Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Reduserer kostnader med høstemaskin

Jarl Olav Rugtveit har investert 650 000 kroner i eplehøster.

Sauherad har sterk tradisjon for epler, og dette er noe av det mest lønnsomme vi kan drive med, mener Jarl Olav Rugtveit.

– Rammebetingelsene er gode nå, og omsetningsleddet viser stor velvilje for norske produkter. De ønsker å selge norsk vare, og fyller ikke opp alt av lager med importfrukt før de høyere tollsatsene innføres, sier han.

Rugtveit leverer til Telefrukt, som pakker for både Bama og Coop. Sortene Discovery, Summerred, Sunrise, Julyred og Aroma prioriteres, med fornuftig spredning utover sesongen.

650 000 kroner

Nå har Rugtveit investert i en eplehøstemaskin til 650 000 kroner. Maskinen, som er produsert av italienske Frumaco, er den første i sitt slag i Norge.

– Jeg regner med at vi skal redusere høstekostnadene med 1 krone per kg og øke pakkeresultatet med 15 prosent på grunn av mindre slagskader, sier Rugtveit.

Seks-åtte plukkere jobber på maskinen. Den er sjølgående framover, og ultralydsensorer sørger for at maskinen går rett fram mellom trærne.

Bak er det en pakkefyller med hev/senk funksjon, og det er plass til 10-12 kasser.

Sorter vanskelig

– Dette med sorter er vanskelig. Mange europeiske sorter blir ikke modne i Norge. Norske produsenter har satset på sorter som Summerred og Rubinstep, og fått fram epler av fantastisk kvalitet. Omsetningsleddet vil gjerne ha hånd om sortsutvikling selv, men det går for sent. Det tar opp til 20 år å utvikle en ny sort fra starten til kommersiell høsting, sier Rugtveit.

Han regner med å levere 130-140 tonn epler til 11-12 kr per kilo inkl. tilskudd i år. Men så kommer kostnadene.

Rugtveit rekrutterer plukkere fra Romania. Han har 30 personer i arbeid, og leier ut plukkere til eplebønder i området.

«Jeg regner med at vi skal redusere høstekostnadene med 1 krone per kg»

Jarl Olav Rugtveit
Annonse

På Flåtin gard er åtte plukkere i virksomhet, i tillegg til to heltidsansatte arbeidere.

Gode trær avgjørende

– Hva er det, i tillegg til plukking og stell av trærne, som påvirker økonomien?

– Jordsmonn og lokalitet må være egnet. Hvis man har gode klimatiske forhold er det ens egne grønne fingre og kunnskap som avgjør hva man kan hente ut av det.

– Dessuten er det en utfordring å få tak i gode trær til riktig pris. Å sette et dårlig tre lønner seg aldri, selv om man får det gratis.

– Plantesykdommer som trekreft er utfordrende, men ikke verre enn at vi klarer å håndtere det. Frostskader kan være utfordrende enkelte år, men det jevner seg ut i løpet av treets omløpstid. Det har vært mindre avlingsreduksjon på grunn av frostskader de siste årene. Tunnel er ikke økonomisk lønnsomt for epler, og eneste tiltak mot frost er at jeg tar det med i aftenbønnen, smiler Rugtveit. Han sitter i menighetsrådet.

– Har du vurdert økologisk produksjon?

– Ja, og det har aldri vært aktuelt. All ære til de som driver økologisk, men da må det være ut fra etterspørselen i markedet, og ikke ideologi. Jeg ønsker renest mulig konvensjonell produksjon med målsetting om størst mulig avling.

LES hele saken i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag