Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjøttprisen står stille

Mens prisene på boliger, håndverkere og utepils stiger, står kjøttprisene mer eller mindre i ro. Fra 1998 til 2011 steg kjøttprisene med 4,1 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

I samme periode steg matprisene generelt med om lag 17 prosent, mens konsumprisindeksen steg 30,4 prosent.

- 4,1 prosent er ufattelig lavt. Det er riktignok ikke uten sidestykke: Tekstilindustri som har flyttet til Kina, har hatt prisreduksjon. Men for en norsk næring som skal leve av varene de selger, og som har teknologiske og fysiske grenser for hvor mye den kan øke produktiviteten årlig, er dette uten sidestykke, sier Eivinn Fjellhammer ved Landbrukets Utredningskontor (LU). Han presenterte tall for prisutviklingen på LUs politikkseminar i forrige uke. Må ha produktivitetsvekst

Den lave prisveksten skaper en vanskelig situasjon for kjøttindustrien, som må følge med på lønnsutviklingen ellers i samfunnet. - De må ha produktivitetsvekst. Det er det de kan berge seg på. Eller de kan betale eiere mindre. Så de er i en klemme, sier Fjellhammer. - Hva betyr dette i praksis for bonden? - Det betyr at det er lite igjen når bøndene skal selge sine varer til industrien. Dette er et nullsumstykke som må gå opp. Når det går 13 år uten prisvekst, betyr det at noen er skadelidende, sier Fjellhammer. Mindre norsk kjøtt

Han ser dette i klar sammenheng med nedgangen i storfeproduksjonen som pågår i Norge. Vi må importere stadig mer storfekjøtt for å dekke etterspørselen. - Jeg er samfunnsøkonom. I mitt fag betyr underdekning at man ikke betaler nok for en vare. Det finnes ikke for lite av en vare, bare for lav pris. Produksjonen av storfekjøtt går ned. Det betyr at prisen er for lav. Bøndene ønsker ikke å levere mer, de kan heller skaffe seg bedre lønn i en annen næring, sier han.

- Hva vil skje dersom denne prisutviklingen fortsetter? - Da vil kurven som viser produksjonen av storfekjøtt i Norge, fortsette nedover. Da vil det bli mer import i framtida, sier Fjellhammer.

- Bøndene er nødt til å tjene mer, om de skal levere mer. Enten må man fortsette linja med produktivitetsvekst, større enheter, og at bonden løper fortere, eller man må gi penger over budsjett, sier han. Lokkepriser på kjøtt

Det er flere grunner til at prisveksten er så lav, forklarer Fjellhammer. Vi spiser forholdsvis mer av de billigere kraftfôrintensive kjøttsortene, kylling og svin, og mindre av govfôrbasert kjøtt, storfe og lam. I tillegg bruker kjedene kjøtt som lokkevare. Ifølge Reitan taper Rema 1000 opptil 400 millioner i året på å selge kjøtt til lave priser.

Annonse

- Har du fått vite at du må betale 30 kroner kiloen for lammekjøtt, under halvparten av målprisen, er det vanskelig å forklare at den koster 100 kroner neste gang. Forbrukerne aksepterer ikke å betale den reelle prisen på kjøtt i dag. Landbruket og næringsmiddelindustrien er ikke skjermede næringer lenger. De konkurrerer mot priser fra verdensmarkedet, sier han.

Import av de beste stykningsdelene på storfe er også med og underbygger en lav prisutvikling på kjøttprodukter, mener Fjellhammer.

- Hvor lenge? Lønnsutgiftene utgjør 13 prosent av omsetningen i næringsmiddelindustrien, men mellom 60 og 70 prosent av bearbeidingsverdien, som er industriens verdiskapning. Lønnsveksten i næringsmiddelindustrien har vært nesten 59 prosent. Hvor mye den har vært i konkrete bedrifter, som Nortura, kjenner Fjellhammer ikke til. - Men de har klart å holde på sine ansatte. Det betyr at de har betalt godt nok, er vurderingen hans. Det betyr at lønnsveksten har økt vesentlig raskere enn prisen på produktene de foredler. - Hvor lenge klarer de å levere både kjøtt og arbeidsplasser, til en pris forbrukerne er villige til å betale spør Eivinn Fjellhammer. - Trenger prisvekst

- Er denne utviklingen bærekraftig, Nils T. Bjørke? - Nei, den er ikke det. Det har vært en voldsom effektivitetsvekst over tid, både i industrien og hos bonden, men vi ser på bondens økonomi at det har blitt for lite igjen til ham, sier bondelagslederen.

- Disse tallene gjør at man forstår hvorfor man sliter med å få nok storfekjøtt i Norge. Man trenger prisvekst på kjøtt. Selv om målprisen har steget mer enn dette, har ikke prisen økt nok til å gi bonden god nok økonomi, sier Bjørke.

Han mener både prisene må opp og budsjettmidlene må økes. - Hvordan skal man få en høyere prisvekst? - Akkurat nå arbeider vi mest med tollvernet, så vi sikrer at vi har handlingsrom til å løfte prisene, sier Nils T. Bjørke.

Neste artikkel

Fylkeslederne på Østlandet vil ha korntørkestøtte