Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Små skogeiendommer ga sterk hogst-vekst

Årlig snitt-hogst mer enn tredoblet siden 1996.

Vekst: De små eiendommene – de med mindre enn 500 dekar produktiv skog – står for mye av hogstveksten siden 1996, viser nye tall. (Foto: Karl Erik Berge)

En fersk SSB-rapport tar for seg hogsutviklingen i Norge de siste 20 åra. Rapporten viser at de små eiendommene – de med mindre enn 500 dekar produktiv skog – står for mye av hogstveksten i perioden.

Sammenlignet med for 20 år siden, har den årlige hogsten vært 30 prosent større de siste åra.

På de minste skogeiendommene har den årlige gjennomsnittshogsten mer enn tredoblet seg fra 1996, viser rapporten.

– Rapporten illustrerer at det er en myte at små skogeiere ikke driver aktivt. Vi ser at volumene de leverer er sterkt økende, og at samvirkene spiller en viktig rolle. Det er inspirerende å se at den jobben samvirkene gjør, gir resultater, sier administrerende direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund til Bondebladet.

Les også: – Norge er en bio-sinke

Annonse

Totalt har gjennomsnittlig årlig hogstvolum for alle skogeiendommer med salgsavvirkning, blitt mer enn fordoblet: Fra 300 til 700 kubikkmeter.

Ser man på utviklingen i de enkelte fylkene, står Hedmark – landets største skogfylke – for så mye som en tredjedel av økningen i hogstvolumet i perioden. Fra 1996 til 2015 har årlig hogstvolum økt med over 50 prosent i Hedmark. Økt konkurranse blant tømmerkjøperne har trolig virket inn, påpeker SSB.

Rapporten viser også at det er en mye bedre produksjonsevne på små eiendommer. På skogeiendommene som både hadde under 500 dekar produktiv skog og som avvirket tømmer for salg i 2015, hadde i gjennomsnitt halvparten av arealet høy bonitet. Til sammenligning hadde bare 17 prosent av skogarealet på de aller største skogeiendommene høy bonitet.

Les mer i neste ukes Bondebladet.

Neste artikkel

Uendra mjølkekvoter for 2018