Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha jordvern inn i Grunnloven

Karl Erik
Publisert: 13.03.12 12:00

«Rammevilkårene må bli strammere fra statens side når det gjelder jordvern, og det må nok kommunene forberede seg på vil skje. Det må i framtiden ikke kunne gå an å ta korteste vei over et dyrket jorde», sa Dagfinn Høybråten i et intervju med Bondebladet nr 4.

Nå har Høybråten tatt initiativ til å ta jordvern inn i Grunnloven for å få til strengere vern. Rigmor Andersen Eide (KrF) er forslagsstiller sammen med den tidligere KrF-lederen.

- Det er også aktuelt å invitere kolleger fra andre partier til å være med å fremme forslaget, sier Høybråten og legger til:

- Myndighetenes praktisering av jordlova må ta utgangspunkt i at det dreier seg om forvaltning av folkets framtidige eksistensgrunnlag. Forvaltning av loven må derfor følge opp prinsippene i miljøvernbestemmelsen i Grunnloven § 110 b.

Full støtte i partiet

- Er det full enighet om dette i KrF? - Ja, vi har diskutert dette grundig, og det er full enighet om å fremme forslaget, sier Høybråten.

Planen er å fremme forslaget i løpet av vårsesjonen. - I henhold til Grunnloven, må forslaget fremmes før vårsesjonen er omme i juni. Det vil da bli behandlet i neste stortingsperiode, altså etter 2013.

- Grunnlovsendringene må vedtas med et 2/3 flertall, regner du og partiet med å oppnå dette?

- Jeg tror tiden arbeider for denne saken. Vi reiser nå en interpellasjonsdebatt i Stortinget parallellt med grunnlovsendringen som kommer opp allerede 22. mars. KrF har også klare krav til skjerpet jordvern i arbeidet med Landbruksmeldingen under ledelse av Rigmor Andersen Eide. Jeg vil hevde at jordvernet virkelig hører hjemme i Grunnloven. Det handler om generasjonsansvar og lange linjer i forvalterskap av naturressursene.

Sterk signaleffekt

- Du har tidligere sagt at vi har en dramatisk utbygging på matjord, ikke minst i Rogaland, og at vi ikke har sterke nok juridiske virkemidler knytta til matjorda.

Mange kommuner velger å ta matjord til utbygging av boliger. Men vil ikke disse endringene også gjøre det mye vanskeligere å bygge ut veger og jernbane, noe som er høyt prioritert i mange områder av landet?

- Grunnlovsbestemmelsen i seg selv vil ikke endre myndighet og ansvar i dagens jordvernlovgivning. Men den vil gi en betydelig signaleffekt.

- Vil eventuelle endringer i Grunnloven være nok til å stoppe den dramatiske nedbyggingen av matjorda her i landet?

- Nei. Det må følges opp av forslag til vernebestemmelse i jordloven og andre tiltak. Dette er blant de tingene vi vil ta opp i interpellasjonsdebatten senere denne måneden.

Svært positivt signal

- Det er veldig bra at Dagfinn Høybråten og KrF engasjerer seg så sterkt i jordvern. Vi støtter dette fullt ut, sier generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge. Han mener eventuelle endringer i Grunnloven vil gi sterkere føringer for andre lover, som for eksempel plan- og bygningsloven og jordloven.

- Det er klart at dette er et viktig bidrag for å få til et strengere jordvern. Jordvern handler om å sikre matjord og matproduksjon for framtidige generasjoner, sier Skorge, og fortsetter:

- Det er et veldig stort engasjement rundt jordvern for tida, både i næringa og blant folk flest. Det er jo nesten ikke et bondelagsmøte uten at jordvern står på dagsordenen. Jeg tror det blir lett å få med seg folk til å støtte dette forslaget, fordi forslaget tar pulsen på en trend som er veldig aktuell.

Endringer i Grunnloven

Forslag til grunnlovsendringer må legges frem i ett av de tre første årene i en stortingsperiode. Forslagene blir deretter behandlet i første, andre eller tredje storting i neste periode. Endringer i Grunnloven behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen og vedtas i Stortinget i plenum.

Grunnlovsendringene må vedtas med et 2/3 flertall, og 2/3 av representantene må være til stede når vedtaket fattes. Grunnlovsforslagene legges frem som et dokument for Stortinget (dokument nr. 12).

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse