DEBITOR: Gjennomsnittsgjelda per bruk har i løpet av en tiårsperiode økt fra knapt 1 million kroner til nesten 1,7 millioner kroner.

Økt gjeld i landbruket

Gjelda blant norske bønder øker. Det viser en NILF-undersøkelse av driftskreditt, langsiktig gjeld og leasing på bakgrunn av driftsgranskingsmaterialet for 2008.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har på oppdrag fra Landkreditt undersøkt blant annet gjeldsnivået hos norske bønder.

I perioden 1999-2008 økte gjennomsnittsgjelda per bruk i driftsgranskingene fra knapt 1 million kroner til nesten 1,7 millioner kroner målt i faste 2008-kroner. Gjeldsprosenten i samme periode økte med 6 prosentpoeng fra 39 til 45. Høyest gjeldsprosent er det i Nord-Norge (56 %) og på Jæren (53 %). Lavest gjeldsprosent har Vestlandet med 40 %.

Økning i gjeld har sammenheng med økte investeringer i landbruket. Fra 2004 økte investeringene kraftig, og i 2008 var det en ytterligere investeringsøkning. Gjennomsnittlig nettoinvestering lå på 104.000 kroner per bruk.

Det er nesten 40.000 kroner mer enn året før. Det ble investert i bygninger (55 %), maskiner (24 %), men også i melkekvote (11 %) og jord (10 %).

Sterke sparebanker

Sparebankene står fortsatt sterkt i landbruket. I 2008 hadde de en markedsandel på 57 % for driftskreditt og 51 % for langsiktig gjeld. Landkreditt sin andel av driftskredittmarkedet økte jevnt de siste 4 årene, og lå på 23 % i 2008.

For langsiktige lån har Landkreditt 14,6 % av markedet. Forretningsbankene har 19,6 % av driftskreditt og 16,2 % av langsiktige lån. Statsbanker står sterkest i Nord-Norge med hele 35 % av markedet for langsiktig gjeld.

Rentenivået økte mye fra 2004 til 2008. Det var rimeligst rente på Østlandet og dyrest i Nord-Norge. Forskjellen var på et halvt prosentpoeng. Det er også stor forskjell mellom banktyper og enkeltbanker.

For langsiktig gjeld har statsbankene klart lavest rente, deretter følger Landkreditt som har noe lavere i rentenivå enn snittet av sparebanker og forretningsbanker, men forskjellene er relativt små. Det er også individuelle forskjeller innenfor de ulike banktypene.

Mer leasing

Omfanget av leasing øker stadig i landbruket. Av 861 bruk i driftsgranskingene hadde 205 bruk registrert leasingkostnader, det utgjør 23 % av brukene. Det er 87.700 kroner i snitt årlig per bruk med leasing. Vi finner store regionale forskjeller med hensyn til andel bruk med leasing. Leasing er mest utbredt i Nord-Norge (37 % av brukene) og minst på Vestlandet (20 %).

Det er ikke funnet sammenheng mellom alder på bruker og leasingkostnader, men leasing øker i takt med størrelse og produksjonsomfang på bruket.

Nøkkelord: Økonomi

Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
 
Bildegalleri Kom jentene mine

Kom jentene mine

I boka «Kom jentene mine!» møter du Gunhild Øigarden og Nils Drabløs - og deres Vestlandsk fjordfe. Alle foto: Anette Tamm og Sanna Törneman.

Gallerier

Vis alle
Kuisa 2009
Kuisa 2009 (8 bilder)
Valtra A95
Valtra A95 (13 bilder)

Mest kommenterte

Nedgangen i talet på geitebruk må stoppast

Det er behov for meir geitemjølk her til lands. Då er det meiningslaust at produsentar som vil konve…

«Friskere geiter»-prosjektet hjalp ikke

Smittsom byllesjuke har kommet tilbake i en del sanerte geitebuskaper. Geitebonde Hilde Giæver Marvi…

Nortura må få tak i de store produsentene

- Eierne i Nortura må skjerpe seg. Det er på tide at vi tar konsekvensene av dagens virkelighet og s…

Staten tilbyr 950 millioner

Av statens tilbud på 950 millioner kroner i årets jordbruksforhandlinger, utgjør 200 millioner krone…

Mest lest


Skuffa og frustrert over Nortura

– Dette gjør vondt. Jeg er dypt skuffa, men har forståelse for at ting må gjøres, sier Else Norheim,…


Dårlig ventilasjon gjør kaldfjøs til isfjøs

Massive istapper kler fasaden på kaldfjøset til Svein Meldieseth. Han mener feil beregning av ventil…


YTRING: Fryktar total ubalanse i eggmarknaden

Rema 1000 skal starta nytt eggpakkeri og er på jakt etter nye produsentar, gjerne nyetableringar. Jo…


Kjedene nærmer seg bonden

Matvarekjedene etablerer seg stadig nærmere fjøsdøra. Vil de ivareta bondens interesser? Dette var s…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

FLYTT: Staten sparer enorme beløp på etablering av samdrifter og nedlegging av bruk over hele landet. Skap framtidstro og bruk noe av disse midlene til å utvide sonegrensen for landbrukets distriktstilskudd sørover til Lofotodden og Saltfjellet, sier balsfjordbøndene Jon Nedrum (tv) fra Nordkjosbotn og Odd Roald Nilsen fra Sagelvvatn. Foto: Gunnar Lund

På feil side av tilskuddsgrensa - taper 345 000 kr

Kjøtt- og melkebonde Jon Nedrum i Balsfjord kommune bor bare 4 km fra den nordligste sonen for distriktstilskudd. Det taper han mye penger på. Et tilsvarende bruk i Alta oppnår nemlig 345.000 kr mer i årlige tilskudd til melk, kjøtt og areal.

Frp-invitt til Bondelaget

Nedover med svensk melkeproduksjon

Brekk vil ha råd fra deg

Landbruksmeldinga må få reell betydning

Iskaldt bygdeliv

Næringsutvikling

Ny vind over vidda

Ny vind over vidda

- Det er en ny trend i næringa, sier reindriftsleder Per Mathias Oskal. - Tidligere var det om å ha mye rein, i dag er fokuset på god kjøttfylde og høy kvalitet, sier en stolt Oskal.

Reorganisering i Nortura

Sats på det du er flink til

Trygt å spise bearbeidet mat

Grønt nummer for byggeråd

Gi din røst i kvotedebatten

Traktor og teknikk

Får gps-signal over mobilnettet

Får gps-signal over mobilnettet

I Danmark tilbyr nå John Deere en RTK-løsning der signalene sendes over mobilnettet. Mister man signalet fortsetter kjøringen med 10 centimeters nøyaktighet.

Agco i samarbeid med Trelleborg

Prøvekjør Dutra i Skåne

Lanserer ny polsk skålkultivator

Hjullaster reddet to traktorer

Lantmännen i Sverige faser ut Kverneland

Tun Media

Tun Medias publikasjon sporte folije retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.