Bygger stort laftefjøs til ammekyrne

I fjor brant driftsbygningen til Ole Stensrud i Follebu i Gausdal. Brannen innebar ikke tap av liv ettersom dyrene gikk ute da det brant.

Men nytt fjøs var nødvendig, og fra rundt 1. november kan Stensruds Angus-dyr boltre seg i et splitter nytt fjøs bygget av laftet tre i en slipplaftløsning. Det vil si at fjøset ikke har knuter i hjørnene, men i stedet tresøyler med glidespor for veggstokkene.

- Jeg visste tidlig at jeg skulle ha tre. Jeg synes at det er viktig å bruke det vi selv har av råmaterialer. Treet kommer fra Alvdal, og takstoler og byggetjenester kjøper jeg her i bygda. En trenger ikke dra til utlandet for å kjøpe fjøs, og jeg synes dessuten at tre er det peneste materialet, sier Stensrud.

Stiller om til fjøs

Etter litt research kom Stensrud i kontakt med Sætersmoen Sag i Alvdal der eier Knut Dalen har hatt håndlafting som en av sine kjernevirksomheter.

Aktiviteten gikk nedover da finanskrisa kom, og nye virksomheter som fjøsbygging er derfor kjærkomment som en del av omstillinga.

- Ole ringte og lurte på laftetømmer til fjøsbruk. Jeg tok det nesten ikke seriøst med tanke på størrelsen på bygningen: fire meter lange stokker i 3,5 meters høyde, sier Dalen.

Men laftefjøs skulle det bli, selv om Sætersmoen Sag ikke hadde noen erfaring med produksjonsmetoder til denne typen bygg.

I-mek avgjør renhold

Den nye heltrefjøset i Follebu får plass til 100 dyr totalt. Samtlige vegger utgjøres av rundt 40 kubikk treelementer, og grunnflaten er cirka 1100 kvadratmeter. Kostnaden for fjøset ligger i størrelsesorden 4,7 millioner kroner. Taket blir av massivt tre med blikk på toppen.

VEGGSTOKK: Freste sekstommersstokker utgjør veggene i Ole Stensruds nye fjøs. Stokkene har fire anleggspunkter i stedet for to, som er vanlig for håndlaft.

- Folk stiller spørsmål om renhold og om laftet tømmer tåler møkk. Å bruke høytrykksspyler med rotorjetdyse på fem centimeters avstand går jo ikke, men i dette fjøset blir det liggebåser og plater inntil veggene der dyrene har kontakt. Dette blir et spørsmål om hvilke løsninger man velger innenfor innendørsmekanisering, sier Knut Dalen.

Fjøset er delvis isolert og har naturlig ventilasjon med hjelp av blant annet sprekkpanel i overgangen vegg/tak.

- Etter planen skal fjøset kunne holde null grader, og nå framover skal vi finne ut om det stemmer, sier Stensrud.

Hjelp fra Nortura

I dette prosjektet har Nortura vært involvert i hele prosessen, og det er tegningene fra Nortura som danner grunnlaget for fjøset som reiser seg hos Stensrud.

Nortura har et rådgivingskonsept på bygg der de lager plan, snitt og fasadetegninger.

- I tillegg lager vi driftsplaner slik at dette konseptet danner grunnlag for søknad om midler fra Innovasjon Norge, sier Anders Bergum i Nortura.

Gangen i prosessen starter med ressursgrunnlaget på gården og målsetningene den enkelte produsent har.

- Når det gjelder selve fjøsløsningen, er spisskompetanse på fagfeltet adferd, fôring, ventilasjon og produksjon vår styrke. Selv om fjøset er rett bygningsmessig dimensjonert er det like viktig at det er rett husdyrmessig dimensjonert, sier Bergum.

For ham er det første gang han er med på å bruke slipplaft som materiale i fjøs, og han ser det som et tiltalende prosjekt som kan brukes av flere i framtida.

- Anvendelsen vil i første rekke være i fjøs som ønskes isolert, og et laftet alternativ kan derfor være like aktuelt i fjøs for melkeku som i fjøs for kjøttproduksjon, som gjerne bygges kaldt, sier Bergum.

Binder CO2

Landbruks- og matdepartementet har bedt Innovasjon Norge om å arbeide for økt bruk av tre i industrielle bygninger, og det inkluderer fjøs.

- Nå må vi begynne å gjøre noe i Innlandet med CO2-regnskapet. Bruk av tre er den beste måten å binde CO2 på når det gjelder valg av byggematerialer, sier Ola Øyen som arbeider for Innovasjon Norge.

Slike fjøs sin evne til å binde CO2 blir en vesentlig del i et kommende fjøsprosjekt fra Innovasjon Norge, og Stensruds fjøs vil tjene som pilot i denne sammenhengen.

LAFTLØFT: Flere fjøs i tre ønsker de seg, byggherre Ole Stensrud (f.v.), Ola Øyen fra Innovasjon Norge, Knut Dalen fra Sætersmoen Sag og skogbruksrådgiver Carl Olav Holen.

Fra Innovasjon Norge har Stensrud fått BU-midler til byggingen, mens Sætersmoen Sag har fått støtte til å til-passe produksjonen til fjøsbygging.

- Stensruds fjøs skal evalueres og byggeteknikken skal videreføres. Et slik laftefjøs har en gunstig pris, gir god husdyrhelse og har estetiske kvaliteter som glir rett inn i kulturlandskapet, sier Øyen, som også er opptatt av at betongkostnadene ved fjøsbygging bør reduseres.

- En tredjedel av byggekostnadene er betong. Ved bygging av betongfjøs tenker man nedenfra og opp, mens med trefjøs tenker man ovenfra og ned, sier Øyen. Han mener således at det kan være penger å spare med å bygge trefjøs.