Byllesjuke - påvisning etter sanering

I fjor ble det konstatert klinisk byllesjuke med utvendige byller i sju geitebuskaper - fire i Telemark og tre i Troms, opplyser prosjektleder for «Friskere geiter», veterinær Dag Lindheim. Nærmere analyser viser at byllesjukesmitte har vært til stede i de fleste av disse flokkene siden saneringsåret.

Bondebladet tok opp problematikken omkring byllesjuke på geit i forrige uke.

Det viser seg at utslag på antistoff mot byllesjuke nå er påvist i 67 av 89 sanerte buskaper som det så langt er tatt blodprøver fra. Dag Lindheim understreker at de fleste er buskaper som er prøvetatt ut fra mistanke. De fleste buskapene har svært få individer med utslag på analyse av blodprøver. I kun 11 av de 67 flokkene finnes det flere enn ti dyr med antistoff mot byllesjuke.

Sprer seg fort

- Byllesjuke sprer seg svært fort i en geitebuskap, dersom en byll sprekker og pusset kommer ut i miljøet. Ved innvendige byller kan smittestoffet også spres for eksempel via slim, spytt, avføring og melk. Smittestoffet kan være lenge til stede i enkelte dyr, uten at det kommer til uttrykk klinisk med utvendige byller, framholder Dag Lindheim.

I 2008 er det for det aller meste benyttet ELISA-test til testing for byllesjuke. Denne ble tatt i bruk i «Friskere geiter»-prosjektet i 2007. Disse analysene blir utført ved Tine Mastittlaboratoriet i Molde. Det er totalt testet 16.249 individprøver med denne testen i 2008.

- Dette er en sterkt økt innsats i kartlegging og bekjempelse av byllesjuke. Det er også analysert et betydelig antall prøver som er tatt ut i buskapene tidligere år for andre formål. Dette har hjulpet vesentlig i arbeidet med å spore introduksjonen av smittestoffet i buskapene, og gitt ny kunnskap til fagmiljøene om variasjon i inkubasjonstid med mer, sier Lindheim.

I 2008 er det funnet antistoff mot CAE i 1 prosent av over 7000 geiter i sanerte flokker. Det er funnet antistoff mot byllesjuke i 3 prosent av geitene i 41 testa buskaper sanert i 2007 og 2008. «Friskere geiter» anbefaler utslakting av antistoff-positive dyr i sanerte flokker for alle de tre sjukdommene CAE, byllesjuke og paratuberkulose.

Dersom utslaktingen blir svært omfattende, kan det søkes prosjektet om ekstraordinært rekrutteringsbidrag, opplyser Dag Lindheim.

Ytterligere prøvetaking

Per utgangen av januar 2009 er det analysert ytterligere om lag 2000 prøver - og utover de buskapene som er analysert i 2008, er det nå også påvist antistoffer i dyr fra en sanert buskap i Akershus, en i Østerdalen, en i Hordaland, en i Sunnfjord, to i Nordfjord, to på Sunnmøre, tre i Gudbrandsdalen og tre i Troms. Av disse 14 buskapene er det åtte hvor det kun er funnet ett dyr som tester positivt på antistoffer, og to buskaper hvor det er to positive dyr.

- Det er planlagt ytterligere prøvetaking for antistoffer fra byllesjuke i sanerte buskaper i 2009, sier Dag Lindheim.

Evaluering

- Testingen og overvåkingen av geitepopulasjonen er viktige innsatsfaktorer for å evaluere effekten av det arbeidet som legges ned. Styringsgruppa evaluerer fortløpende arbeidet via rapporter og tilbakemeldinger, og er et viktig korrektiv til utøvelsen av innsatsen, og har myndighet i forhold til strategiske valg som skal gjøres underveis, holder Dag Lindheim fram.

Han går dermed ikke med på at ikke prosjektet er evaluert, slik geitebønder har hevdet gjennom Bondebladet.

- Flere av de forskningsarbeidene som er igangsatt gir også bidrag til å evaluere effekter av arbeidet og til å gi innspill til videre framdrift, sier Lindheim.

Informasjon om utviklingen i prosjektet, med særlig søkelys på byllesjuke, er tema på møter med prosjektdeltakerne.

- Vi var senest og deltok på slike møter i Balsfjord og Nordreisa i februar. Nylig var det tilsvarende møte i Stranda.

Betydningen av smittevern

- Betydningen av et godt og bevisst smittevern kan ikke understrekes nok, og er like viktig etter at saneringen er avsluttet som under snapping og resterende saneringsarbeid. Når vi spesielt trekker fram livdyrhandel som kanskje viktigste risikofaktor i smittevernet, er det fordi en i rangering av risiko uansett dyreart, setter livdyrkontakt på topp. Livdyrhandel bør begrenses til det som er absolutt nødvendig - og det må være sterk bevisstgjøring på å stille krav til at det skal være en så god dokumentasjon som mulig for den livdyrhandel som finner sted, sier Dag Lindheim.

- Mange buskaper har etter sanering kjøpt livdyr fra andre nysanerte buskaper. Det kan da ha vært risiko for å få inn geiter som kan ha hatt smitte, uten å ha vært diagnostisert. Prosjektet vurderte det tidligere slik at det å kjøpe livdyr fra nylig sanerte buskaper, var de best dokumenterte dyra som var på markedet på det tidspunkt. Risikoen med livdyrkjøp avtar med avstanden fra saneringstidspunktet i selgerbuskapen, med hensyn til å kunne dokumentere helsestatus på dyra, framholder Lindheim.

Muligheten for livdyrkjøp med lav risiko er større i 2009 enn den var eksempelvis i 2006.

Dag Lindheim understreker at regler for oppfôring av kje må følges som et vesentlig ledd i smittevernet. Snappa kje skal ikke fôres med geiteråmelk. Senere generasjoner skal helst tas fra mora ved fødsel, og ikke fôres med geiteråmelk.

- Funksjonelle smittesluser på gårdene som blir brukt konsekvent, er en annen forutsetning for at en skal kunne sikre seg mot smitteoverføring mellom buskaper. Buskapseier er smittevernsjefen i eget fjøs, avslutter Dag Lindheim.