Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Oppkjøpsbølge for småkraftverk

Linda
Publisert: 13.06.12 12:00

Da advokatfirmaet Grette leide Respons Analyse for å gjøre en undersøkelse blant de som søker om konsesjon for fornybar energi, gjorde de en oppdagelse:
- Det er en oppkjøpsbølge på gang, sier Torgeir Myrstad, partner i advokatfirmaet Grette.
- Hele 27 prosent av de som svarte, skal investere i eksisterende anlegg. Mange skal kjøpe opp anleggene. Dette er nytt. Dette ga ikke uttelling på undersøkelsen vi gjorde i fjor, sier Myrstad.

Vil bruke milliarder

Spørsmålet tiltakshaverne for konsesjonssøknader fikk, gjelder hvilke investeringer de har planlagt i fornybar energi de neste ti årene.
Samtlige av dem som svarte at de vil kjøpe opp selskaper eller deler av selskaper, planlegger å bruke 300 millioner eller mer hver.

Det var den øverste kategorien de kunne velge. Dermed viser ikke undersøkelsen hvor mye de faktisk planlegger å investere. Også de som planlegger å kjøpe opp anlegg, er forberedt på å bruke mye penger.

Både norske og utenlandske

Selskapet Pareto er megler og bistår kjøper eller selger ved slike salg. Yngve Walle er rådgiver i Paretos gruppe for kraft og fornybar energi. - Det er interesse for norske småkraftverk, bekrefter han.

- Interessen kommer fra norske aktører, både offentlige og private, og utenlandske aktører, først og fremst fra Nord-Europa, forteller han.
- Eierne er kapitalsterke. Det kan være offentlige kraftselskaper, private investorer som har investert i eiendom tidligere, eller investeringsselskaper som har fornybar energi som fokusområde. De utenlandske er gjerne investeringsfond eller familier med kapital, sier Walle.

Langsiktighet

Det varierer hvem som initierer salget, om det er kjøper eller selger, ifølge Walle. - Når selger tar initiativ er det gjerne for å få med noen som kan dele risikoen, og som har kapital. Når investoren tar kontakt, er det fordi Norge er et trygt land med trygge rammebetingelser, og fordi vi har unngått finanskrisa.

- Dette er en populær sektor. Den har stabilitet og langsiktighet. Samtidig er det en ren sektor, med fornybar energi. Kombinasjonen lønnsomhet og fornybarhet er populær, forteller han.
- Det har vært interesse for norsk vannkraft i flere år nå. Jeg har ikke ført statistikk, derfor vil jeg være forsiktig med å si at det er en bølge akkurat nå. Jeg vil si at det har vært bra interesse i tre-fire år, sier Walle.

Alle størrelser og faser

Han forteller at anleggene som blir solgt, kan være i alle størrelseskategorier, og at både hele og andeler av anlegg blir solgt.
Salgsobjektene befinner seg i alle faser. De kan bli solgt mens det fortsatt blir søkt om konsesjon, etter at konsesjon er gitt, eller når anlegget er i drift.
- Men generelt kan man si at interessen blir større når prosjektet nærmer seg modning, sier Yngve Walle.
- Det er god interesse for norsk vannkraft. Det er lave renter, og en del aktører seg om etter nye investeringsområder. Da er vannkraften, med sin langsiktighet, populære aktiva.

Skal tjene penger

- Det er positivt at det er interesse for småkraftverk. Utbyggerne er i ulike situasjoner. Men vi har sagt at de fleste får mest igjen ved å beholde det selv. De som kjøper seg opp, gjør det ikke for å være snille. De gjør det for å tjene penger. Vi er opptatt av at mest mulig av fortjenesten skal være igjen på bruket, sier Nils T. Bjørke, leder i Norges Bondelag.

Bondelaget har ikke merket en sterk endring i etterspørselen, forteller han. - Men at det er en del etterspørsel etter småkraftverk, og at de blir sett på som en lukrativ investering, er det ikke tvil om, sier han.

Undersøkelsen viser at aktører vil bruke over 300 millioner hver på å kjøpe opp selskaper. - Dette bekrefter at de bøndene som klarer å gjøre utbygginga på egen hånd, har gode muligheter til inntjening, sier Bjørke. Han kommer også med råd til de som likevel ønsker å selge.
- Det er viktig at de vurderer selskapene som vil kjøpe, på en god måte. Det er også viktig at de beholder fallrettighetene på bruket, så de i alle fall får inntektene derfra. Da vil deler av innteketne fra produksjonen tilfalle gården i framtida, sier Nils T. Bjørke.

LES hele saken i neste nummer av Bondebladet.