Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slovakiske vokterhunder klarte ikke gjeterjobben

Store lammetap i Rondane og Hattfjelldal.

Dårlige voktere: Vokterhundene skulle passe på sauene til Ola Brænd i Rondane. Det gikk ikke som planlagt. (Foto: Slavomir Janda)

Med lammetap på 15–20 prosent og 25 prosent fikk ikke vokterhund-prosjektet til Hedmark Naturvernforbund de ønskede resultatene.

Dette viser rapporten som er utarbeidet av Stein W. Bie i Hedmark Naturvernforbund. Bie er tidligere jordbruksekspert og direktør ved Noragric i Ås.

I et EØS-støttet prosjekt, som gikk over halvannet år, ville Naturvernforbundet i Hedmark se om vokterhunder kunne være svaret på noen av rovdyrutfordringene til de to frivillige sauebøndene i Rondane og Hattfjelldal.

– Vår intensjon er å bygge bro mellom de som ønsker å verne rovdyr, og sauebøndene som sliter med rovdyrtap, sier Stein Bie til Bondebladet.

Store jervetap

Forsøket ble gjennomført i to besetninger, i Hatfjelldal og Rondane, i beitesesongen 2015. Begge gårdene var tidligere plaget med store tap til jerv, men slet med å få erstatninger siden de ikke klarte å finne kadaver, som utløser erstatning.

– Vi valgte å hente hunder fra Slovakia fordi de har tradisjon for vokterhunder og de har avlet på egenskapene til en vokterhund, sier Bie.

Hundene kom til bøndene mens de var valper og skulle bo i fjøset sammen med sauene. Forskernes håp var at vokterhundene skulle klare å holde sauene sammen som en flokk når de skulle ut på beite, slik som i Slovakia.

– Vi ønsket å gjøre forsøkene i besetninger av gamle raser, siden de er kjent for å flokke seg mer enn norsk hvit sau, sier Bie.

Håpet sauene ville gå i flokk

Men slik skulle det ikke gå. Vel ute på beite i Rondane vandret Ola Brænd sine spælsau-krysninger hver til sitt. Det kom ikke som en overraskelse på bonden selv.

– Vi har mellom 15–20 kvadratkilometer som vi har beiterett på. De første dagene er det vanlig at de holder litt sammen, men etter hvert så er de spredt over et område som i praksis er 30 kvadratkilometer stort, sier Brænd til Bondebladet.

Den eneste fordelen med prosjektet mener Brænd, var at de som bønder fikk dekket utgiftene til gjeter.

– Gjeteren gjorde en kjempeinnsats. Han var ute med dyrene nesten hele tida. Når du har en mann i fjellet blir det enklere å finne kadaver etter at jerven har gått til angrep, forteller Brænd til Bondebladet.

Derfor gikk det dårlig

Stein Bie i Hedmark Naturvernforbund er enig i at forsøkene fikk et annet forløp enn de hadde ønsket. Han peker på flere feilkilder i prosjektet. For eksempel at vokterhundene i Slovakia passer på melkesauer, som samles daglig til melking og som har lært å flokke seg.

– Under norske forhold må man kanskje finne andre mekanismer for å få sauene til å flokke seg, mener Bie.

Andre eksempler på utfordringer var at hundene ikke ble sosialisert tilstrekkelig med sauene i forkant av sesongen.

«Gjeteren gjorde en kjempeinnsats»

Sauebonde Ola Brænd
Annonse

– Vi valgte å ta hundene ut av fjøset fordi de herjet for mye med sauene. Hundene hadde godt lynne, men de var rett og slett for lekne og voldsomme for lammene, forklarer bonde Ola Brænd til Bondebladet.

Fikk erstatning for kadaver

For Ola Brænd i Rondane endte sesongen med at han mistet 54 av totalt 93 lam. Stein Bie beklager at de ikke klarte å beskytte sauene bedre.

– Ut ifra et biologisk perspektiv var prosjektet en fiasko. På den andre siden vet vi ikke hvor mange saueliv vi kan ha reddet ved å være til stede med gjeter og hunder, sier Bie.

Det som imidlertid var positivt med forsøket, var at bonden fikk erstatning for alle de tapte dyra. Med en gjeter til stede i fjellet, kunne han tilkalle oppsynet som kunne bekrefte at sauene var drept av jerv.

– Biologisk var det en fiasko, men finansielt var det en kjempesuksess, mener Bie.

Dette er en ordbruk som bonden ikke liker.

– Å si at forsøket har vært en finansiell suksess gir næring til den gamle myten om at erstatninger er å foretrekke fremfor slakteoppgjør, sier Ola Brænd.

Han peker på at avlsarbeidet han har gjort i flokken er helt ødelagt.

– Full erstatning hjelper lite på det langsiktige arbeidet, sier Brænd.

Har forsøkt, men mislykkes

Ola Brænd synes imidlertid at vokterhundprosjektet har vært interessant å være med på. Mest fordi han kan si; det har vi forsøkt, når han får velmenende råd fra rovdyrvernere.

Brænd fikk erstatning for alle lammene, minus trekk for normaltap på 1–2 prosent.

– Men det var takket være gjeteren. Vokterbikkjene hadde ingenting å si, mener Brænd.

Les mer: Føler seg mistrodd og krimininalisert

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag