Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Svimer jeg av nå, blør jeg i hjel

Halle Arnes skulle bare løfte opp igjen traktorhjulet.

Stopp: Det er 16 år siden Halle Arnes var millimeter fra å omkomme. Fortsatt sitter ulykken i kroppen. Han er i dag fagkoordinator for HMS, og råder bønder til å stoppe opp og tenke seg om før de gjør noe som kan være farlig. (Foto: Privat)

Det er andreslått i Sømna, og mye nedbør. Arbeidet har dratt ut i tid. Det har blitt mange lange arbeidsdager. Det er 6. september 2000, og Halle Arnes sitter på balkongen og tenker at nå er han veldig sliten.

Men det er bare å reise seg, likevel.

Halle er melkebonde, men har jobb ved siden av, i tillegg, som HMS-rådgiver for landbruket. Han vet at kombinasjonen «sliten» og «bonde» kan være farlig.

Men arbeidet han skal gjøre nå, er velkjent. Det byr ikke på noen utfordringer.

Stopper ikke kraftuttaket

Halle setter seg i traktoren. Han høster inn gras på et jorde, for å gi det til dyra til kvelden.

Men da han rygger inn til fôrsentralen, der han oppbevarer graset han fôrer med, skjer det noe uventet. Et tvillinghjul som står lent opp mot veggen, velter. Det har vært i bruk fordi det var så bløtt.

Han hopper ut av traktoren – skal bare reise opp hjulet igjen.

– Jeg gjør en fatal feilvurdering. Maskineriet er i gang. I stedet for å stoppe kraftuttaket før jeg går ut, går jeg ut mens det står og går, forteller Halle.

De neste sekundene sitter som spikret i hodet hans, selv om det er 16 år siden de hendte. Han hører lydene, kjenner på følelsene. Det er fortsatt vanskelig å snakke om det som skjedde.

– Det var bløtt og sleipt. Glatt. På en eller annen måte detter jeg bakover. Samtidig går akslingen rundt. Jeg detter slik at tappen tar tak i snora på joggebuksa mi, sier Halle.

I tillegg til joggebuksa har han på seg ei utvaska t-skjorte.

– Jeg kjemper mot alt jeg greier. Det er en kamp på liv og død. På ett sekund opplever jeg å få slitt av meg mesteparten av klærne.

– Hvis ikke klærne hadde revnet, hadde du ikke snakket med meg nå. Da hadde jeg blitt en del av statistikken, sier han til Bondebladet.

Må holde seg våken

Halle ligger igjen på bakken, forbrent av friksjonen, med kuttskader, og blør kraftig.

– Den første tanken jeg får, er: «Du har aldri svimt av før, og du må ikke svime av nå».

Der han ligger vil det trolig ta en stund før han blir funnet, og svimer han av, kommer han til å blø i hjel, regner han ned.

Så kommer neste tanke: «Jeg må få stoppa maskineriet».

Hans tre barn på 6, 10 og 12 år er hjemme, og de har med seg venner. Halle anslår at det er rundt seks barn som leker på gårdstunet.

Han klarer å få dratt ut stoppknappen på traktoren.

Så begynner han på veien tilbake til huset, for å få hjelp. Han ønsker ikke å skremme barna, og tar en omvei, så de ikke skal se ham. «Ikke svim av», sier han til seg selv.

Brenner for HMS

«På ett sekund opplever 
jeg å få slitt av meg 
mesteparten av klærne»

Halle Arnes
Annonse

16 år har gått.

– Jeg fikk ingen varige mén. Millimeterne var på min side, kan han konstatere.

Halle snakker sjelden om det som skjedde den septemberdagen.

– Men jeg har det med meg i ryggmargen, forteller han.

– Ulykken min hadde de typiske trekkene. Det var en veldig lang arbeidsdag, og jeg gjorde en feilvurdering. Jeg burde hatt vett til å ikke gå ut av traktoren mens maskineriet var i gang. Men jeg «skulle bare», og så datt jeg fordi det var sleipt. Det er en god del som har dødd på den måten, sier han.

Han vet hva han snakket om. HMS har blitt livet hans. I 20 år har han arbeidet med feltet, og i januar ble han Fagkoordinator HMS i Norsk Landbruksrådgiving.

De leverer bedriftshelsetjenester i kombinasjon med HMS-rådgivning på gården, og har i dag 9500 kunder og 35 HMS-rådgivere over hele landet.

– Jeg brenner for det, sier Halle.

HMS er ferskvare, og temaet må gjentas ofte, mener han. Derfor er han glad for at også alle de andre 330 ansatte i NLR kan være «HMS-ambassadører», og minne bonden på å tenke sikkerhet hver gang de møtes.

– Vær litt mindre tøff

– Stopp. Tenk i to sekunder, eller i et minutt.

Det er rådet han vil gi andre bønder.

Han vet de jobber lange dager, og han vet det ofte er langt mellom naboene.

– Men det er ikke så langt at man ikke kan avtale å gjøre de farlige arbeidsoppgavene sammen, sier han.

Jo visst kan det være flaut å spørre. Man skal jo være tøff, og greie ting sjøl.

– Men kanskje skal man være litt mindre tøff, sier Halle.

– Flytting av okser vet vi er høyrisiko. Snakk med en annen: Når vi skal flytte okser, kommer du til meg og jeg til deg. Da oppnår du to ting: Du reduserer veldig risikoen for at noe skjer, og i tillegg får du en sosial gevinst: Dere kan ta en kaffekopp etter at jobben er gjort. Det er bedre enn å bli sjukemeldt – eller enda verre, sier Halle.

Og én enkel ting kan spare mange liv:

– Det enkleste vi kan gjøre for å redusere dødsstatistikken i landbruket med en gang, er at alle norske bønder tar på seg belte når de kjører traktor langs veien. Det vil vi med stor sannsynlighet spare fem liv per år, sier HMS-koordinator Halle Arnes.

En forskergruppe ønsker å ta inn HMS-midler i jordbruksoppgjøret. Les om det i Bondebladets papirutgave.

Neste artikkel

Livsviktige HMS-besøk