RØD ØKNING: Med sitt eksisterende anlegg klarte ikke Jøran Wiig å levere store nok tomatvolum for å dekke etterspørselen fra Coop. Nå øker han produksjonen fra 500 til 1100 årlige tonn for å demme opp for importtomatene.

Dobler produksjonen i kamp mot importtomat

Orre Tomater mer enn dobler årsproduksjonen av klasetomater. Etterspørselen er større enn innehaver Jøran Wiig klarer å produsere, og derfor våger han å satse 25 millioner kroner på et helt nytt anlegg.

8 plussgrader og ikke et snøfnugg – det var situasjonen i januar i 2009. Ett år senere er det helt andre værforhold som stikker kjepper i hjulene for Jøran Wiig på Orre i Klepp kommune på Jæren.

Han er på oppløpet av byggingen av et 13 mål stort veksthus og pakkeri for tomatproduksjon. Men 60–70 centimeter tele i bakken er uvant kost og bidrar til å utsette ferdigstillelsen. Blant annet kan ikke 32.000 tomatplanter sådd i romjula brukes.

– Det går ikke å plante dem nå og derfor må de kastes. Det gir et tap på 160.000 kroner. Vi kommer senere i gang med produksjonen enn planlagt, men det er bedre å gjøre det skikkelig.

Øker til 1100 tonn

På byggeområdet på Orre er folk fra mange firmaer i gang samtidig. Noen planerer underlaget inne i veksthusene, noen sveiser varmtvannsrør og flere elektrofirmaer er i full sving.

Orre Gartneri (10)

LANGSTRAKT: Orre Tomater fikk tillatelse til å kjøpe 23 mål fra en nabo, og snart står det 13 mål store veksthuset klart.

Wiig selv farter rundt for å både svare på spørsmål og stille spørsmål. Slik blir det når en tar familiebedriften inn i framtida med et så stort løft.

– Vi tør dette fordi vi vet at Coop satser. Vi klarte ikke å levere det volumet med klasetomater som Coop har bruk for, og samtidig er økt norsk produksjon med på å redusere importbehovet.

Fra før produserer Wiig 500 tonn klasetomat i året. I det nye anlegget skal et årlig volum på 600 tonn klasetomat produseres.

Jøran Wiig er tredje generasjons tomatdyrker på Orre. Bestefaren begynte i 1950 med 400 kvadratmeter tomater og agurk. Neste generasjon tok over et par år inn på 70-tallet, mens Jøran Wiig som 19-åring i 1995 tok over geskjeften. I 1985 ble arealet utvidet til 10,5 mål, og dette har vært totalt driftsareal fram til nå.

– Hvis Jøran vil dette er jeg glad, og jeg vil bidra så godt jeg kan. Det blir noen tøffe år framover, men vi bygger for framtida. Veksthus har da også lang levetid ettersom de bygges med aluminium og galvanisert stål, sier faren Jan Wiig, som mener at utvidelsen ikke vil svekke eksistensgrunnlaget til andre tomatprodusenter.

– Med så stor import til Norge som det nå er, er det plass til både små og store gartnerier. Ingen andre vil forsvinne, og de som gir seg, gjør det på grunn av oppnådd pensjonsalder og slike forhold.

Må følge opp tomaten

På slutten av 80-tallet opphørte agurkdyrkingen, og i 1996 begynte Wiig med klasetomater.
– Vi må spesialisere oss og da blir det klasetomater i beger. Vanlig løs tomat har vi ikke produsert på fem år, sier Jøran.

Han produserer sorten Dometica, men har i tillegg eneretten på sorten Flavance for produksjon til Coop. Denne sorten har en dypere rødfarge og høyere innhold av antioksidanten lykopen .

– Flavance er en vanskeligere kultur som gir 20 prosent mindre avling per kvadratmeter. Derfor må det inn en merpris, sier Jøran.

– Men nordmenn spiser mer tomat: åtte kilo per person sammenlignet med fire kilo for fem til ti år siden, så det hjelper på. Likevel er det fortsatt slik at for forbrukeren er en tomat en tomat, og vi klarer ikke å konkurrere på pris mot importtomater, sier Jan.

Derfor blir arbeidet med å dyrke fram en kvalitetsvare viktig, ikke minst sett i lys av en framtidig WTO-avtale.

– «Intet har skjedd» er den beste meldinga å få etter WTO-møter. Det vi må jobbe med inntil det kommer en avklaring, er å få til den aller beste kvaliteten, slik at kunden fremdeles velger norske tomater når tollvernet en gang svekkes, sier Jøran.

Orre Gartneri (4)

SPØRSMÅL: Jøran Wiig diskuterer tekniske fremgangsmåter med leverandørene Per Wiig og Henk Meuldijk.

Jan Wiig mener at kontakten med butikkleddet er avgjørende.

– Den tida da du satte varene på bilen og ferdig med det, er slutt. Det må følges opp, for varen er ikke solgt før den er i kurven, sier Jan, som på eget initiativ reiser rundt i butikker for å demonstrere produktene og dele ut smaksprøver.

– Folk er glade for å få norsk vare hele året og som leverandør er det svært viktig å holde jevnt volum 12 måneder i året. Det blir enklere nå.

Grundige kalkyler

Byggeprosjektet har en prislapp på 25 millioner, og Jøran Wiig har holdt seg til én bankforbindelse for å få finansieringen på plass.  

– Det er avgjørende med grundig forarbeid når man skal møte banken. Da må man lage kalkyler som viser mulighetene for avsetning av produktene og en god forklaring av prosjektet, og dette gjerne basert på egne registreringer så man vet hva produksjonen har kostet hittil.

