Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik vil Høyre ha landbrukspolitikken

Linda
Publisert: 20.04.12 12:00

Regjeringspartiene la i desember fram en landbruksmelding, som etter planen skal gjelde i ti år. Men ingen av opposisjonspartiene har sluttet seg til meldingen.

Nå har Høyre har lagt fram sin egen, alternative landbruksmelding. Dersom Høyre kommer til makta, blir det den meldingen som blir rettesnoren deres i landbrukspolitikken, ikke regjeringens landbruksmelding. Partiet foreslår blant annet:

* Endre tilskuddsstrukturen i forhold til bruksstørrelser og geografi
* La jordbruksoppgjøret bli en del av den ordinære budsjettprosessen
* Samvirke ikke markedsregulator lenger
* Oppheve prisregulering og boplikt, endre delingsforbudet

Vil endre tilskuddsstrukturen

"Høyre mener budsjettstøtten til landbruket bør innrettes mer virkningsfullt for å oppnå økt produksjon og lønnsomhet. Aktuelle tiltak er endringer i tilskuddsstrukturen både i forhold til bruksstørrelser og geografi. Kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser for produksjon fra enkeltbruk og samdrifter må mest mulig fjernes", oppsummer Høyre i sin alternative melding.

- Jeg ser at dette har blitt framstilt som en sentraliseringsformulering. Men det er det ikke ment som, sier Svein Flåtten, Høyres næringspolitiske talsmann og ansvarlig for Høyres alternative landbruksmelding.

Vil fjerne begrensninger

- Vi mener at det ikke er riktig at potensiale i sentrale strøk eller på store bruk ikke utnyttes godt nok, på grunn av regler, enten det gjelder konsesjonsbegrensninger, kvotebegrensninger eller tilskudd. Vi må bruke jorda vår mest mulig optimalt. Jeg møter veldig mange som ønsker å drive større, og som møter beskrankninger. Ikke bare i Rogaland, det kan også være andre steder. Så jeg går ikke med på å bruke den formuleringen til å si at Høyre skal legge ned distriktsjordbruket. Det er faktisk ikke meningen, og det jeg tror jeg heller ikke vi får medhold i av Høyres landsmøte, sier Flåtten.

- Vi skal ha lønnsomme og effektive bruk. De må ikke på død og liv være store. De kan godt være små, sier han.

Lavest mulig regning

Høyre vil ha mer effektiv produksjon, slår partiet fast. "Verken forbrukeren eller det offentlige bør få en større regning enn det som er kostnaden ved mest mulig effektiv norsk landbruksproduksjon", står det i meldingen. I dagens landbrukspolitikk er den en rekke målsetninger.

"Høyre ønsker å sette kun et hovedmål for vår landbrukspolitikk: Økt produksjon gjennom et lønnsomt og levedyktig landbruk", står det uthevet i meldingen.
Bosetting og sysselsetting skal ikke være et mål for landbruksoverføringene, presiserer partiet. En lønnsom næringspolitikk vil imidlertid ha både bosetting og sysselsetting som positive sidevirkninger, peker de på.

Mens Høyres program har hatt en setning om landbruk i hele landet, er dette målet ikke med i landbruksmeldingen deres.
- Vi har heller ikke noen formulering om at det ikke kan være landbruk i hele landet. Det er viktig å ha det flest mulig steder. Men jeg syns også vi har en forpliktelse til å bruke budsjettmidlene rasjonelt, og sette dem inn der vi får mest igjen for dem. Men kanskje får vi ikke noe særlig mer igjen for pengene ved å sette dem inn i Rogaland. Kanskje er de så effektive som de kan være. Da vil økningen kanskje måtte komme et annet sted, sier Flåtten.

Økt produksjon

- Er det mulig å øke produksjonen uten å ta hele landet i bruk?

- Det er mulig, men det er ikke først og fremst siktemålet vårt, sier Flåtten.

Han gjør et tankeeksperiment, om hva som hadde skjedd om alle hadde eid jorda si, i stedet for at 40 prosent er leiejord.
- Da sier de fleste at de ville grøftet, ryddet skogkanten og satt i sving de arealene som ikke er så gode. Det ville gitt høyere produksjon. Det betyr at produksjonen ikke er gitt av arealet. Det er et spørsmål om hvordan jorda utnyttes, sier Flåtten, før han forsikrer om at Høyre ikke vil tvinge noen til å selge jorda si.

Tollbeskyttelse

Landbruksnæringens ønske om stadig høyere tollbeskyttelse av sin egen virksomhet er et tveegget sverd, skriver Høyre, og mener det på sikt kan bidra til større import og grensehandel, mindre norsk produksjon og en svekket næringsmiddelindustri.

- Jeg vil ikke øke tollsatsene. Jeg ville helst se at vi kunne redusere dem. Men vi har sagt helt klart at norsk landbruk trenger importvernet. Vi har prøvd å slå i hel myten om at Høyre vil ta bort importvernet. Det vil vi overhodet ikke. Men vi er skeptiske til å bygge det opp, sier Flåtten.

- Det er bedre å forberede oss på det som vil komme, gjennom WTO-avtalen eller andre handelsavtaler. Det har også med solidaritet med andre land å gjøre, sier han, og viser til at det er flere u-land som ønsker å eksportere til oss enn de som har nulltoll i dag.

Jordbruksavtalen

Høyre stiller i landbruksmeldingen spørsmålstegn ved om jordbruksavtalen er den metoden som vil gi best resultater for bøndene. De vil evaluere innholdet i avtalen.
Det er ryddigst at bevilgningene til jordbruksoppgjøret skjer i forbindelse med statsbudsjettet, skriver partiet. Dette vil gi Stortinget mulighet til å se oppgjøret i sammenheng med andre politiske prioriteringer.

Flåtten avviser at det nødvendigvis vil være en ulempe for bøndene, fordi de da vil måtte slåss om midler med sjukehus, skoler og andre gode formål.
- Når man får budsjettmidler er man inne i budsjettkampen, uansett. Kanskje vil det være en fordel for bøndene at man ser landbruksoppgjøret opp mot andre store tall. Jeg tror de som skal drive landet vil se at oppgjøret på 22-24 milliarder ikke er så stort. Jeg har sett at det er veldig sterk motstand mot forslaget. Men motstanden må ikke bygge på at man tror man vil få mindre. Det har ikke noe med saken å gjøre. Det må brukes mer saklige argumenter, sier Flåtten.

Samvirke

I dag er det samvirker som har markedsregulatorrollen i landbruket. Det vil Høyre ha slutt på. De ønsker å opprette en uavhengig markedsregulator. Det skal imidlertid ikke være en offentlig ordning. Høyre vil også fjerne omsetningsavgiften, og finansiere ordningen på en annen måte.

- Er sterke samvirker avgjørende for å ha et lønnsomt landbruk i framtida?
- Det har jeg egentlig ikke tenkt over. Jeg har oppfattet at samvirke er der, og at det kommer de til å fortsette med. Og det har jeg for så vidt ingenting imot. La meg si det sånn: Jeg ser ikke for meg et norsk landbruk uten samvirke, for det vil fortsette, fordi bøndene selvfølgelig vil være sammensluttet.

- Er det fare for at lønnsomheten i landbruket kan bli dårligere dersom konkurrentene blir større, slik at samvirke blir mindre og mister sin posisjon?
- Jeg tror det er liten fare for at de kommer til å miste sin posisjon. Det som er bra, er at det finnes konkurranse som kan korrigere samvirkene. Vi har fått Q-meieriene, som kommer med nye innovasjoner og ideer, som Tine lærer av. Det er klart at jo flere det er i et marked, jo bedre. Men at vi kommer til å ha de store, bondeeide samvirkene, er jeg overbevist om, sier Svein Flåtten.

Regler og skatt

Høyre vil oppheve prisreguleringen på landbrukseiendommer, fjerne boplikten og endre delingsforbudet i jordloven. Driveplikten beholdes, men ikke som en personlig plikt. Odelskretsen må innskrenkes, og det må bli kortere frister for varsling i odelssaker, mener partiet.
Det ønsker videre å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, fjerne arveavgiften og innføre en fondsavsetningsordning for enkeltmannsforetak.
Realisasjonsgevinster i landbruk skal ikke skattes som personinntekt, men som alminnelig inntekt.
Høyre vil også gi direkte fradragsføring for utgifter til grøfting på eksisterende arealer.