Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Løk fra Vestfold skaper store verdier

Larvik er landets største løkkommune.

Arkivfoto: Morten N. Andersen, Grønt Produsentenes Samarbeidsråd.

Grønnsakproduksjonen i fylket bruker bare fire prosent av jordbruksarealet, men står for en tredjedel av den plantebaserte jordbruksomsetningen.

- Kepaløk og vårløk er store produksjoner som gjør at Vestfold dekker markedet for løk sammen med Toten og Hedmark, forteller Olav Sandlund, som er fylkets landbruksdirektør.

- Larvik er landets største løkkommune, sier han. Og legger til at også tidligpotet setter Vestfold på kartet, sammen med Reddal i Agder.

Arealene brukt til grønnsaker har økt med 40 prosent de siste årene. Det fremgår av en oppdatert arealressursoversikt for Vestfold presentert i NIBIOs fylkesvise Arealbarometer.

Barometeret viser at jordbruksarealet i Vestfold utgjør om lag 429 300 dekar. Dette er 20 prosent av landarealet i fylket, og tilsvarer vel fire ganger arealet av Tønsberg kommune. Jordbruket er en viktig næring i fylket.

- Produsentene som driver med grønnsaker er blitt veldig profesjonelle, og her skapes store verdier, sier Olav Sandlund.

Grovfôr opp, korn ned

Norge har 11 282 000 dekar jordbruksareal. I underkant av fire prosent av dette er i Vestfold. Andre fylker har større jordbruksareal, men bare i Vestfold og Østfold er andelen jordbruksareal så høy.

Gunstig klima og jordsmonn gjør at Vestfold er godt egnet for landbruksproduksjon.

Leder for avdeling Landbrukskart i NIBIO, Jostein Frydenlund, forklarer:

- Det aller meste av jordbruksarealet i Vestfold er det som kalles fulldyrka jord. Fulldyrka jord er arealer som er dyrka til vanlig pløyedybde, og som kan brukes til åkervekster og eng, og som kan fornyes ved pløying, forteller Frydenlund.

Arealbarometeret viser at om lag 70 prosent av den dyrka jorda som er i drift i Vestfold brukes til kornproduksjon. 20 prosent brukes til grovfôr, altså grasproduksjon.

- Arealene brukt til korn har faktisk gått litt ned de siste årene, mens grovfôrarealene har økt, kommenterer landbruksdirektøren.

- Dette skyldes nok at mange opplever bedre lønnsomhet for kjøtt- og høyproduksjon enn for salg av korn, sier han.

Jordvern er viktig framover

Annonse

Det oppdaterte Arealbarometeret har også informasjon om nedbygget jordbruksareal.

Tallene kommer fra en fersk rapport fra SSB og NIBIO som viser at det ble bygget ned 4 700 dekar jordbruksareal i Vestfold i perioden 2004 til 2015. Dette gir et årlig gjennomsnitt på 390 dekar.

Stortinget har vedtatt at årlig omdisponering av dyrka mark skal utgjøre maksimalt 4 000, eller lavere, årlig for hele landet innen 2020.

Vestfold har i underkant av fire prosent av Norges jordbruksareal. Om en legger til grunn at Vestfold derfor ikke skal bygge ned mer enn fire prosent av samlet grense for landet, vil det si at fylket maksimalt kan omdisponere 160 dekar årlig.

- Tar vi hensyn til at fylket har noe av landets mest produktive jord, bør omdisponeringen være enda lavere, mener Sandlund.

- Kommunepolitikernes holdninger er avgjørende for å nå målet, poengterer han.

Bakgrunn og kildemateriale for Arealbarometeret

Avdelingsleder for Landbrukskart, Jostein Frydenlund, har ansvaret for utvikling, oppdatering og formidling av NIBIOs Arealbarometer.

- Kart er ferskvare, og det er viktig at de er oppdatert etter hvert som det skjer endringer, sier han.

- Vi står overfor økende utfordringer knyttet til matproduksjon, klima og energi. Informasjons-behovet for planlegging og beredskap innenfor disse områdene vil være økende.

- Både planleggere og politikere trenger kunnskap om arealenes kvaliteter og verdi for samfunnet, sier Frydenlund.

De oppdaterte arealressurskartene fra NIBIO gir informasjon om ressursgrunnlaget som finnes i alle norske fylker.

Kartene er tilgjengelige på web og viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Det utarbeides også kommunevise Arealbarometer.

Neste artikkel

Krever rask handling for å bremse kjedemakta