Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Svekket tollvern gjør det 
vanskelig å øke prisene

– En næring som ikke kan ta ut kostnadsveksten i markedet, det er ikke en fremtidsnæring, sier Brita Skallerud, 2. nestleder i Bondelaget.

Tollvern: Brita Skallerud sier dagens tollvern ikke er høyt nok til å fortsette å ta ut mye prisvekst i norsk landbruk. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

På representantskapsmøtet i Bondelaget var det flere som advarte mot at det kan bli vanskelig å ta ut mye av inntektsveksten i landbruket gjennom prisøkninger. Årsaken er at vi på flere produkter har et prisnivå som gjør at de ikke ligger langt unna grensen for hva tollvernet beskytter mot.

– Ser vi på prisene Europa for øvrig er de veldig lave. Det i seg selv gir oss et dårligere tollvern, øker vi prisene blir gapet veldig stort. Det gjør at vi vil ha et dårlig tollvern på veldig mange områder, sier Brita Skallerud.

– Hvilke produksjoner gjelder det?

– Det gjelder på melk, kjøtt og grønt. Hele linja, sier Skallerud.

Regjeringen satser på pris

Nettopp prisøkninger har vært området regjeringen så langt har krevd å ta størstedelen av økningen gjennom jordbruksoppgjøret.

– Med den regjeringen vi har nå får vi omtrent det vi forlanger når det gjelder prisuttak. Jordbruksavtalens innretning har stort fokus på pris i forhold til null økning på tilskudd i 2014 og 45 millioner i 2015. Det beskriver godt dilemmaet vårt, sa bondelagsleder Lars Petter Bartnes til representantskapsmøtet.

Geir Heggheim, styreleder i Norsvin, er også opptatt av problemet. Han mener problemet har utviklet seg i lang tid.

– Saken er den at når vi fikk WTO avtalen på 90-tallet hadde vi et veldig stort tollvern på de fleste produkter. Det var opp til hvert enkelt land om det ville ha prosent- eller kronesats. Hadde vi hatt lik pris- og kostnadsutvikling som landene rundt oss ville vi i dag hatt like stort tollvern som den gang. Men Norge har hatt en økonomisk utvikling som totalt savner sidestykke, spesielt de siste 10 årene, sier han.

Konsekvensen av det er at norsk konkurransekraft er svekket nok til at det en gang så robuste tollvernet nå slår sprekker.

Tollvernet

• Norge har et høyt kostnadsnivå, og prisen på matvarer er høy i forhold til andre land, men ikke i forhold til lønnsnivået i Norge.

• Vi jobber i snitt 1 time og 48 minutter i uka for å ha råd til en ukes forbruk av mat.

Kilde: Norsk landbrukssamvirke

– Dermed er tollsatsene for vår del i ferd med å bli spist opp av en pris og kostnadsutvikling som er helt ulik våre naboland slik at rommet for en nasjonal prisdannelse kommer i skvis og er i ferd med å forsvinne. For svinekjøtt har vi enn så lenge tollvern å gå på, men det er likevel verd å merke seg at norsk indrefilet av svin i dag er helt uten tollbeskyttelse. Det har selvsagt noe å gjøre med at en har priset denne høyt i forhold til resten av grisen, men det er likevel en påminnelse om at vi er underlagt et system hvor vi over tid er nødt til å ha en prisutvikling noenlunde i samsvar med utviklingen i landene rundt oss.

Vil styrke tollvernet

Annonse

Brita Skallerud mener dette er et problem som på ett eller annet vis må løses.

– En næring som ikke kan ta ut kostnadsveksten i markedet, det er ikke en fremtidsnæring, sier hun.

En mulig løsning er å styrke tollvernet.

– Det hadde vært et viktig grep å få til.

– Er det realistisk å få politikerne med seg på?

– Hvis politikerne mener alvor med økt matproduksjon, landbruk i hele landet og de øvrige landbrukspolitiske mål bør de gjøre det. Det fører selvfølgelig til en del støy, men alle land må være forberedt på å ta slike kamper. EU har et mye sterkere tollvern enn vi har. Man opplever at Norge har det strengeste tollvernet i verden, men det har vi slett ikke.

Også Geir Heggheim skulle gjerne sett et sterkere tollvern, men er usikker på om det lar seg gjennomføre slik den politiske makten er fordelt i dag.

– Det er et aktuelt virkemiddel, men vi må da gjøre oss noen refleksjoner om hva som er mulig å få til i dagens politiske situasjon. Husk den store diskusjonen som kom når vi økte ostetollen. Men Brita Skallerud har åpenbart rett i at det er et virkemiddel som ville virket, sier Heggheim. •

Neste artikkel

– Fatland hindrer verdiskaping for bonden