Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Uvanlig godt betalt for økopotet

Thor Ludvig Løken får 2,5 ganger konvensjonell pris per kilo.

Potet: Det er uvanlig godt betalt for økologisk matpotet. Thor Ludvig Løken fra Stange i Hedmark får betalt 11, 51 kr per kilo.

Økologisk potetproduksjon gir lavere avlinger og mer arbeid for bonden, men Thor Ludvig Løken dyrker økopotet for den gode betalinga.

Thor Ludvig Løken fra Stange i Hedmark har dyrket potet siden 1981, men det var først for åtte år siden at han forsøkte seg som økoprodusent, etter et møte med Gartnerhallen.

– Siden jeg kunne en del om potet fra før, var det naturlig å forsøke samme kultur for å videreutvikle drifta. Det ble sagt at det var et marked for økologisk potet, og jeg kjente en som hadde ledig økojord, sier Løken.

I dag dyrker Løken 170 dekar konvensjonelt, med blant annet sortene Fakse og Lady Clare på egen jord. Den økologiske produksjonen av sorten Solist, er på ca. 60 dekar årlig, foregår på leid jord.

Les også: Økologer trenger også økologi

Høyere betalingsvilje

Dagligvarekjedene opplever sterk vekst i øko-mat salget, meldte Nationen i forrige uke. Salgstall som avisa hadde hentet fra kjedene viste at Coop var de flinkeste i klassen og hadde økt økosalget med drøye 20 prosent sammenlignet med året før.

Thor Ludvig Løken på Stange tror at betalingsviljen for øko-mat er høyere enn tidligere. Dette ser også bonden når han får oppgjør.

Økopotet på Stange

• Thor Ludvig Løken på Stange dyrker konvensjonell potet til industri på 170 dekar og økologisk konsumpotet på 60 dekar.

• Av sorten Solist får han en avling på i overkant av 2 tonn per dekar.

• Bondens betaling på økologisk konsumpotet er 11,51 kroner per kilo.

• Av 100 tonn økopotet får bonden oppgjør for 52–53 tonn, resten blir utsortert på grunn av mekaniske skader og skurv.

• På konvensjonell potet er utsorteringsgraden noe lavere.

Nye tall fra Landbruksdirektoratet viser at prisen på økologisk matpotet ligger på 11,51 kr per kilo til produsent. Konvensjonelt dyrket matpotet betaler 4,48 kr til produsenten.

Sorterer ut halvparten

Ifølge Gartnerhallen er de gode prisene unikt for denne sesongen. Vanligvis ligger prisene på om lag 50 prosent over konvensjonelt dyrkede poteter.

– Fordelen med økoproduksjon er den gode økonomien. Vi klarer å ta ut høyere priser, og det veier opp for lavere avlinger og høy utsorteringsgrad.

Like før jul leverte han 42 tonn øko-potet til pakkeriet. På grunn av utsorteringen fikk han bare betalt for 22 tonn.

Men det har ikke vært like god betalt hele veien. Tilbake til finanskrisen i 2008 var situasjonen en helt annen, forteller Løken.

– Mange hadde startet opp med økoproduksjon, og folk ville ikke kjøpe den. Det endte med at de økologiske dyrkede potetene våre ble solgt som konvensjonell vare.

Økopotet er risikosport

Potet er regnet som én av de vanskeligste grønt-kulturene å lykkes med økologisk, på grunn av utfordringene med tørråte. For å unngå de største problemene dyrker Løken en sort som er tidlig moden.

– Du må tenke litt annerledes i produksjonen. Med de sortene vi har i dag er økopotet risikosport, sier Løken

Det er to tiltak som Stange-bonden mener er alfa omega for å lykkes. Det ene er lysgroing i forkant av sesongen for å sette fart på spiringa i settepoteten, det andre er hypping. Både for å fjerne ugress og for å dekke plantene med mest mulig jord.

Thor Ludvig Løken, potetbonde på Stange

«Vi har egentlig litt for kort vekstsesong i Norge, for å drive med økopotet»
Annonse

– Tørråten angriper potetriset først. Da er det viktig å ha mye jord over potetene slik at soppsporene ikke når ned til potetene, forklarer potetbonden.

Derfor håper han alltid på en periode med tørt vær etter at potetriset slås, slik av nedvaskinga av tørråte-sporer blir minimal.

– Men vi har egentlig litt for kort vekstsesong i Norge, for å drive med økopotet, sier Løken.

I 2015 ble sensommeren og høsten fuktig på Hedmark. Dette ga utslag i mer tørråte, enn den tørre sesongen i 2014.

Les også: Danner «øl-samvirke» og gjeninnfører kornmalting

Satser på trygge kulturer

I dag har Gartnerhallen i overkant av 40 økologiske frukt-, bær, og grønnsaksprodusenter. Kun seks driver per i dag med økopotet, forteller organisasjonssjef Arve Gladheim i Gartnerhallen. Gartnerhallen organiserer om lag 60 prosent av alle grøntdyrkere i Norge.

Tilbake til 2012 og fram til 2015 har Gartnerhallen økt volumet fra 116 tonn til 230 tonn økologisk dyrket potet. Forrige sesong økte de volumet med elleve prosent.

For øyeblikket er det kun enkelte kulturer at de satser økologisk. Dette er blant annet potet, gulrot, løk, kålrot og noen veksthuskulturer som agurk, urter og salat.

– Dette er sorter som vi er gode på, og som vi har oppnådd et volum som er interessant for kundene. Så skal vi bygge ut varespekteret etter hvert som vi får mer kunnskap og motivere medlemmene våre til økt satsing på økologisk produksjon. Det kan være lurt å skynde seg langsomt, mener Gladheim.

Thor Ludvig Løken har vært med i mange år, og støtter Gartnerhallens strategi om å skynde seg langsomt. Han vet hvor risikofullt det er å satse økologisk.

– Du har bare én sjanse. Får du smitte på åkeren, kan du ikke bare sprøyte på med på plantevernmidler, sier han.

Nå drømmer han om en potetsort som er mer motstandsdyktig mot tørråte, og som er spesielt godt egnet til økologisk produksjon.

– Vi kunne kalt det en økologisk sort. Det ville vært bra med tanke på markedsføring, mener Løken. •

Tekst og

Neste artikkel

Flere velger økomat