Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Overlevde siste istid likevel

Bondebladet.no
Publisert: 10.04.12 12:00 | Oppdatert: 25.02.14 11:55

- Vi har lenge visst at mindre planter overlevde istiden på isfrie områder ved Andøya og på nunatakker. Det nye er at så store planter har klart å overleve. Med kilometer på kilometer tykk is, har man trodd det nesten ikke var liv under siste istid og så viser det seg at hele trær har vokst og formert seg via rotskudd og utløpere. Vi snakker riktignok om små trær på sparebluss, men de klarte seg og de klarte til og med å spre seg etter at isen forsvant, sier forsker Mari Mette Tollefsrud ved Skog og Landskap til Norsk Skogbruk.

Tollefsrud har skrevet doktorgrad om genetisk variasjon i gran og innvandringshistorie/istidshistorie og har testet det genetiske materialet i dagens gran i lys av de nye funnene. Nylig slapp hun resultatene sammen med tre andre forskere i det internasjonalt velrennomerte magasinet Science, i artikkelen «Glacial Survival of Boreal Trees in Northern Scandinavia».

Ny istidsgran

Gjeldende oppfatning har til nå vært at furua kom østfra for ca 9000 år siden, mens grana vandret inn fra et såkalt russisk refugium for 2500-3000 år siden. Bunnsedimenter fra Endletvannet på Andøya viser imidlertid furu- og gran-DNA fra henholdsvis 22.000 og 17.000 år tilbake.

I tillegg fant forskerteamet 10.300 år gammelt gran-DNA i bunnsedimenter fra Rundtjønn i Nord-Trøndelag. Dette viste seg å være en helt unik genetisk variant totalt forskjellig fra den kjente russiske typen. Den nye varianten viser seg bare i prøver fra Norge og Sverige og særlig i materialet fra Andøya. - Dette er sannsynligvis en norsk istidsvariant som kan ha overvintret nordvest for isdekket i Nord-Europa under den siste istiden, påpeker Tollefsrud

Viktig i planteforedlingen

Funnene av den gamle granvarianten betyr at dagens gran har genmateriale fra to forskjellige grantyper, den russiske og den norske istidsvarianten. Det får betydning for videre planteforedling og kan også komme til å gi økonomisk gevinst for skogbruksnæringen, mener forskerne.

- Nå som vi vet at grana har et bredere genetisk grunnlag må vi prøve å velge populasjoner som gjenspeiler egenskapene i begge de to genetiske gruppene. Vi kan også lete mer målrettet etter egenskaper som vi vet den russiske grana ikke har. Det kan være vedtettehet hos en type som har levd under trange kår lenge og dermed var svært langsomtvokst. Eller egenskaper som har gjort at den har tålt klimaendringene så godt. Det er jo svært aktuelt nå, sier Mari Mette Tollefsrud.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse