«Friskere geiter»-prosjektet hjalp ikke

Her i Hallingdal er det berre 3 sanerte buskapar. Eg kjenner ikkje til at det er byllesjuke på nokon av desse, men problemet her ligg heller i at "Friskere geiter"-prosjektet ikkje har tatt nokon fullstendige blodprøver på individnivå for testing av byllesjuke. Då eg sjølv sanerte i 2004, var hovudfokuset på CAE. Testing av paratuberkulose og byllesjuke vart hos meg gjort heilt vilkårleg og tilfeldig. Utbrotet av paratuberkulose hos meg kom som lyn frå klar himmel, både på meg sjølv og på fageliten i prosjektet og Veterinærinstituttet. Slik sett har eg felles erfaringar med dei i Troms, når det gjeld korleis "Friskere geiter"-prosjektet takla sjukdommen med å fråskrive seg alt ansvar - det var bonden sin feil. "Friskere geiter" har nyleg lagt ut saneringsnytt nr 1-2009. Det omhandlar i si heilheit byllesjuke. Dei mange positive prøvene blir her presentert på ein veldig "fin" måte. Hovudproblemet er at prosjektet IKKJE ER EVALUERT. Sjølv skal eg no kjøpe nye kje og prøve å sanere ein gong til. Men prosjektet hadde problem med å finne buskapar som eg kunne kjøpe nye kje ifrå, fordi det brått var så mange som hadde testa positivt på byllesjuke. Eg er imidlertid no i kontakt med to sanerte geitebuskapar i Sogn og Fjordane fylke med tanke på kjøp av kje. Så står det att å sjå kva framtida vil bringe. Innan ei eventuell ny sanering er det viktig å sørge for å få på plass husdyrforsikring og avbrotsforsikring. Forrige gong eg sanerte, var eg så naiv at eg ikkje tenkte på det - ég hadde no friske dyr må veta......  

Artikkelen er grei og gjev eit godt bilete av korleis påvising av byllesjukesmitte i ein del besetningar i Nord-Troms følest. Det som er beklageleg, er at ikkje artikkelen til prosjektleiar Dag Lindheim om same tema, og som var publisert i nettutgåva, også var med i papirutgåva. Eg har fått fleire tilbakemeldingar frå folk som lurer på om artikkelen i nr 13 er ei rett framstilling av situasjonen , og om prosjektet er totalt mislukka. Den viktigaste bodskapen i denne omgang er at ingen skal føle seg mislukka eller som syndebukk, sjølv om det har dukka opp enkeltgeiter som gjennom blodprøver har testa positivt på byllesjuke. Utslakting av testpositive dyr er ein del av saneringsprosessen, og har vore praktisert på CAE-testpositive dyr i heile prosjektperioden. Det er det same som no skjer i forhold til testpositive dyr på byllesjuke. Prosjekt ”Friskere Geiter” har hjelpt , men det gjenstår endå eit godt stykke arbeid før vi er heilt i mål. Ut frå det vi har av ny kunnskap og testmetodar, er målet innafor rekkevidde. 

Kommentar til Ingolf Folven: Det er ikke bare i Nord-Troms at det er konstatert byllesyke etter sanering. Prosjektledelsen må kunne være mer åpen om spørsmålet om hvorvidt metodene som hittil har vært brukt for å sanere mot byllesyke har vært feil fra prosjektets side, da f.eks med tanke på manglende kontroll på kjøp av livdyr anbefalt av prosjektledelsen. Prosjektledelsen må kunne legge fram dokumentasjon og informasjon til de som har gjennomført og gjennomfører prosessen. Pr i dag får vi vite bare det de ønsker at vi skal vite, og vi føler at de hopper bukk over de spørsmålene fra oss som de ikke vil besvare. Prosjektet er i utgangspunktet bra, og vi håper det kan fortsette å gi også gode resultater, men da må noen være modige nok til å evaluere den prosessen som har pågått hittil, for å finne ut om det er påkrevet å justere kursen for å nå målet. Jeg tror at byllesyke er et økende problem i sanerte besetninger og ikke et avtagende problem. Dersom geitnæringa skal lykkes med saneringsprosessen, er det viktig at alle partene spiller på lag og at prosjektledelsen kommer ned fra sin høye hest, kommer i en seriøs dialog med bøndene og besvarer de spørsmålene som stilles. Det siste både når det gjelder fakta om sykdommen, metoder og erstatningsordninger. Det siste vi ønsker som resultat av prosessen, er at antall geitmelkprodusenter reduseres og at de betydelige midlene og arbeidet som legges ned i prosjektet, skal være forgjeves på grunn av metodene. 

Fint at noen tar tak i dette, for Norsk Sau og Geit gjør det ikke. De overser denne problematikken totalt, og vil helst ikke høre snakk om den. Den manglende holdningen til Norsk Sau og Geit når det gjelder problemene med byllesyke, kom særs godt til uttrykk på landsmøtet. Da ville ledelsen ikke snakke om saken, selv om delegater tok opp problematikken rundt dette. De nekter også å skrive om saken på sine nettsider. Denne saken fra bønder i Nordreisa er for eksempel ikke nevnt med ett ord der, mens "prekener" fra prosjektledelsen i "Friskere geiter" derimot , dét publiserer de så gjerne.  

Du har rett, Anne Grethe Guttormsen - vi vet alle at dette gjelder ikke bare i Troms. I mange områder av landet er det konstatert byllesyke etter sanering. Det gjelder også i et betydelig geitefylke som Telemark. Men fylkeslederen i Telemark Sau og Geit er tam som en pusekatt, og tørr ikke ta opp noe som helst som kan minne om problematikk. Han sier bare at han selv ikke har hatt noen problemer, men skal ikke en leder jobbe på vegne av medlemmene, da????  

Hvorfor velger man disse passive lederne igjen år etter år, da???? Det er jo medlemmenes egen feil. De må jo sørge for å fjerne dem de ikke ønsker - går ikke an å være "snille" når det gjelder tillitsverv.  

"Friskere geiter"-prosjektet er ikke evaluert, slik prosjektledelsen hevder. De må snart få fingeren ut og gjøre noe med denne problematikken. 

Helt enig med både Tollef Haug, Anne Grethe Guttormsen og dere andre. Nå må dere som eier "Friskere geiter"-prosjektet, i første rekke Tine, få fingeren ut. Prosjektledelsen bare messer som det reneste presteskapet, og er ikke lydhør overfor produsentene i det hele tatt. 

På landsmøtet i Norsk Sau og Geit var det ikkje særleg velvilje frå leiinga i Norsk Sau og Geit til lova noko. Den avgåtte geiterepresentanten i styret heldt ein rein "takk for meg"-tale, berre svada alt saman - og sa ikkje eitt steinsens ord om byllesjuke-problematikken på heile landsmøtet. Eg trur ikkje dei har særleg greie på dette, men prøver å overlate problema til Tine som eig prosjekt "Friskere geiter".  

Det er liten tvil om at bønder som sanerer, opplever betre geitehelse dei første åra. Men dei har berre unggeiter, og i dei fleste buskapar er helseproblema langt mindre hos unggeiter enn hos eldre geiter. Det avgjerande spørsmålet er korleis helsa blir når geiteflokken får ei normal alderssamansetjing att. Tines Fagleg rapport geit 2008 har interessant materiale om det. Eine kolonnen i tabell 4 viser bruk som har sanert meir enn 4 år sidan. Materialet er 32 bruk. Det viser a) at kvoteoppfyllinga er mindre i sanerte buskapar enn landssnittet (87 mot 89,9 %). Prosjektleiar hadde altså ikkje dekning for det han hevda i Sau og Geit i fjor, omtrentleg sitat: "Disse produsentene har ikke problemer med å fylle kvoten, smiler Lindheim." b) at det var svært store drektigheitsproblem i sanerte buskapar (24,8 % utskifting pga dette mot 12,4 i landet som heilskap. Når prosjektet hevdar i Bondebladet at sanering reduserer drektigheitsproblema, tyder altså materialet på det motsette. c) at utrangering pga høgt celletal/mastitt er noko større i sanerte buskapar (13 mot 11 %). d) at ein større del av geitene blir behandla for jur- og mageproblem i sanerte buskapar enn i landet som heilskap. Tala er 2,8 for jur- og 5,7 for mageproblem i sanerte buskapar mot 2,3 og 3,6 i landsgjennomsnitt. Materialet er ikkje så stort og bør tolkast med varsemd. Men i den grad me kan konkludere ut frå det, må det bli at prosjektet ikkje leverer. Geitehelsa blir ikkje betre over tid etter sanering.  

Det er produsentlag som i år har sendt anmodning til Tine om at det settes i gang en evaluering av prosjektet før det utvides ytterligere. Jeg håper at våre utsendinger til Tine BA sitt årsmøte tar dette på alvor og beslutter at det skal tas tak i dette. I Bondebladet nummer 16 kan vi lese at Tine har som målsetning at alle geitmelkbesetninger som leverer til Tine skal være sanert innen 2012. Dersom Tine er en ansvarlig eier av prosjektet, må de styrende organer klart se at det må ligge faglig forsvarlighet bak en slik omfattende prosess. Tine lever av å foredle melkeprodukter. Til det er selskapet avhengig av å ha melk til produksjonen. Dersom Prosjekt "Friskere Geiter" mister tilliten blandt bøndene, samtidig som alle produsentene skal tvinges inn i prosjektet, tror jeg det vil bli enda flere geitmelkprodusenter som beslutter å finne seg et mer lønnsomt og forutsigbart yrke. De ansatte i Tine har jobb så lenge det er råvarer til produksjonen. De som styrer i Tine kan styre så lenge de har noe og noen å styre over. I dag fungerer Tine sine rådgivere som selgere av prosjektet. De bør ha i bakhodet at de har jobb som rådgivere så lenge det er noen å gi råd til. Vær så snill: Ikke press oss ut av systemet med å bruke oss som forsøkskaniner. La oss evaluere prosjektet for å se om vi er på riktig vei mens det ennå er noen å dele veien med. 

