Hard kamp mot nye ferdselsveger

Norges Bondelag protesterer kraftig mot forslagene, som fremmes som endringer av dagens friluftslov. «Upraktisk, kunnskapsløst og lite gjennomtenkt fra departementet» fyrer organisasjonen løs i sin høringsuttalelse om et av forslagene. «Bondens rettssikkerhet synes å være satt helt til side», lyder det om et annet punkt. «Unødvendig», karakteriseres et tredje av utspillene fra MD.

Advokat Erlend Stabell Daling, som har skrevet Bondelagets høringsuttalelse, levner ingen tvil om at Bondelaget kommer til å følge opp protesten politisk.

Tre «verstingpunkter»

Mest provosert sier Daling seg over tre punkter i forslaget:

* Syklister og ryttere foreslås å slippe til på innmarksveger

* Kommuner og lag foreslås gitt inngrepsløype for å drive tilrettelegging for ferdsel på privateid utmarksareal mot grunneiers vilje

* Dagens 150-metersgrense for telting nær bebodde hus og hytter foreslås opphevet - og dette tenkes også å gjelde for campingvogner og bobiler.

Forslaget inneholder også flere andre endringer av dagens friluftslov som har til felles at de skal styrke allmennhetens rett til ferdsel på bekostning av grunneiernes interesser og rettigheter. Deriblant er oppheving av dagens forbud mot ferdsel i plantefelt, som Bondelaget også går mot.

Andre punkter gjelder høstingsrett, ulovlige stengsler, skilting og skjerpede regler om ilegging av tvangsmulkt.

- Farlig og til ulempe

Syklister og ryttere på innmarksveger motsetter Bondelagets seg fullstendig. Erlend Stabell Daling advarer både mot fare for ulykker for trafikantene og praktiske ulemper for bøndene ved å slippe til unge ryttere og syklister der det er aktiv drift med maskiner og husdyr.

- Ved ulykker vil spørsmålet om erstatningsansvar bli et sentralt punkt, der den som fører ei stor landbruksmaskin gjerne vil stå svakt mot en syklist eller rytter, og vissheten om dette vil bli en merbelastning for bonden, sier han.

Hvem betaler gjerding?

- Slik ferdselsrett kan også medføre store ekstrakostnader i husdyrholdet, ved at en blir henvist til å gjerde på begge sider av vegen i stedet for over. Det retoriske spørsmålet blir da om MD vil stille midler til disposisjon for å dekke disse ekstrakostnadene og ulempene? Eller skal de dyttes over på bonden? spør Daling.

I tillegg kommer slitasje på driftsvegene i våte perioder og risk for spredning av floghavre.

Daling spår også at det vil oppstå tolkningsstrid og konflikter om hva som er en innmarksveg i lovens forstand. En driftsveg kan jo være bare et hjulspor. Uansett utfall av slike disputter frykter han at grunneieren står igjen som taperen.

- Unødvendig

Bondelaget ser heller ikke det store behovet for å gi hjemmel til kommuner og lag om tilretteleggingstiltak i privateid utmark. Organisasjonens inntrykk er at dagens friluftslov ikke skaper store konflikter, og at forholdet mellom grunneiere, friluftsliv og idrettsinteresser mange steder er ordnet gjennom mangeårige samarbeidsavtaler om turstier, skiløyper og terreng for o-løp.

 - Dette sier Miljødepartementet faktisk også sjøl i sitt høringsutkast, så hvorfor er forslaget da nødvendig? spør Daling. 

Han viser også til at Sør-Trøndelag Bondelag har søkt etter omtalte konflikter i Adresseavisas klipparkiv de siste 10 år, uten å finne omtale av en eneste sak som skulle tilsi behov for å endre friluftsloven.

- Skyter for bredt

Generelt mener bondelagsadvokaten at mye av forslaget fra MD preges av å være ment for forholdene i hyttedistrikter langs kysten på Sørlandet og Østlandet. Dette gjelder blant annet forslaget om å oppheve 150-metersgrensa for telting.

Daling går med på at dette er en regel det kan være behov for noen steder. Men Bondelaget er uenig i hvordan forslaget er utformet, og særlig skeptisk er organisasjonen til at det skal gjelder campingvogner og -biler, som erfaringsvis medfører mer forsøpling og tilgrising enn telt, med blant annet toalettømming i naturen. For dem vil Norges Bondelag tvert imot ha innstrammede regler.

- Dessverre er forslagene slik utformet at de rammer bredt og treffer grunneiere i landbruket på en måte som er egnet til å skape konflikter på områder som ikke oppleves kontroversielle i dag. Departementet burde heller rette reglene mer presist mot kystsonen, slik at de ikke får videre virkning enn tilsiktet, sier han.

Les mer i neste nr av Bondebladet.