjøs. Hvis storfeet har det tørt og rent, tåler de utrolig lave temperaturer. Godt stell, nok strø og godt klima bidrar til dette.

Bergum har ikke vært involvert i beregningene av ventilasjon på Meldieseths fjøs, men Nortura bidrar på generell basis med informasjon om bygging av kaldfjøs på sine medlemssider på internett.

- Der ligger det informasjon om ventilasjon i kaldfjøs, og dette kan brukes av alle som skal bygge.