Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Overlevde siste istid likevel

Bondebladet.no
Publisert: 10.04.12 12:00 | Oppdatert: 25.02.14 11:55

- Vi har lenge visst at mindre planter overlevde istiden påisfrie områder ved Andøya og på nunatakker. Det nye er at så storeplanter har klart å overleve. Med kilometer på kilometer tykk is,har man trodd det nesten ikke var liv under siste istid og så viserdet seg at hele trær har vokst og formert seg via rotskudd ogutløpere. Vi snakker riktignok om små trær på sparebluss, men deklarte seg og de klarte til og med å spre seg etter at isenforsvant, sier forsker Mari Mette Tollefsrud ved Skog og Landskap til NorskSkogbruk.

Tollefsrud har skrevet doktorgrad om genetisk variasjon i granog innvandringshistorie/istidshistorie og har testet det genetiskematerialet i dagens gran i lys av de nye funnene. Nylig slapp hunresultatene sammen med tre andre forskere i det internasjonaltvelrennomerte magasinet Science, i artikkelen «Glacial Survival ofBoreal Trees in Northern Scandinavia».

Ny istidsgran

Gjeldende oppfatning har til nå vært at furua kom østfra for ca9000 år siden, mens grana vandret inn fra et såkalt russiskrefugium for 2500-3000 år siden. Bunnsedimenter fra Endletvannet påAndøya viser imidlertid furu- og gran-DNA fra henholdsvis 22.000 og17.000 år tilbake.

I tillegg fant forskerteamet 10.300 år gammelt gran-DNA ibunnsedimenter fra Rundtjønn i Nord-Trøndelag. Dette viste seg åvære en helt unik genetisk variant totalt forskjellig fra denkjente russiske typen. Den nye varianten viser seg bare i prøverfra Norge og Sverige og særlig i materialet fra Andøya. - Dette ersannsynligvis en norsk istidsvariant som kan ha overvintretnordvest for isdekket i Nord-Europa under den siste istiden,påpeker Tollefsrud

Viktig i planteforedlingen

Funnene av den gamle granvarianten betyr at dagens gran hargenmateriale fra to forskjellige grantyper, den russiske og dennorske istidsvarianten. Det får betydning for videreplanteforedling og kan også komme til å gi økonomisk gevinst forskogbruksnæringen, mener forskerne.

- Nå som vi vet at grana har et bredere genetisk grunnlag må viprøve å velge populasjoner som gjenspeiler egenskapene i begge deto genetiske gruppene. Vi kan også lete mer målrettet etteregenskaper som vi vet den russiske grana ikke har. Det kan værevedtettehet hos en type som har levd under trange kår lenge ogdermed var svært langsomtvokst. Eller egenskaper som har gjort atden har tålt klimaendringene så godt. Det er jo svært aktuelt nå,sier Mari Mette Tollefsrud.