Både Tine og Prosjekt Friskere Geiter har gitt uttrykk for at viss bøndene ikkje sanerer frivillig, skal me tvingast. Metodar kan vere prisdifferensiering, mottaksnekt, KSL-differensiering mellom sanerte og ikkje-sanerte buskapar eller at Mattilsynet omdefinerer CAE til ein B-sjukdom. Men det er ingen ting som tyder på at mjølk frå ikkje-sanerte buskapar har dårlegare kvalitet enn mjølk frå sanerte buskapar. Difor strir mottaksnekt og prisdifferensiering mot konkurranselova. Det vil vere å vri konkurransen i favør av ei gruppe leverandørar framfor ei anna. Det strir også mot eit av dei grunnleggjande prinsippa i meierisamvirket, at produsentar skal behandlast likt. Same vurderinga må gjelde KSL. Sjølvsagt kan Mattilsynet ”oppgradere” CAE. Difor treng me eit program for å bekjempe CAE. I og med at sjukdommen spreier seg i all hovudsak gjennom mjølk, er han også ein relativt enkel sjukdom å bekjempe. Konklusjonen er at Tine og Sau og Geit ikkje har grunnlag for å tvinge bønder til å sanere, dei må akseptere at sanering er frivillig. 

Når det gjelder sanering for å bekjempe CAE har prosjektet så langt jeg vet vært ganske vellykket. Jeg mener derfor at vi har et program for å bekjempe CAE i prosjektet "Friskere Geiter". Jeg tror det største problemet vil bli å få bukt med byllesyke. Den uryddige prosessen i prosjektet etter at byllesyke begynte å dukke opp i sanerte besetninger, har imidlertid ødelagt en del for prosjektet. I stedet for å gå i skyttergravene, burde ledelsen svart på spøsmål, informert om sykdommen og metodene sine, innrømmet at det er mye som gjenstår å finne ut og vært åpen for en evaluering. Både deres og bøndenes mål er jo at vi vil lykkes i sanere for sykdommer. Det er kjedelig for alle parter dersom "Friskere geiter" ender opp som et prestisjeprosjekt hvor ledelsen mister øye for målet om å bli kvitt sykdommer i norske geitbesetninger. Jeg håper at verken Tine eller prosjektet ønsker å sanere bort geitbønder i stedet for sykdommer i geitbesetninger. 

Eg var i utgangspunktet veldig positiv til prosjektet "Friskere geiter" og var påmeldt for å sanere i 2008. Hausten 2007 melde eg meg av prosjektet etter å ha sett korleis dei handama tilbakefallet hjå Tollef Haug. Etter kvart har tilbakefalla vorte fleire, og posjektet slit meir og meir med å forklare kva som skjer utan å innrømme at dei kanskje må justere kursen. Eg er i tvil om prosjektet i noverande form i det heile teke er gjennomførbart. Det virkar no som om fokuset til prosjektet er at alle må sanere no fordi pengane sit laust i systemet. Prosjektet manipulerar på ein slik måte at det blir hevda at der det er 10 % byllesjuke i ei usanert besetning, blir denne karakterisert som ei sjuk besetning. Men er det 10 % byllesjuke i ei sanert besetning, er det tilstrekkeleg å ta ut dei infiserte dyra ved utslakting. Måten prosjektleiinga, Tine og NSG no køyrer prosjektet på fører berre til å skape skepsis til heile geitenæringa blant andre produksjonar og forbrukarar. Me som ikkje har sanert blir feilaktig framstilt som besteningar med sjuke dyr. No må prosjektet ta ei pause, slik at me kan få friskmeldt dei 200 besetningane som har sanert. Etter det får me ta stilling til om sanering i det heile er vegen å gå, eller om det finst andre måtar å halde sjukdommar i sjakk på. 

Fra vår gård sendte vi brev i april 2006 til prosjektgruppa og etterlyste oppfølging av byllesyke med blodprøver. Da smitte ble konstatert i Nord-Troms i mai 2008 skrev vi ( fra 8 gårder) brev til styringsgruppa og prosjektgruppa med spørsmål om faglig avklaring rundt resmitte på byllesyke. På grunn av mangelfull evaluering og underkommunisering av problemer/tilbakefall skrev vi (5 gårder) brev til Landbruks- og matdepartementet i jan.2009. Ledelsen i prosjektet sier vi er smittevernsjef i eget fjøs. Men hvem er sjefen når dyrene skal ut i fellesbeitet??? 

Det er interessant å registrere at artikkelen hvor Birgit Nielsen og jeg ble intervjuet blir lest, kommentert og engasjerer folk til å skrive leserinnlegg. Det er fint å få frem synspunkter og ha en meningsutveksling. Dette er en svært viktig sak for geitenæringen. Har du mening om saken kan du også kontakte meg direkte. 