Etter 60 år som Orre Gartneri heter bedriften fra nyttår Orre Tomater. Utallige henvendelser om åpningstider og om den og den prydbusken finnes for salg har sørget for det.

Produksjonsarealet har vært det samme i 24 år. Utvidelsen kommer derfor som en følge av behovet for å styrke bedriften. Men mer areal hadde ikke Wiig selv å ta av.

– Derfor måtte vi søke etter mer jord. Det er ikke lett i et område der alle driver så aktivt, sier Jøran Wiig.

Ville ikke dele fra

Kommunen gikk inn for fradeling av areal som tilhørte en nabo, men fylkeslandbruksstyret sa nei med henvisning til jordlovens kriterier om at det ikke skal fradeles uten særlig god grunn.

– De mente også at arealet ikke ville styrke vår drift like mye som det ville svekke driften til den som eide jorda. De så på veksthus som industri og ikke landbruk, og de mente at dette ikke er produksjon som nytter jordsmonnet i stor nok grad, sier Jøran.

– Men hvis ikke veksthus er jordbruk, så vet ikke jeg. Det er ikke noe som produserer så mye per kvadratmeter, sier Jan.

Etter en befaring snudde likevel fylkeslandbruksstyret og tillatelsen ble gitt. 23 mål er ervervet og halvparten utgjør grunnflaten i den nye bygningsmassen.

– Nå legges jo fylkeslandbruksstyret ned og det er kun administrasjonen som bestemmer. Uten styret blir det mindre demokrati, og jeg er absolutt glad for at beslutningen om å bygge ble gjort før fylkeslandbruksstyrene forsvant, sier Jøran Wiig.

Orre Gartneri (8)

SVEISEVANT: Marcel van Geest fra Nederland har sammen med kollegene sveiset mer enn 2 mil rør som leder varmt vann til oppvarming.

Nøkkelord: Planteproduksjon

Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.

Kart: Orre Tomater

 
 
Bildegalleri Kom jentene mine

Kom jentene mine

I boka «Kom jentene mine!» møter du Gunhild Øigarden og Nils Drabløs - og deres Vestlandsk fjordfe. Alle foto: Anette Tamm og Sanna Törneman.

Gallerier

Vis alle
Kuisa 2009
Kuisa 2009 (8 bilder)
Valtra A95
Valtra A95 (13 bilder)

Mest kommenterte

Nedgangen i talet på geitebruk må stoppast

Det er behov for meir geitemjølk her til lands. Då er det meiningslaust at produsentar som vil konve…

«Friskere geiter»-prosjektet hjalp ikke

Smittsom byllesjuke har kommet tilbake i en del sanerte geitebuskaper. Geitebonde Hilde Giæver Marvi…

Nortura må få tak i de store produsentene

- Eierne i Nortura må skjerpe seg. Det er på tide at vi tar konsekvensene av dagens virkelighet og s…

Staten tilbyr 950 millioner

Av statens tilbud på 950 millioner kroner i årets jordbruksforhandlinger, utgjør 200 millioner krone…

Mest lest


Skuffa og frustrert over Nortura

– Dette gjør vondt. Jeg er dypt skuffa, men har forståelse for at ting må gjøres, sier Else Norheim,…


Dårlig ventilasjon gjør kaldfjøs til isfjøs

Massive istapper kler fasaden på kaldfjøset til Svein Meldieseth. Han mener feil beregning av ventil…


YTRING: Fryktar total ubalanse i eggmarknaden

Rema 1000 skal starta nytt eggpakkeri og er på jakt etter nye produsentar, gjerne nyetableringar. Jo…


Kjedene nærmer seg bonden

Matvarekjedene etablerer seg stadig nærmere fjøsdøra. Vil de ivareta bondens interesser? Dette var s…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

FLYTT: Staten sparer enorme beløp på etablering av samdrifter og nedlegging av bruk over hele landet. Skap framtidstro og bruk noe av disse midlene til å utvide sonegrensen for landbrukets distriktstilskudd sørover til Lofotodden og Saltfjellet, sier balsfjordbøndene Jon Nedrum (tv) fra Nordkjosbotn og Odd Roald Nilsen fra Sagelvvatn. Foto: Gunnar Lund

På feil side av tilskuddsgrensa - taper 345 000 kr

Kjøtt- og melkebonde Jon Nedrum i Balsfjord kommune bor bare 4 km fra den nordligste sonen for distriktstilskudd. Det taper han mye penger på. Et tilsvarende bruk i Alta oppnår nemlig 345.000 kr mer i årlige tilskudd til melk, kjøtt og areal.

Frp-invitt til Bondelaget

Nedover med svensk melkeproduksjon

Brekk vil ha råd fra deg

Landbruksmeldinga må få reell betydning

Iskaldt bygdeliv

Næringsutvikling

Ny vind over vidda

Ny vind over vidda

- Det er en ny trend i næringa, sier reindriftsleder Per Mathias Oskal. - Tidligere var det om å ha mye rein, i dag er fokuset på god kjøttfylde og høy kvalitet, sier en stolt Oskal.

Reorganisering i Nortura

Sats på det du er flink til

Trygt å spise bearbeidet mat

Grønt nummer for byggeråd

Gi din røst i kvotedebatten

Traktor og teknikk

Får gps-signal over mobilnettet

Får gps-signal over mobilnettet

I Danmark tilbyr nå John Deere en RTK-løsning der signalene sendes over mobilnettet. Mister man signalet fortsetter kjøringen med 10 centimeters nøyaktighet.

Agco i samarbeid med Trelleborg

Prøvekjør Dutra i Skåne

Lanserer ny polsk skålkultivator

Hjullaster reddet to traktorer

Lantmännen i Sverige faser ut Kverneland

Tun Media

Tun Medias publikasjon sporte folije retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.