Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Korn blir alltid oversett

John Lilleborge er skuffa over at krisepakka stort sett lot kornbøndene seile sin egen sjø.

– Dette er en sektor som har fått halvert sin inntekt, sier KIO-leder John Lilleborge. Foto: Erik Wiggo Larsen/Demokraten

Bondebladets journalist Stian Eide intervjuer KIO-leder John Lilleborge.

– Ingen gruppe er hardere rammet, sier John Lilleborge – leder i Kornbøndenes Interesseorganisasjon (KIO).

I forhandlingene om krisepakka til landbruket ble det funnet penger til både grovfôr- og grøntprodusenter. Med unntak av rundt 50 kornbønder, som har glede av at taket for avlingsskadeeratning heves, er det ingenting til korn i pakka. John Lilleborge, leder i KIO, er svært kritisk til korndelen i krisepakken.

– Erstatningssatsen for korn er forskriftsfestet med antall øre, og har ikke vært oppdatert på mange år. Det er 51 øre per kilo forskjell på målpris og erstatningspris for mathvete. Jeg kan ikke se noen grunn til at en så feilaktig pris ikke rettes opp. Det er en kjempestor skuffelse at vi ikke engang fikk opprettet den satsen, sier Lilleborge.

Les også: Dårlig kornavling bra for statskassen (kronikk)

Treffsikkert

I og med at satsen benyttes per kilo avlingssvikt, ville en heving være en treffsikker måte å hjelpe nettopp de kornbøndene som opplever størst avlingssvikt, mener han.

– De som blir hardest rammet av feil sats, er de som har størst tap på avlingen. Selv har jeg trolig rundt 60 prosent av normalavling, og da er det bare 10 prosent opp til egenandelen på 30 prosent. For dem som har nesten ingen avling, blir det feil sats på veldig mye.

Siden det i år er så mange kornbønder som opplever avlingssvikt, mener han det vil få store konsekvenser også for dem som leverer til kornbonden.

– Dette er en sektor som får halvert nettoinntekten sin fra kornsalg. Den samfunnsøkonomiske effekten er stor når alle kornbøndene blir rammet. Det vil gå utover verdikjeden og alle som leverer til kornbøndene også, sier Lilleborge.

Staten tjener på dårlig kornavling

Annonse

Lilleborge har regnet seg frem til at staten har betydelige inntekter og besparelser som følge av lave kornavlinger.

– Prisnedskrivingen av korn er 60 øre per kilo på alt korn. I tillegg kommer matkorntilskuddet på 41 øre per kilo. I stedet for å betale tilskudd får staten toll på importert korn. Jeg har ikke finregnet på det, men opp mot en milliard kroner er et rimelig anslag på hva staten tjener på korntoll og sparer på prisnedskriving.

– Det er nesten like mye som den totale økningen i avlingsskadeordningen. Ser du på korn isolert sett går staten i pluss. Det burde ikke vært vanskelig for staten å finne penger til å justere opp erstatningssatsen på korn, sier Lilleborge.

Staten burde absolutt ha rettet opp den gale satsen, mener han.

– Hvem kan mene at den satsen skal stå rolig mens målprisen på korn går oppover? Det gir ingen mening. Dersom de mener erstatningssatsen ikke skal være fullt ut målpris, får de si at den skal være en prosentandel. Men det gir ingen mening at den skal bli relativt sett dårligere år for år.

– Jeg vil våge å si at den som er hardest rammet i år er kornbonden. Så er det potensial for å gå på en smell over flere år for husdyrbønder som må slakte besetningen. Men det er derfor vi alle sammen stilte opp på halmdugnad. Jeg kan ikke forstå at de ikke engang har rettet opp den gale satsen, sier han videre.

- Korn blir alltid oversett

– Hans Edvard Torp sa i forrige utgave av Bondebladet at han var redd kornbønder kunne føle seg glemt i forhandlingene. Hva tror du?

– Jeg skjønner hvorfor han sier det. Torp er kornansvarlig i Bondelaget og har ikke nådd frem i egen organisasjon. Kjernen i hvorfor vi organiserer oss i KIO er nettopp dette: Korn blir alltid oversett. Spesielt i år er at Småbrukarlaget nevner oss i forbifarten, mens Bondelaget helt overser oss.

– Jeg har forståelse for at melkeprodusentene er tyngden i norsk landbruk. Korn er en liten gruppe i antall årsverk i jordbruket, mens melkeprodusentene står for 50 prosent. De har en større andel årsverk på bruket og er mer avhengige av inntekten fra jordbruket. Kornbønder er ofte deltidsbønder som har annet arbeid. Likevel er kornpolitikken en så viktig bunnplanke i jordbruket, at jeg ikke skjønner at Bondelaget tør behandle korn som de gjør, sier John Lilleborge.

Neste artikkel

Luter halmen i fullfôrvogna