Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha uavhengig jordbruksmegler

– Det vil gi en mer jevnbyrdig forhandlinger, sier Merete Furuberg.

På kartet: Merete Furuberg, leder i Småbrukarlaget, vil skape debatt om måten jordbruksforhandlingene skjer på.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) vil ha en uavhengig meglingsinstans mellom partene i jordbruksoppgjøret. Merete Furuberg, leder i Småbrukarlaget, mener det vil gi mer reelle forhandlinger enn det er i dag. Hvordan en slik meglingsinstans eventuelt skal se ut er hun foreløpig ikke sikker på.

– Akkurat hvordan den skal bygges opp rent formelt må en nok ha juridisk hjelp til å finne ut av, men jeg kan ikke skjønne det er verre å ha en meglingsinstans i et jordbruksoppgjør enn i statlig og kommunal sektor. Der er også det offentlige motpart, og der er det riksmegleren som er meglingsinstans, sier Furuberg.

Får professorstøtte

I forrige uke arrangerte Småbrukarlaget et seminar for å løfte forslaget. Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen var en av talerne. Han har tidligere tatt til orde for at bøndene bør få både streikerett og en uavhengig megler i jordbruksforhandlingene.

– En slik meglingsinstans kunne ha en representant fra både bøndene og departementet, men et flertall bestående av for eksempel landbruksøkonomer. De bør ha et mandat som går ut fra Stortingets vedtatte politikk, og så sende et forslag til Stortinget i stedet for at departementets tilbud sendes dit, sier Aarebrot.

Forrige gang begge faglagene brøt forhandlingene med staten valgte regjeringens støttepartier KrF og Venstre og gi bøndene mer penger enn det daværende landbruksminister Sylvi Listhaug foreslo. Det er imidlertid unntaket, tradisjonen har lenge vært at bøndene ved brudd får statens første tilbud. Eivind Smith er professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, og deltok også på seminaret. Han mener Stortinget slett ikke trenger å føle seg bundet av hva de får oversendt.

– Om det er en flertallsregjering må vi jo regne med at de får støtte av sine egne på Stortinget, men dersom det er en mindretallsregjering står stortingsflertallet fritt til å gi bøndene mer enn de får i forslaget de får tilsendt. Om stortingsflertallet til enhver tid aksepterer det mindretallsregjeringer foreslår, er det en annen situasjon enn på andre politikkområder.

Også Smith mener det er stor forskjell på forholdet mellom partene i jordbruksforhandlingene og for eksempel lønnsforhandlinger.

– NHO og LO kan ikke gjøre riktig hva de vil, men de har riktig harde virkemidler som streik og lockout. En slik makt har ikke bøndene i jordbruksforhandlingene. Der er ikke staten avhengig av noe samtykke fra bøndene, sier han.

Makt og ansvar

Smith mener Stortinget vedtar mål uten å sørge for at de blir innfridd, og at det kan skape problemer. Ifølge professoren gjelder dette også landbrukspolitikk.

Annonse

– Stortinget vedtar mange mål som ikke forplikter dem, for eksempel langtidsplaner for Forsvaret eller infrastruktur. Det er veldig mange slike mål som flyter rundt, men aldri blir noe av. Jeg er ikke mot politikk, men om politikere stadig slenger om seg med mål som aldri blir fulgt kan det føre til skuffelse.

Etter at Bondelaget i fjor inngikk en avtale med staten uttrykte flere politikere at det var viktig for legitimiteten til jordbruksforhandlingene. Sylvi Listhaug sa på Årsmøtet i Bondelaget i fjor at «Bondelaget sår, og Småbrukarlaget høster.» Eivind Smith mener det å bryte forhandlingene ikke ligger utenfor avtalen.

– Jeg tror ikke det går an å si at den part som bryter forhandlinger, fordi det er noe de ikke er enige i, ødelegger systemet. Det må være mulig å bryte. Samtidig er det slik at om en bryter år etter år, og det aldri blir noen avtale, blir det borte av seg selv, sier Smith.

Vil tvinge fram debatten

Merete Furuberg sier hun så langt ikke har fått noe politisk parti med på å støtte en uavhengig megler i jordbruksoppgjøret.

– Jeg har drøftet det med noen stortingspolitikere, men foreløpig vil det bli slik at det skrives inn og leveres som skriftlig tilleggsforslag til den kommende stortingsmeldingen om landbruk, sier hun.

– Hva med Bondelaget, har du hatt kontakt med Lars Petter Bartnes om dette?

– I 2011 tenkte jeg høyt med daværende ledelse i Bondelaget. Nå har jeg ikke gjort det, men som alle andre fikk de invitasjon til å komme på arrangementet vårt. Jeg skal snakke med ham om det, sier Furuberg. •

Neste artikkel

Hoksrud: – Ingen tvil om at også folk påvirker klimaet