Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil flytte melkekyr 
til Østlandet

Kanaliseringspolitikken er miljøfiendtlig og bør justeres kraftig, 
mener Hallstein Flesland.

Norsk landbruk sjenerer ekstremt mye transport, sier Hallstein Flesland.

Han er gårdsbestyrer på Skjatvet Gård i Fet, og har vært styreleder for Norsk Kjøttfeavlslag og Høyreordfører i Fet kommune. I dag sitter han i hovedutvalget for plan, næring og miljø i Akershus fylkeskommune og står på valg til fylkestinget i høst. I tillegg er han ordfører ved Tyrs årsmøte.

– I alle andre land jeg vet om, driver man ammekuproduksjon ute i distriktet og opp mot fjellandskapet, der det er godt med beiteressurser, og har melkeproduksjonen nærmere markedet. Det reduserer transporten. Jeg er absolutt for at vi bruker de norske grasressursene, men kyrne er feilplassert i Norge, på grunn av tradisjon, sier han.

– Det er rimeligere for samfunnet å transportere et lass med kalver en gang eller to i året, enn å transportere en melkeskvett annenhver dag. Transportvolumet ville blitt vesentlig redusert, og dermed går forurensningen vesentlig ned.

Flesland mener Bondelaget og staten må dele skylden for dagens politikk.

Bytte plass

– Jeg vil ha flere melkekyr på østlandsbruk som det i dag er ammekyr på, og flere ammekyr på melkebruk i fjord- og fjellbygder. Jeg vil bytte om de to ku-lokaliseringene, sier han.

Det betyr ikke nødvendigvis at det skal bli flere kyr totalt på Østlandet.

– Melkeytelsen må lenger opp. Da er det ikke sikkert melkekutallet behøver å gå opp. Men da må ammekutallet opp, og det bør skje i Distrikts-Norge, og i stor grad være beitebasert, sier Flesland.

Nytt krav til økologisk mat

Det er ikke bare plasseringen av kyr Flesland mener er feil i dag.

– Det som er enda verre, gjelder økologisk produksjon. I mitt hode må man redusere transporten i så stor utstrekning som mulig, om man skal kalle maten økologisk. Og det må være et absolutt krav at gjødsla fra økologiske dyr kommer tilbake til det arealet fôret deres ble produsert på. Det betyr at det ikke bør være tillatt å kalle produksjonen økologisk med mindre fôret er produsert minimum i den bygda sluttproduktet lages, og helst på det samme bruket.

– Betyr det at det kun bør være økologisk produksjon i områder med korn?

«Jeg er for at vi bruker de norske grasressursene, men kyrne er feilplassert»

Hallstein Flesland, gårdsbestyrer
Annonse

– Ja, for gris og fjørfe er absolutt min oppfatning det, sier Flesland.

– Grunnen til at jeg tar opp dette, er at jeg mener Akershus Bondelag har vært for svake til å stå på for Akershus-jordbruket på disse frontene. De har latt kanaliseringspolitikken gå foran miljøpolitikken, og akseptert at økologisk kornbasert produksjon skjer i distriktene der det ikke produseres fôr til dyra. Det genererer transportforurensning, og det utarmer jorda der det produseres økologisk korn, fordi det blir en underbalanse av næringsstoff, sier han.

Kraftig justering av kanaliseringspolitikken

– Bør kanaliseringspolitikken bort?

– Jeg tror det er for dramatisk å ta den bort på kort sikt. Det kan ikke være slik at den som bygde nytt i fjor, skal få fillerevet rammebetingelsene sine. Det er for lite forutsigbart. Men over tid bør den justeres kraftig for å få den langt mer miljøvennlig.

– Jeg ønsker å forbedre miljøprofilen til landbruket. Jeg ønsker ikke å gå til krig mot Distrikts-Norge, legger han til.

– Kan din måte å organisere landbruket på føre til ulemper for vestlandsbonden?

– Jeg kan ikke se det. Jeg tror vestlandsbonden på en utmerket måte kan produsere melk der det er gode grasressurser, og produsere ammekukalver der det er litt svakere grasressurser. Så kan det hende at kalvene bør kjøres et annet sted for å sluttføres, et sted der graskvaliteten er bedre og det er tilgang på noe korn.

– Bør de sluttføres på Østlandet?

– Det finnes mange vestlandsbygder med godt grasgrunnlag, og det går an å produsere korn i enkelte vestlandsbygder. Ikke nødvendigvis helt fram til modning, men til klossing, og det er utmerket sluttfôringsfôr, sier Hallstein Flesland.

– Over tid bør 
kanaliserings­politikken justeres kraftig for å få den langt mer miljøvennlig, sier 
Hallstein 
Flesland.

Neste artikkel

Mange vil lære om trefjøs i Rogaland