Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økt tollfrikvote på ost og storfekjøtt

I høst iverksettes artikkel 19-avtalen. Det betyr økte kvoter på blant annet ost og storfekjøtt.

Norge og EU ble i fjor vår enige om en ny avtale som vil gi økte tollfrikvoter på blant annet ost. I høst iverksettes avtalen. Her er ost og cider på menyen under et gårdsbesøk i Normandie i Frankrike. Foto: Anders Sandbu

1. oktober trer artikkel 19-avtalen mellom Norge og EU i kraft. Partene kom til enighet om avtalen i fjor vår. Avtalen innebærer at flere varenummer blir tollfrie for varer med opprinnelse i EU. Dessuten betyr den etablering av både nye og utvidede tollkvoter for EU-varer.

Torsdag la Landbruksdirektoratet ut tallene som viser følgende kvoteøkninger:

* For ost økes den tollfrie importkvoten med 1 200 tonn, til 8 400 tonn. Mesteparten av økningen (700 tonn) skal fordeles på auksjon.

* EUs kvote for storfekjøtt økes med 1 600 tonn, til 2 500 tonn.

* En begrenset økning av eksisterende importkvoter eller nye for noen produkter. Det gjelder blant annet for kylling, skinke, pølse, ribbe, andebryst og salat til industri.

* Norge har gitt EU en økning i importkvoten på mais til fôrindustrien.

Dale: – Norsk innovasjon må opp

Da landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) møtte en samlet meierisektor i slutten av juni, understreket han hva som er hovedutfordringen slik han ser det:

Annonse

– Vi ser at det blir et større produktmangfold i norske butikker. Flere oster blir tilgjengelig for folk, men disse er ikke basert på norsk melk. Og det er her hovedutfordringen vår ligger de kommende årene: Ikke bare å sørge for at vi håndterer utfasingen av eksportstøtten, men at vi har en industri i Norge som evner å ta opp konkurransen med den importerte osten, sa Dale.

Han utfordret da næringen til å gire opp egen innovasjon for å møte importkonkurransen.

Presset øker

Seniorrådgiver Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag opplever at næringa er aktive på den fronten, men påpeker samtidig at regjeringen gjør det vanskelig å sikre økt norsk konkurransekraft gitt artikkel 19-avtalen.

– Jeg mener at den norsk landbruksnæringa har vist seg veldig konkurransedyktig på det norske markedet. Man det er vanskelig når regjeringen åpner veldig opp for mer import fra EU, samtidig som vi skal balansere det norske markedet. Ja, de andre partiene var også med på denne avtalen, men det er vanskelig for dem å gjøre noe, når regjeringen gir dem en ferdig avtale med EU i fanget (artikkel 19-avtalen). Vi mener at resten av Stortinget burde avvist avtalen, men det er altså regjeringen som har fremforhandlet avtalen, sier Gjengedal til Bondebladet.

Hun poengterer viktigheten av gode virkemidler for å kunne regulere markedet. Årets jordbruksforhandlinger ga visse muligheter for dette, men det skjedde etter press fra næringa, påpeker Gjengedal.

– Men importen øker, og konsekvensen er tap av markedsandeler i norsk landbruk. Næringa blir presset enda mer, og videre utfordrer disse importøkningene Stortingets mål om økt matproduksjon, sie rhun og fortsetter:

– I melkemarkedet vil man også om ikke lenge få bortfall av eksportstøtten (i 2020, journ.anm.), slik at det blir et veldig press der. På storfemarkedet øker importen, samtidig som man jobber med å bygge opp den norske storfeproduksjonen. Legg til overproduksjonen i flere produksjoner, og du får et veldig trykk på det norske markedet, sier Gjengedal.

I tillegg er det lagt inn en ekstra importkvote på svin. Denne iverksettes allerede før jul, opplyser seniorrådgiveren.

Neste artikkel

Vurderer såkorn-beredskap