Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Lovendringene motarbeider målene

Håpet er lysegrønt, og Christian Anton Smedshaug ser to potensielle pluss ved lovendringene regjeringen ønsker. Men de oppstår fordi det blir mindre dyrka mark og mindre mat.

Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse, er første mann ut i Bondebladets nye serie om sammenhengen mellom regjeringens mål og virkemidler i landbrukspolitikken.

I den er kunnskapsrike personer bedt om å vurdere i hvilken grad regjeringens planer om å oppheve konsesjonsloven og deler av jordloven, vil bidra til å oppfylle regjeringens ulike mål.

Smedshaug har fylt ut et skjema (se under) om hvilke konsekvenser han tror de ulike lovendringene regjeringen ønsker, vil få for landbruket.

Negative smilefjes

Stort sett vil konsekvensene bli negative, mener han. Men to lysegrønne ansikter smiler mot oss fra skjemaet hans, og bærer bud om at det tross alt finnes positive effekter av lovendringene.

Å fjerne driveplikten vil føre til litt økt lønnsomhet i landbruket, og litt mer kostnadseffektiv matproduksjon, tror Smedshaug.

Det betyr imidlertid ikke at han mener dette tiltaket vil være mindre skadelig enn de andre lovendringene - heller tvert imot.

Smilefjesene bør komme med en fotnote, sier han.

– Fjerner man driveplikten, vil de dårligste arealene gå ut av produksjon. Da vil man kunne drive mer lønnsomt og mer effektivt, fordi man bare driver de beste arealene. Den bedrede lønnsomheten er ønsket, men årsaken til lønnsomheten er ikke ønsket: Redusert volum. Det er landbrukets paradoks: Jo mindre du produserer, jo mer lønnsomt kan du drive, fordi du bare tar de mest lønnsomme arealene i bruk, forklarer han.

Spekulasjon mer lønnsomt

Generelt er Smedshaug kritisk til endringene regjeringen ønsker å gjøre i lovverket.

– Det er lite trolig at liberalisert eiendomsøkonomi gir bedre produksjonsøkonomi, sier han.

– Opphever du eiendomsregelverket, legger du på den ene siden til rette for økt omdisponering av jord, og på den andre siden gjør du landbruket mer avhengig av kapital. Det vil svekke insentivet til å produsere mat, og det blir i stedet mer fokus på hvordan man får penger ut av jorda på andre måter enn ved matproduksjon, sier analysesjefen.

Han observerer at politikere vil gi bøndene muligheter til høyere inntekter og økt produksjon ved å legge til rette for at større omsetning av eiendom.

Annonse

Faren er at i stedet for å gjøre det mer lønnsomt å produsere mat, kan regjeringen gjøre det mer lønnsomt med eiendomsspekulasjon, frykter Smedshaug.

– Man risikerer å gjøre det samme som man har gjort på fiskerisiden: De som går ut, tjener penger, og de som går inn, får høyere startomkostninger, sier han.

Feil retning

Liberaliseringen vil være et skritt i feil retning både for lønnsomheten i landbruket og for evnen til å skape rasjonelle enheter, mener han.

– Et deregulert regime vil fremme de som har mye kapital. Ikke de som vil drive videre, påpeker han.

Han presiserer at når han har fylt ut skjemaet, har han tenkt på områder der det er etterspørsel etter jord, enten til for eksempel ferieformål eller utbygging.

Dette gjelder en stor del av jorda, og det gjelder den beste jorda, sier han.

Gale virkemidler

Regjeringen ønsker å redusere bruken av leiejord - men bruker gale virkemidler, mener Smedshaug.

– Lovendringene vil ikke løse problematikken, de vil heller forsterke den. Skal du få ned jordleien, må du heller lage ordninger som ved omsetning av jord gir fordeler til de som har tilgrensende areal, og som produserer i dag, sier Christian Anton Smedshaug.

– Tidligere hadde man ordning med statens forkjøpsrett for å fremme dette. Men det synes ikke som det er ønske om noe slikt nå, sier han.

Dette trengs

Christian Anton Smedshaug mener regjeringen bør tenke seg om.

– Fri omsetning av jord uten virkemidler for å fordele den til andre bønder, vil fort føre til en uoversiktlig og vanskelig eiendomssituasjon i bygdene. Skal Norge ta vare på familiejordbruket, trengs virkemidler som holder kostnaden på eiendommene nede og fremmer produksjonsøkonomi og drivverdige enheter. Det er vanskelig å se at den foreslåtte liberalisering gjør dette, sier han.

Neste artikkel