Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Utidig innblanding av DN

Etter at de tre regjeringspartiene begynte sine forhandlinger om en ny regjeringserklæring, brakte TV2-nyhetene 28. september et innslag der DN-direktør Janne Sollie advarte mot Senterpartiets rovdyrpolitikk.

At DN i det hele tatt bringer slike synspunkter til torgs, og at de i tillegg gjorde det før en ny regjeringserklæring forelå, får Høyres stortingsrepresentant Gunnar Gundersen fra Åsnes i Hedmark til å reagere.

- DN er et direktorat, og direktorater er forvaltningsorganer som til enhver tid skal iverksette gjeldende politiske vedtak i tråd med det som er Stortingets og lovverkets intensjoner. At DN da kommenterer politiske forhandlinger mellom regjeringspartene, og at de gjør det mens forhandlingene pågår, det synes jeg er særdeles uheldig. Går ut over mandatet

I forrige stortingsperiode satt Gundersen i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, og hadde dermed mye kontakt med et annet direktorat, Utdanningsdirektoratet.

- De er uhyre forsiktige med på blande seg inn i politikk og forholder seg objektive. Vi kan være enige eller uenige i sak, men de er bevisste på sin rolle som en iverksetter av Stortingets vedtak.

DN derimot, opptrer etter Gundersen mening på en måte der de går langt utover sitt mandat.

- DN skal være et troverdig forvaltningsorgan, og da må de ha høy troverdighet overfor de til enhver tid vedtatte lover og strategier. Da kan man ikke gjøre som DN nå gjorde, nemlig å stemple Senterpartiets standpunkt som "ikke bærekraftig".

At DN bruker internasjonale forpliktelser som et argument mot Sps rovdyrpolitikk er noe Gundersen mener er uheldig, ettersom det er et tema som er politisk betent.

- Det er stor uenighet blant politikerne hva som er forpliktelsene, og DN skal i alle fall ikke kommentere den politiske prosessen fram mot standpunkter. De skal forvalte strategiene, og da må man ha tillit til at DN gjør det uansett hva Stortinget kommer fram til. Det er Stortinget som må ta belastningen hvis norsk rovdyrpolitikk går i strid med internasjonale konvensjoner, ikke DN.

- Er det ikke bra at et direktorat er engasjert i jobben sin?

- Jo, men det engasjementet må uttrykkes gjennom politiske organer. Direktoratet er en forvaltningsinstans som skal ha troverdighet i alle politiske kretser, og det er ikke forenlig med å komme med slike synspunkter. Ny debatt om forliket

Rovdyrforliket fra 2004 utgjør kjernen i norsk rovdyrpolitikk. Det forliket er overmodent for ny revisjon og debatt, mener Gundersen.

- Høyre og jeg selv har prøvd å få til ny debatt om rovdyrforliket, men er blitt nedstemt hver gang. Det var en uttrykt målsetting for rovdyrforliket at de som inntil da hadde hatt tyngst belastning med rovdyr skulle få det enklere. Hvis man mener at deler av landet skal bli rovdyrreservat så får man si det, og så kompensere dem som må leve med det.

Utover forverrede betingelser for husdyrhold påpeker Gundersen at høye konsentrasjoner av rovvilt ekskluderer annen næringsvirksomhet og at det svekker livskvaliteten til menneskene som bor der.

- Det hører jeg aldri DN si noen ting om, og DN har ingen troverdighet i distriktene som er berørt. Man opplever at DN snakker ned bestandene, og at de reelle bestandsnivåene er høyere enn DN mener.

Annonse

- Sverige og Romania trekkes fra tid til annen fram i rovdyrdebatten som land der man klarer å leve med rovdyr uten de store konflikter. Hvorfor klarer vi ikke det i Norge?

- Å henvise til Sverige og Romania er tåpelige argumenter. Vi må finne en politikk med utgangspunkt i våre særpreg. Utmarksbruken i Norge er særegen og da må vi legge fram en politikk som løser de politiske utfordringer som vi har, og dét ut fra norske forutsetninger. Men da må vi få en debatt som tar hensyn til at de menneskene som må leve med dette tar en belastning på vegne av alle. Spiller ikke på frykt

Gundersen har i de siste 25 årene bodd innenfor det som siden 2004 er definert som ulvesone, og han har sett hvordan interesser blir fortrengt.

- Klarer folk som bor utenfor ulvesona å forstå hvordan det er å bo inne i den, eller har de en påfallende empatimangel?

- Mangelen på empati og forståelse er der stadig, men jeg opplever det som at forståelsen øker. Jeg bruker å spørre folk utenfra om de liker å møte en schäfer uten bånd. Hvordan ville de da reagert i møte med ulv eller bjørn? Man hører jo forresten av og til historier om elg som har skremt folk i tettbebygd strøk også. Men jeg mener det er politikernes ansvar å forstå hvordan det er å leve med rovdyrene tett innpå seg, uavhengig av om folk flest forstår det.

Gundersen vil likevel ikke overdrive trusselen fra rovdyr.

- Jeg ønsker på ingen måte å spille på frykt for rovdyr. Vi skal kunne leve med dem, men da trenger vi en rovdyrpolitikk som baserer seg på realiteter, ikke på antagelser eller drømmer. Da rovdyrforliket kom, trodde man at en ulv tok 30 elg i året. Det reelle er 200. Slikt blir det konflikter av, og dette vet DN. De burde fortelle Stortinget at dette ikke går, men de sier aldri noe om det. Da oppfattes ikke DN som objektive. Handler mot bedre vitende

Gundersen tror at DN er fullstendig klar over at Stortinget ved rovdyrforliket la til grunn ulike forutsetninger som ikke lar seg forene. Det er en todelt målsetting i rovdyrforliket: husdyr og rovvilt skal eksistere side om side i hele Norge. Men det går ikke i deler av landet, mener Gundersen.

- DN vet utmerket godt at det ikke går an å ha rovdyr innenfor beitedyrområder og beitedyr i rovdyrområder når konsentrasjonene av rovvilt blir høye eller ulv etablerer revir. De vet også at det er en frykt der ute, og de vet at det går jakt- og utmarksinteresser tapt. Når de ikke handler ut fra den kunnskapen de tross alt sitter inne med, tør jeg påstå at DN handler mot eget bedre vitende.

At Soria Moria 2-forhandlingene var tøffe, er Gundersen overbevist om.

- Jeg registrerer at Sp i valgkampen var tilbake på sitt grunnstandpunkt, og det går ikke i hop med SVs holdninger. Jeg frykter at SV beholder makten i Miljøverndepartementet og at DN kan fortsette å oppføre seg som om det er de som bestemmer og ikke Stortinget. Uansett hva de gjør, får det jo ingen konsekvenser med SV i Miljøverndepartementet.

Neste artikkel

Nils T. Bjørke inn i presidentskapet