Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rakk ikke fristen – mistet tilskuddet

Anders Tveite bommet på søknadsfristen med to timer. Det koster ham etter alt å dømme hele tilskuddet på 200 000 kroner.

Anders Tveite driver med sau og frilandsgris. Han har ca. 15 gris og 150 sau (begge tall fra 2018). Han rakk ikke søknadsfristen for produksjons- og avløsertilskudd i 2018, og mister dermed hele tilskuddet. Foto: Privat

Saksbehandlingen begynner uansett ikke før 14 dager etter fristen.

I fjor endret staten systemet for å søke produksjonstilskudd, og gjorde fristene absolutte. Saue- og grisebonden Anders Tveite bommet på fristen med et par timer, og ligger an til å miste cirka 200 000 kroner i tilskudd.

– Jeg hadde det travelt, og drev på med grising. Kort sagt drev jeg gården, gjorde jobben min og tok imot noen grisunger. Jeg satt meg ned den 16. mars, et par timer etter at fristen gikk ut ved midnatt. Da var linken sperret for å levere søknad, sier Anders Tveite.

Får ikke rettet opp

– Senere på dagen tok jeg kontakt med landbrukskontoret i Voss kommune. Jeg ber innstendig om hjelp, og hennes reaksjon var at dette skal løses på et vis, sier Tveite.

Slik gikk det likevel ikke: Kommunen tok kontakt med Tveite igjen, og fortalte at han måtte søke fylkesmannen om dispensasjon. Den søknaden ble avvist.

Søknadsfristen går fram både av forskriften og i jordbruksavtalen, og fylkesmannen skriver at det er søkers ansvar å kjenne til regelverket. Tveite er ikke uenig i at det er hans ansvar, men synes det er for strengt at hele tilskuddet faller vekk.

– Jeg har gjort en feil, og jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv for det. Hadde jeg fått et trekk i tilskuddet hadde jeg syntes det var fair, men å ta hele tilskuddet er urimelig. Kjører du for fort får du en smekk på lanken, de tar ikke fra deg livsgrunnlaget, sier han.

– Henger ikke på greip

Kari Mostad er rådgiver på landbrukskontoret i Voss kommune. Hun er enig med Tveite.

– Den alvorlige konsekvensen er et så klart brudd på hva som er rimelig, at det ikke henger på greip. Det er ingen andre steder i samfunnet det er slik. Vi støtter Tveite veldig på det, sier Mostad.

Hun sier det ikke er noen innsparing i det hele tatt på at søknadsfristen er blitt absolutt.

– De første 14 dagene etter at fristen er gått ut, kan de endre på søknaden, så vi får ikke begynt saksbehandlingen uansett. Det er ingen kostnad for samfunnet ved å ta imot søknader i den perioden, sier hun.

Tvert imot mener hun det vil kreve ekstra ressurser i kommunene.

– Når fristen er så absolutt, blir konsekvensen av å ikke rekke den så store at vi må bruke ressurser på å sørge for at folk rekker det. Det var ikke hensikten med endringen. Hvis det blir som før, at de får et trekk per dag kan trekket være ganske stort uten at det er kroken på døra, sier Mostad.

– Er det flere i kommunen som ikke har rukket det?

– Ja, det var to til som ikke rakk fristen hos oss. Den ene kunne dokumentere sykdom og fikk dispensasjon, sier Kari Mostad.

Tøffe tak

Tveite har investert i nytt sauefjøs, og har betydelig gjeld på det. I likhet med mange andre bønder har han nå hatt to dårlige avlingsår på rad.

– Det er den store krisen. I fjor regnet avlingen vekk. I år måtte vi pløye og vende og stå i, men fikk ikke regn. Når du må ut med 150 000 kroner for grovfôr, har lån på nytt driftsapparat, og markedssituasjonen er som den er, blir det tøft, sier Vossabonden.

– Hvor alvorlig er det for deg?

– Det er ekstremt bittert. Mister vi de 200 000 som det ligger an til nå, må vi snu på krona. Vi har lån på sauefjøset til Innovasjon Norge, og må da ringe og be om avdragsutsettelse. Det utgjør 85 000 kroner i året, sier han.

Han har 150 vinterfôra sau, og 14 purker. Grisen går på friland året rundt.

Avtalt i jordbruksoppgjøret

Endringen var en av flere som ble avtalt i jordbruksoppgjøret i 2016. Bakgrunnen for endringene var kritikk fra Riksrevisjonen om å få bedre kontroll med midlene som ble overført over jordbruksavtalen.

Annonse

Fjoråret var et overgangsår, og søkere kunne da levere søknader inn helt til 14 dager etter fristen.

Per Skorge, generalsekretær i Bondelaget, sier de har forsøkt å få staten med på mindre absolutte frister i årets jordbruksoppgjør.

