Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tror mer på forebygging enn CRISPR

Birte Usland reagerer på lederen i siste nummer av Bondebladet.

Genredigering: Dette er ingen eksakt og stabil metode uten biverkninger, mener Birte Usland, melkebonde og styremedlem i Bondelaget. (Foto: Øystein Moi)

Birte Usland driver melkebruk i Marnardal kommune og er styremedlem i Bondelaget. Usland mener vi må løfte blikket og sette CRISPR-teknologien inn i en større sammenheng.

– I beste fall tror jeg CRISPR kan være en av mange brikker som er med på å løse grunnleggende utfordringer innenfor matproduksjon og husdyrhold, sier hun.

Med metoden, såkalt genredigering, er det mulig å endre gener i alle typer organismer, uten å sette inn nye DNA.

Friske dyr uten CRISPR

Ved hjelp av teknologien har man for eksempel laget griser som ikke får en bestemt luftveissykdom, laks som ikke kan formere seg hvis den rømmer fra merdene jordbær som er resistent mot gråskimmelsopp

Mange forskere mener CRISPR-teknologien kan føre til god dyrevelferd og mindre medisinbruk i husdyrholdet.

Les mer: Genredigering vil ha stor betydning

Metoden kan også redusere bruken av plantevernmiddel i landbruket, mener forskere.

– Er du uenig i dette?

– I Norge har vi friske dyr uten å ha brukt CRISPR. Vi jobber mer forebyggende, og det er en vei jeg har mye mer tro på – forebygge istedenfor å reparere. Dyr kan få en hel rekke sykdommer. Skal man genredigere seg ut av alle problemer? Hva slags bieffekter kan ikke det gi? Dette er ingen eksakt og stabil metode uten bivirkninger.

Ingen enkle løsninger

Usland mener det ikke finnes enkle og raske løsninger på de store spørsmålene som klima, matsikkerhet og dyrehelse.

– Men er denne teknologien en enkel og rask løsning? Er det ikke brukt store pengesummer til forskning og utvikling?

«Vi har verdens beste GMO-lov, og det bør vi fortsette med»

Annonse

– Så lenge du ikke tar utgangspunkt i at matproduksjon er verdiskaping i samspill med naturen, et samspill som kan stå seg i lang lang tid uten å forringe ressursene våre, så brukes teknologien feil.

– Hva er de største usikkerhetene ved denne teknologien?

– Den er ny, bare noen få år gammel, og vi har aldri før i historien gjort dette. Gått inn for å klippe og flytte på gener i enhver organisme. Genene er jo selve grunnsteinen. Det er helt ulogisk at det skal kunne foregå uten at det får negative konsekvenser, sier hun.

– Det var jo mye de samme lovnadene da GMO kom inn som en løsning innenfor matproduksjon. GMO har ikke blitt løsningen, derfor har vi god tid til å holde hodet kaldt.

Verdens beste GMO-lov

I USA og andre land, blant anna Sverige, har myndighetene bestemt at mange planter som er endret med genredigering skal få unntak fra GMO-regelverket.

– Hva mener du Norge bør gjøre framover?

– I Norge hadde vekstene antagelig blitt definert inn under GMO-loven. Vi har verdens beste GMO-lov, og det bør vi fortsette med. Vi må være bevisst en førevar-holdning, og be om mer forsk-ning på dette feltet, sier Usland og legger til:

– Vi skal huske på at rundt 30 prosent av jorda nå er uegnet til matproduksjon på grunn av tørke og utarming. Da er det jo ikke genredigering som kan redde matproduksjonen i verden. •

Les mer: – Må forske, ikke bare frykte GMO

Neste artikkel

– Risikerer utflagging om vi ikke får utvikle ny teknologi