Truleg er Prosjekt Friskere Geiter i ferd med å havarere. Det vil bli uråd for oppdragsgivarar og finansørar å gjennomføre prosjektet etter målsetjingane, altså på den måten at alle geitebønder sanerer. Den økonomiske risikoen og arbeidsbelastninga for bøndene er for stor, og helsegevinsten for geitene er for liten, om han er der i det heile. Køyrer Tine dette til endes, vil fråfallet av geitebønder bli stort. Det valet næringa står overfor, blant anna i jordbruksforhandlingane no i vår, er altså om prosjektet skal drivast vidare og i senk, eller om kursen skal justerast og landbruket kome ut or det på anstendig vis. Vel me det siste, kan me kanskje sikre pengar til helsearbeid på geit ei stund til. Det inneber at me konsentrerer oss om CAE, som spreier seg i all hovudsak gjennom mjølk til ammande kje, og som er lett å identifisere og lett å utrydde. Når det gjeld paratub og byllesjuke, er første stega meir forsking og arbeid for å utvikle betre prøvemetodar. Med ein slik strategi, utrydding av CAE og forsking rundt byllesjuke og paratub, kan me få ein siger i sjukdomsbekjempinga og grunnlag for å kome vidare. Alternativet er at prosjektet køyrer seg sjølv i senk, og at me får ein langvarig skepsis til forsking og tiltak omkring geitehelse 

Kommentar til Olav Randen: Har du noen forslag til hvordan vi kan få hvem i Tine-systemet til å forstå det? Det virker jo som om Tine har bestemt seg for å kjøre løpet. Det vil være tragisk for både geitnæringa og Tine dersom konsekvensen av prosjekt "Friskere geiter" skal være enda større avskalling i denne bransjen.  

Kva skjer med geitenæringa etter 2012? Tine og NSG har sagt at ei sanering skal gjennomførast for ein kvar pris, og prisen kan bli svært høg. Det ser ut som at dei som har sanert må bera det økonomiske tapet sjølv. Dersom prosjekt friskare geiter skal ha noko truverdigheit så må dei som har fått påvist sjukdom etter sanering få erstatning frå fyrste geit som må slaktast. Dersom det må slaktast så mange geiter at det blir vanskeleg å fylle kvota, så må dette produksjonstapet også dekkast. For å få fullført ein sanerinsprosess i heile landet ,så går Tine og NSG langt i å antyde at det kjem til å bli satt i verk tiltak som tvingar bønder til å sanere. Dette kan få uante konsekvensar for både geiteneringa og Tine. Dersom halvparten i eit område vel og sanere, og den andre vel å ikkje gjera det, men heller sluttar, då kjem heile geiteneringa i dette området til å havarere. Dette må Tine ta til seg, og legge om kursen. Ein ting må vera klart, og det er at sanering må vera frivillig. Støttar fullt ut forslaget til Olav Randen om korleis CAE kan handterast, og stiller buskapen min til disposisjon for å prøve ut dette. 

Anne Grethe Guttormsen spør meg kva eg meiner kan gjerast med Tine, som virkar immun overfor alle innvendingar. Eg har ikkje noko enkelt svar. Men forholda har endra seg den siste tida. Geitebønder er i ferd med å byggje opp eit horisontalt kontaktnett, før var me avhengige av (filtrert) informasjon ovanfrå. Sjukdomsutbrota er så omfattande i sanerte buskapar at det nyttar ikkje lenger å hengje ut enkeltbønder. Sanering mot byllesjuke framstår som ein fiasko. Og Tine har korkje juridisk grunnlag eller haldbare argument for tvangstiltak. Eg trur at tida er komen for at fornuftige folk i Tine-leiinga tek til å ringje rundt og seie at dette går ikkje, me må samarbeide med bøndene i staden for å overkøyre dei. Det vil vere eit tilbakesteg for heile landbruket om prosjektet bryt saman og eit tresifra milliontal kroner framstår som bortkasta, seier dei. Difor må me endre kursen, lytte til bøndene og prøve å kome ut or det på anstendig vis. Det er i denne situasjonen ei avgrensa sanering mot CAE er eit fornuftig steg. Geitebøndene vil slutte opp om det, oppdragsgivarane vil kome ut av uføret utan å tape all prestisje, og ein alvorleg sjukdom blir utrydda eller iallfall sterkt redusert.  

Er det noen som kan svare meg på om geitebøndene har vært med på å bestemme at saneringen skal gjennomføres innen 2012? Har det vært en demokratisk prosess i TINE og NSG? 

