Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ønsker færre fastlenkede øko-kyr

Sveinung Rotevatn (V) vil ha slutt på fastlenkede øko-kyr.Rotevatn ber regjeringen innføre en ny merkevareordning som bedre ivaretar dyrevelferd.

– Dagens merkeordning tar ikke tilstrekkelig hensyn til dyrevelferd. Venstre ønsker en debatt om dyrevelferd i kjølvannet av at Dyrevernalliansen har meldt seg ut av Debio. Vi tar kritikken fra Dyrevernalliansen på høyeste alvor, sier Sveinung Rotevatn i Stortingets arbeids- og sosialkomité til Bondebladet.

Rotevatn har rettet et skriftlig spørsmål til landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) om regjeringen vil vurdere å innføre en merkeordning som gir forbrukerne en reell mulighet til å velge produkt ut fra hensynet til god dyrevelferd.

– Holdes fastlenket

I en kronikk på NRK.no tidligere denne måneden, rettet Dyrevernalliansen knallhard kritikk mot Debio. Alliansen mener økomerket Debio gradvis har blitt dårligere på dyrevelferd, og at forbrukerne samtidig lures til å tro at alt er tipp topp gjennom misvisende reklame i regi av statlige organer.

I kronikken gjør Dyrevernalliansen det klart at den ikke lenger kan gå god for Debio-merket. Derfor har alliansen nå meldt seg ut av samarbeidet. I kritikken viser Dyrevernalliansen blant annet til utbredelsen av fastlenkede øko-kyr.

– For eksempel tillater økoregelverket å holde sauer innendørs gjennom hele vinterhalvåret, på metallrist i små binger. Eneste dyrevelferdskrav er en halv kvadratmeter mer plass per sau. Og økologiske kyr står fastlenket på båsen mesteparten av året, heter det i kronikken.

– LMD en bremsekloss

Rotevatn viser til at Landbruksdepartementet (LMD) har fjernet strengere dyrevelferdskrav enn dette fra det økologiske regelverket. Dyrevernalliansen ser på LMD som den store bremseklossen for en velfungerende merkeordning.

– Det skal bli interessant å se LMDs kommentarer til dette. I de sakene jeg har hatt befatning med, har jeg ikke opplevd regjeringen som en pådriver for god dyrevelferd. For eksempel var det snakk om å merke egg fra burhøns, men departementet mente at dette slett ikke var nødvendig, påpeker Rotevatn.

Ønsker endring

Dersom regjeringen ikke skulle være villig til å endre dagens merkeordning, sier han at det kan bli aktuelt for Venstre å fremme et eget forslag på dette. Selv har han først og fremst et forbrukerperspektiv

– Mange av forbrukerne, inkludert meg selv, er opptatt av god dyrevelferd. Men det er synd at vi ikke har noen god måte å finne fram til produktene på. En ny merkeordning vil også gjøre det enklere for bønder å selge varene sine, og kanskje investere.

Annonse

Rotevatn viser til at man i Sverige har opprettet merkeordningen Krav, som i langt større grad enn Debio tar hensyn til dyrenes naturlige behov. Krav dekker 80 prosent av økosalget i Sverige.

– Det ville vært et viktig steg for dyrevelferden dersom LMD tok initiativ til å opprette en lignende merkeordning i Norge, mener Rotevatn.

– Økologi ingen trussel

Debio tilbakeviser på sine hjemmesider at alle økologiske dyr står fastlenket på båsen.

– Økologisk dyrehold betyr lavere dyretetthet, dyr med tilgang til uteareal og grovfôr til alle dyrearter. At Dyrevernalliansen velger å trekke seg ut av Debio etter bare fem års samarbeid er beklagelig, sier kommunikasjonsansvarlig Trym Helbostad i Debio.

Debio mener den største trusselen mot god dyrevelferd ikke er det økologiske, men derimot kravet om billigere mat.

Helbostad viser til gode kontrollrutiner i Debio. Blant annet oppsøker Debios revisorer hver eneste økologiske produsent minimum en gang i året.

– Det er svært sjelden at noen mister den økologiske godkjenningen på grunn av dyrehold, påpeker han.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag