Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flomskader kan forebygges

Elvene fører hvert år med seg store mengder løsmasser. Jordpartikler, grus og småstein følger med vannet. Mens småstein og partikler blir med vannet til innsjøene, blir de større steinene liggende på elvebunnen. Prosessen er naturlig og foregår kontinuerlig, men ved store vannmengder følger større mengder løsmasse med vannet.

- Konsekvensen er at elveløpene tettes over tid, og at elva blir grunnere. Dette gjør lavtliggende områder langs elveløpet enda mer flomutsatt. Ved økt mengde vann kan elva ta nye far. Vi får stri flom istedenfor stille flom fordi det ikke er rom i elva til vannmassene, sier Prestrud (Sp). Store konsekvenser

Flommen i år medførte store skader. Infrastruktur, hus, og avlinger ble ødelagt, og oversvømmelsene førte til økt jorderosjon og dermed forurensning av vassdragene. Både den samfunnsøkonomiske, miljømessige og privatøkonomiske kostnaden er svært høy ved flom. Hvor høye er fortsatt ikke klart, men prislappen er minimum flere titalls millioner.

- Hvordan er det mulig å forebygge naturskader? - Flomskadene kan forebygges gjennom å ta ut grus fra elvebunnen. Det er fullt mulig å tenke preventivt og iverksette tiltak som kan begrense flomskader. Vi må være proaktive og forhindre konsekvenser av naturkreftene der vi kan, og grusuttak fra elvebunnen, i tillegg til plastring av elvekantene vil både ha stor effekt og er teknisk mulig å få til. Vi snakker mye om forebygging i politisk arbeid. Dette er en sitasjon der disse ordene kan omsettes i handling. - Ved uttak av grus fra bunnen og plastring av elvekant vil elva få en bufferkapasitet til å ta imot ekstra vann, og reetablere opprinnelige elveløp. Dette kan langt på vei redusere usikkerhet og hindre oversvømmelse i vannrike perioder.

- Det er godt jordbruksland i de lavtliggende områdene langs elvene her i Lillehammer området, og grunneierne venter utålmodig på at tiltak som begrenser deres tap skal iverksettes. Dette vil gi grunneierne større trygghet og avlingene mer årvisse. Lillehammerområdet er vannutsatt også når det ikke er store flommer, og vannproblematikken virker direkte inn på næringsgrunnlaget på disse gårdene. Ønsker fortgang

- Hvordan vil arbeidet videre for å gjennomføre planene foregå? - Det er åpenbart at man trenger en god plan for dette som kan iverksettes raskt. Jeg ønsker en storaksjon for å reetablere elvestrengene. Det der åpning i dagens regelverk for å ta ut grus fra elvebunn, men det står ikke noe om hvor mye og når det kan utføres. Det er klart at det skal et enormt koordineringsarbeid til mellom forskjellige planinstanser og myndigheter for å få dette til, med dette haster og bør settes i gang jo før jo heller.

Annonse

- Finnes det motsetninger mellom landbruk og andre næringsinteresser og miljøinteresser i denne saken? - Jeg tror det er i alles egeninteresse, like mye miljøets som næring og landbrukets, å gjøre noe med dette. Jeg inviterer derfor miljømyndighetene velkommen om bord.

Det er i dag ikke tillatt å ta ut grus av elvebunnen om høsten, som er fiskens gytetid. Prestrud håper hensyn kan balanseres og at man kan gjøre unntak for flomforebygging. - Nå haster det å få en plan og godkjenninger og koordinering på plass. Disse tingene tar alltid tid, men tid er ikke noe man nødvendigvis har i denne saken. Etter flommen i 2011 ble en rekke tiltak planlagt, disse var ikke gjennomført når det igjen var flom i år. Derfor må dette skje jo før jo heller. Villere og våtere klima

- Vi hadde flom i 2011, og igjen i 2013. Alle som kan noe om temaet sier at klimaet vil bli villere, våtere og varmere. Altså kan vi regne med at vi vil få flom igjen. Derfor mener jeg at vi også bør utnytte høstmånedene da vannstanden er lav til å få dette arbeidet gjort.

Prestrud har vært i møter både lokalt, med fylkesmann og i Olje og Energidepartementet om saken. Han opplever at problemstillingen er godt kjent og at det er stor forståelse for det lokale synspunktet. Prestrud avslutter med å minne om at det er store verdier som her står i fare, og at det er fullt mulig, med politisk vilje, å gjøre noe med problematikken.

Neste artikkel

Flere leser Bondebladet