Har i dag konventert min geitmelkskvote om til kumelk. Dette har 2 årsaker. Jeg meldte meg på "friskere geit prosjektet" , men fikk ikke noen oppfølging. Jeg var plaga med mye sykdom i besetninga , dette tilskrev jeg bla CAE , byllesjuke etc. CAE og de andre sykdommene virka å svekke immunforsvaret mot andre sykdommer. Det ble aldri tatt blodprøver av mine geiter, men av melkeprøver som Tine tok flere ganger , var det store utslag på antistoffer. Det gikk faktisk så langt at jeg mista 14 geiter av en besetning på 130 melkegeiter av enterotoksemi og brådør de siste 12 månedene jeg drev med geit.Dette tilskriver jeg i hovedsak sterke angrep av Cae grunnet litt gammel besetning. Dette endte i at Mattilsyn og Dyrevernsnemd stoppet min gårdsdrift.Det var 1 geit man ikke fant dødsårsaken til , og konklusjonen ble at jeg hadde brudt dyrevernsloven. Jeg hadde noen år tidligere et kraftig utbrudd i det vi kaller brå død for geit.Jeg mista her 25 geiter i løpet av 2 dager .Veterinærene stillte feil diagnose først , men andre dagen ble rett diagnose stillt , og rett medisinering kunne starte. Jeg hadde også i likhet med mange geitbønder problem med diaree og kraftig avmagring og tap av dyr da Felleskjøpet i år 2000 produserte kraftfor av dårlig kvalitet. Jeg tror det er særdeles viktig å få sanert bort de værste sykdommene som den norske geita har i dag, spesiellt CAE og byllesjuke. Det er nærliggende å tro at immunforsvaret til geita da er bedre rudta til å bekjempe andre sykdommer. Jeg har valgt å konvertere min geitmelkkvote om til kumelk, i hovedsak grunnet et etter mitt syn dårlig organisert prosjekt. Her i Manndalen , hvor vi har et relativt stort geitmiljø , og hvor det er små avstander mellom hver produsent , samt felles lokalisering i ei geitseter hvor de fleste er lokalisert sommerstid.Når man da setter i gang å sanere 2 enkeltbesetninger i dalen sier det seg selv at noe svikter.Jeg hadde selv et bukkebeite nært opp til en nabo , og fikk pålegg om på stående fot å fjerne disse fra beitet av prosjektansvarlige i N-Troms. Jeg ble ikke gitt noen informasjon om dette da saneringa starta hos naboen. Rent juridisk var jeg neppe tvunget til å etterleve pålegget , men jeg valgte å ikke bruke dette beitet lenre.Jeg fikk ingen kompensasjon heller for de merkostnadene jeg ble påført. Om man ønsker å få til en seriøs sanering i et område som Manndalen , så må man legge an til at ALLE sanerer på samme tid , ellers er det bortkasta tid og penger å gjennomføre noe slikt her. Det virker heller ikke som prosjektet hat overhodet vurdert sanering i Manndalen, man ønsker heller å straffe disse bøndene med diverse trekk og bøter. Prosjektet bør ta en gjennomgang på hva de egentlig holder på med . Geita har alltid vært stemoderlig behandla , derfor legger jeg om til kumelkproduksjon. Holder også på å overta min fars gård , også der drives det med kumelk , slik at min samla kumelkkvote blir 230 000 ltr.Dette gjør at man får en levelig inntekt med et dyreslag som det er satsa hart på i flere tiår , og har et helt annet sykdomsbilde , da i positivt retning. Faren fremover blir vel at det blir så lite geitmelk at det ikke svarer seg å foredle den industriellt, alternativt brukes som returmelk og kalvemat. 

Det er stor mogelegheit for at me kjem til å miste mange produsentar som sluttar pga prosjekt friskare geiter. Enten fordi dei får problem med sjukdom etter sanering, eller pga at det blir ei form for tvungen sanering. Dette prosjektet kan vera med å øydeleggje ei heil næring dersom det framstår slik det gjer i dag. Eg oppfordrar alle som vil behalde eit levande geitemiljø om å lesa vedlagt link. Det er ein artikkel om prosjektet som er publisert i buskerud sau og geit, skrive av Olav Randen. PS. du må kopiere linken og lime den inn i koblingsfeltet. http://www.nsg.no/buskerud/  