– Vi diskuterte at vi har forståelse for en frist, men det må være en sammenheng mellom konsekvensene og feilen som blir gjort. Vi forsøkte å få staten med på at du skulle ha et trekk på 1000 kroner per dag, innenfor de 14 dagene etter fristen, sier Skorge.

Han mener det er helt urimelig at hele tilskuddet skal falle vekk fordi Tveite var litt sent ute.

– Reaksjonen han har fått høres helt urimelig ut. Vi har fått inn flere slike saker og har tilbudt hjelp med å skrive søknader, men reglene er som de er, sier Skorge.

Han synes heller ikke reaksjonene står i forhold til reaksjonene andre steder i samfunnet.

– Hvis du leverer mva-oppgave eller skattemelding for sent, pålegges det en mulkt på 565 kroner per dag, sier Skorge.

Ikke medhold

I søknaden ber Tveite direktoratet vise «barmhjertighet og sunn fornuft». I søknaden skriver han blant annet:

«For vår del er tilskuddet svært viktig. I 2017 hadde vi, som alle er kjent med, en særdeles våt sommer med veldig dårlige avlinger. For vår del betød det store ekstra kostnader til grovfôr samt merkostnader knyttet til å reetablere slåttemark med grøfting og såing. Uten tilskuddet utbetalt i 2018 ville vi mest sannsynlig ikke maktet videre drift. Det er mye penger det er snakk om, og i verste fall kan det være nok til å velte driften.

Med dette i tankene oppleves det som totalt urimelig at man skal straffes på den måten vi nå opplever fordi vi ikke satt oss ned fremfor pc-en noen timer tidligere enn vi gjorde. Jeg hadde ikke engang lagt meg. Jeg var ute og jobbet, kom inn og skulle sende søknaden men da klokken var passert midnatt var linken stengt. Det er en ufattelig streng straff for noen timer overtid.»

Denne oppfordringen ser ut til å ha falt på stengrunn, og klagen ble ikke tatt til følge.

Uenige om informasjon

Fylkesmannen skriver i sitt vedtak at søknadsfristen er kunngjort i god tid før fristen gikk ut, og at alle foretak som søker om produksjonstilskudd og avløsertilskudd fikk sms/epost fra Altinn i forkant av søknadsomgangen.

Tveite sier han visste om fristen, men ikke at den var så streng.

– Jeg er klar over at det er blitt informert om at det skulle legges om, men jeg visste ikke at det var så strengt at det på slaget tolv ble helt sperret, sier han.

Landbruksdirektoratet skriver til Bondebladet at de har informert godt om det nye systemet. Bondebladet har også skrevet om endringen i 2015 og 2016.

– At fristene ville bli absolutte fra og med søknadsomgangen i 2018, har framgått av informasjonsmateriell om det nye systemet siden høsten 2016. Alle foretak som søkte produksjonstilskudd foregående søknadsomgang, mottar i forkant av ny søknadsomgang melding i Altinn om den kommende søknadsomgangen. Her informeres det blant annet om søknadsfrist og telledato. Foretakene mottar samtidig sms og/eller epost med informasjon om at de har mottatt melding fra direktoratet med informasjon om kommende søknadsomgang, skriver Nils-Einar Eliassen, seksjonssjef i Landbruksdirektoratet.

Gjelder flere

Bondebladet har spurt direktoratet om svar på hvor mange som er i samme situasjon som Tveite.

– Dette har ikke Landbruksdirektoratet tall på. Det er kommunen som mottar henvendelsene i de tilfellene hvor foretak ikke har levert søknad innen fristen, og søknad om dispensasjon behandles av fylkesmannen, skriver Eliassen.

De har derimot mottatt 18 klager på slike søknader: 1 fra Nordland, 8 fra Trøndelag, 1 fra Møre og Romsdal, 4 fra Sogn og Fjordane, 3 fra Hordaland og 1 fra Rogaland.

Dispensasjon

Det er rom for å gi dispensasjon i særlige tilfeller. Direktoratet skriver til Bondebladet at særskilte tilfeller er en ulykke, alvorlig sykdom, sykehusopphold eller lignende. Det mener Vossabonden er for snevert.

– Hva er skjellig grunn? Er det å drive gård, og ta imot grisunger og ta vare på dyrevelferd? Jeg synes det er helt urimelig at jeg blir straffet på denne måten for å gjøre jobben min. Jeg skjønner godt at det skal være et regelverk, men når det er så gjennomsyret av byråkrati at det ikke er noen sammenheng mellom driften av gården, blir det helt meningsløst. Vi kan ikke stemple inn og ut, vi må drive gården hele døgnet. Lamming og grising har du ansvar for, uansett om det er før eller etter midnatt, sier Anders Tveite.

Neste artikkel

Bård Hoksrud har ingen hjelp til Anders