Prosjekt "Friskere Geiter" begynner å få et noe uraliserbart preg over seg, rent praktisk, sett fra bondens ståsted. Innskjerpede regler etter at byllesyke er påvist i sanerte besetninger, har ført til nye retningslinjer som fører til at det vil gå lengere tid å komme opp i full produksjon etter sanering. Det er ikke tatt høyde for dette inntektstapet som blir en konsekvens av de nye retningslinjene. Nå er det krav om at livdyrhandel skal være på et minimum. Det er heller ingen pr. i dag som oppfyller de nye kravene for salg av livdyr, og dermed vil det heller ikke være mulig å få kjøpt livdyr. Siden det ikke er mulig å kjøpe bukker, bør du satse 100 % på semin. Det vil gå lang tid før du har dyr nok til å levere kvota, dersom du bare skal kunne sette på dyr fra egen besetning. Se for deg at 50 % av kjeene er bukker det året du sanerer. Det er ikke utenkelig. Vi hadde 65 % bukker i egen besetning det året vi sanerte. I tillegg vil det være et visst antall kje som ikke kan settes på, på grunn av omstendigheter ved fødselen som gjør de utrygge med hensyn til CAE og byllesyke. Dersom du mister noen kje de første månedene pga sykdom (helt realistisk, da disse har et svakere immunforsvar enn kje som har fått morsmelk), vil tallet på produktive dyr gå ytterligere ned. Når en i tillegg utelukkende skal benytte semin vil det forsterke mangelen på melkegeiter i produksjonen. I mange tilfeller vil det ikke være mulig å få 100 % drektige dyr ved utelukkende å benytte semin. En kan selvfølgelig bruke egne bukker, men da med en viss risiko for innalv i en tid da en må sette på det som er mulig å sette på for å oppnå et akseptabelt dyretall. Når en da også risikerer at en viss prosent av besetninga tester positivt på byllesyke og må slaktes, sier det seg selv at det kan gå lang tid før en har bygd opp en ny besetning som er stor nok til å produsere kvota som skal være inntektsgrunnlaget på gården. Det kan lønne seg å regne nøye over om en har økonomisk ryggrad til å foreta en sanering under de i dag rådende forhold. Dette minner litt om skrivebordsplanlegging. Jeg håper de ansvarlige i prosjektet har et øye for at geitmelkprodusentene skal fortsette å leve av produksjonen på gården også under og ettter saneringa. 

Las akkurat programmet til geitedagane i Valdres. Endå ein gong skal informasjonsflyten styrast, prosjekt friskare geiter er livredd for kritiske synspunkt i det arbeidet som har foregått. Eit så viktig tema som sanering, som har påvirka så mange i form av smitte i sanerte buskapar og store spørsmål som ikkje har vorte besvart av prosjektledelsen, ser det ut som at me ikkje kjem til å få svar på. På fredag har friskare geiter 90 minutt til rådigheit. Denne tida skal brukast til 5 innlegg+open debatt. Me veit alle at det ikkje blir tid til debatten. Det passar fint inn i den strategien me er godt vane med frå den kanten. Lurer på kven som er ansvarleg for planlegging av programmet?? Dersom friskare geiter ikkje har noko å skjule, så oppmodar eg sterkt om at programmet må endrast. Me treng meire tid for å diskutere ei så avgjerande sak!!! 

Sanerte i 2008. Er lei heile prosjektet grunna dårleg informasjon. Opplever at ein må hala ut svar på spørsmål som prosjektet ikkje kan svara på pga "det har dei ikkje tenkt på". Går no å ventar på 2.runde med blodprøvar på byllesjuke. Hadde eit positivt tilfelle i 1.runde som blei slakta ut. Men det var ikkje lett å få til ny runde med blodprøvar. -"Han skulle sjå om eg stod på lista, det var ikkje sikkert". Blir det ikkje skjerpings, så driver eg som før... 

Til "Geitebonde" som sanerte i 2008: Det er trist å lese at prosjekt Friskare geiter framleis ikkje klarer å forbedre seg når det gjeld informasjonsflyt til bøndene som er med i prosjektet. Som kjent sanerte eg i 2004 og fekk påvist paratuberkulose vinteren 2007. Etter alle rundar med brevskriving, telefonar, møter m.m. som eg og mi støttegruppe har hatt om saken i etterkant, er det sørgeleg at prosjektet framleis brukar samme taktikken med å tie i hel.overfor deltakarar som får posiitive prøver. Kvifor er det så vanskeleg å for enkeltbønder å nå fram med spørsmål i Prosjekt Friskare geiter ? Olav Randen reiser i ein artikkel mange aktuelle spørsmål omkring prosjektet. Denne vart først lagt ut her på diskusjonsforumet, men vart fjerna fordi den etter sigande var for lang. Bondebladet bad Randen korte ned artikkelen ned til det halve. Det gjorde han, Men no vil tydelegvis ikkje Bondebladet ha den på trykk i det heie. Kvifor ? På geitedagane som skal være i august blir det viktige temaet som opptek dei aller fleste geitebønder i landet berre sett opp med halvannan time der det nok ikkje vil bli mykje tid til ein åpen diskusjon. Mønsteret avteiknar seg berre meir og meir tydeleg om at heile prosjektet, og inforamasjonsflyten er ein styrt prosess, der nokre få personar på toppen tydelegvis ser seg best tent med at ikkje alle sider ved geitesanering skal komme fram. Kva er det ved prosjekt Friskare geiter som ikkje tåler dagens lys ? "Geitebonde" og andre, kan gjerne kontakte meg på mob 908 81 091 eller epost: tolug@live.no. Mykje tyder dessverre på at vi har ein del felles erfaringar med at ting som ikkje passar inn i prosjektet berre skal tiast i hel.  

En kan lese i Sau og Geit nr. 3-2009 på side 73 at konsernstyret i Tine har besluttet en videre satsing på prosjekt "Friskere Geiter". I Tine-nytt nr. 5-2009 står det å lese at "Styret vil i dialog med geitmelkprodusentene og landbruksmyndighetene vurdere virkemidler overfor produsenter som ikke er i gang eller har meldt seg på saneringsarbeidet inne 2012." Konsernstyret i Tine ser ut til å ha fått med seg reklamen om prosjektet, men ikke erfaringene fra de sanerte brukene. Prosjektet bærer preg av uklare retningslinjer, ulik praksis, ulike oppfatninger av problemstillinger og mangelfull informasjon ut til deltakerne. Styret i Tine har åpenbart ikke gått inn for en evaluering av prosjektet. Det minste som kunne vært gjennomført, er en brukerundersøkelse fra de besetningene som har gått i gang med prosessen. Jeg oppfordrer produsentlagene rundt om i landet til kreve at dialogen som styret mener å få med produsentene, kommer i gang fortere enn svint. Kanskje vi i det minste kan oppnå at ressursene blir satt inn der det er nødvendig. I dag brukes store ressurser på blodprøvetesting av byllesyke i besetninger uten klinisk påvisning. Resultatet av disse har i mange tilfeller vært at samme individ har ulike resultat på blodprøver der det er tatt flere prøver av individet. Jeg sliter svært med å ta disse prøveresultatene seriøst. Det burde finnes en bedre plan for pengebruken.  

Lenke til innlegget av Olav Randen står RETT UNDER SJØLVE SAKA!!!! Der kjem du direkte inn på innlegget!!!!  

Det er lett å sitja ved eit bord å skriva om eit og hitt. Det er ei erfaring som er gjort i dei fleste yrke no.Vil gjerne vise til anna sjukestell, som også har prøvt dette med å drepe smitte. Det skal sanerast for CAE. Kanskje skulle ein sanera for HIV også, sidan begge er virus. Eg trur ein må ta skeia i ei anna hand. "Smitte" kan ikkje fjernast. Me må heller prøva å få meir kunnskap om dei produkt som kan brukast til å byggja opp imunforsvaret. Det å slå ihjel er effektivt der og då, men kva har ein eigentleg lært av det. Dyr som testar positivt for byllesjuke kan slaktast ut, heiter det. Det blir og vist til at same dyret kan testa både positivt og negativt, dersom ein tar fleire prøver. I Noreg har ein i mange år prøvt å bli kvitt tuberkulosen, men der var det då positivt at ein fekk positiv prøve. Det viste at du hadde bygt opp motstand mot sjukdomen. Dyr som viser seg friske, sjølv om dei har ein byll eller to i året, kvifor skal dei slaktast? Då kjem ein snart til ei så lik gruppe , at ein kunne nærma seg å godta genmodifisering også. Rundt om i naturen finn ein ulike urter som dei med tolmod og lærelyst har brukt i hundrevis av år. Det er dette som må forskast på. Det er dette me må lære meir om. Det er det prosjektet burde burde ha brukt millionane på, sjølv om det tek litt lengre tid enn å skriva ut eit papir, eller å slå ihjel... Det er trist når slike skrivebordsfolk kjem i nye stillingar og skal finne ut alt nytt i ein fart, utan å få med erfaringa til dei ti forrige sjefane. Det tek for lang tid å finne ut kva erfaringar dei har gjort. Bonden sit att som den det skal gå ut over. Han/ ho skal prøva det heile ut i praksis, med det meirarbeid det kan medføre, og utan å få skrivebordarbeidaren si løn i prøveperioden sjølv om han på skrivebordet ikkje får gjort stort medan han ventar på resultatet. Prosjektstyret kunne tydelegvis heller ikkje venta på resultatet. Dei køyrde i vei med nye grupper til sanering, i staden for å la dei 20 fyrste få gjera sine erfaringar. Prosjektet kunne vore oppsummert i 2012 uten at det hadde kosta leiarlønningar i mellomtida. Nils Leine kunne då ha skrive ein rapport på dei erfaringar bøndene hadde sendt inn, og geitebøndene kunne funne ut om dette var ein veg å gå. Det tek minst ti år å gjera erfaringar, sjølv om det ikkje tek så lang til å slå... TINE, buk dei neste ti åra til noko anna enn dyrehelse. La veterinærane styre med det, og forlang ein praktisk retta rapport; bygd på ALLE bøndene sine erfaringar. Alt kan ikkje gjennomførast på eit A4 ark 

BUSINESS OPPORTUNITY Viktig melding til alle geitebønder som vurderar å avvikle drifta: 1 Meld dykk straks på saneringsprogrammet til Friske Geiter. 2 Slakt der etter ned bestninga Dersom de t.d. har 100 mjølkegeiter vil de no i 3 år framover motta fullt tilskot, dette utgjer i underkant av 300 000 kr pr år. 3 De kan og starks leige ut mjølkekvoten dykkar i t.d. 5 år. Dette vil gje dykk omlag 25 000 kr kvart år. 4 Jorda kan de og straks pakte bort og dette bør gje dykk nye 25 000 kr pr år. 5 Etter 3 år informerar de styremaktene om at de diverre ikkje kan gjennomføre saneringa som planlagt pga endra føresetnader ( skuld på sjukdom, familesituasjon, arbeid eller lignade) 6 De har no på 3 år tjent omlag 1 mill kr full lovleg ( godkjent av Landbruksdepartementet) utan at de kjem noko krav om tilbakebetaling. MANGE HAR ALT NYTTA SEG AV DENNE GULLKANTA SLUTTPAKKEN FOR GEITEBØNDER OG LANGT FLEIRE VIL SLUTTE SEG TIL ORDNIGA ETTER KVART SOM DEN VERT BETRE KJENT. 

Endeleg har det komme ny informasjon på sidene til friskare geiter. Der er det informasjon om kva som skjer etter 2012. Det er sagt at alle skal ha sanert, eller vera påmeldte til sanering innan då. Reaksjonsformene for dei som ikkje er påmeldte står det også litt om. Det er og nye opplysningar om smitte i sanerte besettningar, og om kva slags erstatning dei har krav på. Me får og endeleg innsyn i reknskapstala til prosjektet, både det som kjem direkte frå prosjektet og det som kjem frå Tine. Det har og vore ein nøye gjennomgang av den alternative saneringsmetoden som Olav Randen har skissert. Denne metoden kan føre til at det er ein mogelegheit for at dei som ikkje har meldt seg på sanering kjem til å gjera det dersom denne metoden blir nytta. Alt dette kan lesast i det rykande ferske saneringsnytt. Det einaste som er synd her er at alt eg har skrive ovanfor berre er ønsketenking. Prosjekt friskare geiter forheldt seg tausare enn nokon gong. Dei har vel teke ordtaket tausheit er gull, litt vel langt.  

Som tidligere geitbonde så synes jeg det er trist at "Friskere geit" prosjektet ikke har greid å gjennomføre prosjektet etter intensjonene. Jeg sitter med en dårlig følelse for mine tidligere kolleger. Når jeg tar utgangspunkt i mi eiga bygd, Manndalen i N-Troms , hvor geitnæringa har vært en av bærebjelkene for bygda opp gjennom tida, så synes det som sanering er en uaktuell problemstilling.Det er faktisk bare 2 år igjen til alle skal ha sanert ferdig. Hva da? Man satte i gang med sanering av 2 besetninger i en dal full av geiter . Den første besetninga måtte gi opp da det viste seg at kjea som de fikk kjøpt fra "friske" besetninger bar preg av stor innavl , med tydelige fysiske skavanker og misvekst. Den andre besetninga veit jeg ikke noe mer om, men har sett at den har vært i fysisk kontakt med andre usanerte besetninger , samt beiting i overlappende utmarksbeite. På meg virker det som om man har gitt blaffen i geitnæring i dette området, for det er vel ingen geitbønder som vil sanere besetninga si uten at man har en viss garanti mot å bli gjensmitta av usanerte besetninger. Eneste løsning er en samlet sanering for geitbøndene i dalen. Jeg er redd for at dette ikke vil skje, og den ene etter den andre gir seg når de får en mulighet til det. I Nordreisa , som er den andre kommunen med geit i saneringsområdet, har man satt inn betydelig mer innsats.Regner med at det er nærhet , og nært kjennskap mellom bønder og prosjektleder som er årsaka til dette. En heil del av kulturen, seterkultur fra gammelt av med felles lokalisasjon av geitseter, kulturlandskap etc går tapt, samt mange arbeidsplasser i en bygd uten mange arbeidsplasser utenfor landbruket. Jeg konkluderer med at det må en betydelig endring i engasjementet og proffesjonaliteten til ledelse og gjennomføring av prosjektet for å sikre geitnæringa i mi bygd , som er en del av kjerneområdet. Selv om jeg har konventert til Kumelk og med en relativ romslig kvote der på 240000ltr kvote, så hadde jeg ønsket å kunne produsert geitmelk videre, men jeg anser det som umulig med det sykdomsproblemet som geitnæringa sliter med. Til dere geitbønder;-lykke til videre. 

Jeg sanerte for 2 år siden (2010) og fikk 60 kje fra eget bruk. Jeg fikk da kjøpe 70 kje fra bruk som hadde gjennomgått prosjektet. Jeg fikk samme år nesten 100% avlingsskader på høste areal og måtte kjøpe fpr for 160.000 kr. Jeg kommer ut i Juni og slipper geitene på fellesbeite og det som skjer er at over 40 geiter blir smittet, dvs at prosjektet er mislyktes og har nå 2 år på meg på å bestemme meg for hva jeg skal gjøre. Skal jeg gå igjennom det her en gang til eller skal jeg avvikle? Jeg har ikke lyst til å slutte, jeg liker jobben min, men skal jeg fortsette må jeg kjøpe kje fra oppdrettsfjøs som er ferdig drektig, øremerket å avhornet til en pris av 4000 kr pr kje. Dette syns jeg er uhørt, jeg må ha 200 kje a 800.000 kr. Som sagt, jeg liker jobben min men er det verd å satse noe mer når ting er så usikker som det er. Jeg tenker å tenker.