Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordbruksoppgjøret 2016: Småbrukarlaget brøt på manglende budsjettpenger

– Det var stor avstand på strukturen, sier Merete Furuberg.

Brudd: Norsk Bonde- og Småbrukarlag har brutt jordbruksforhandlingene. (Foto: Linda Sunde)

Norsk Bonde og Småbrukarlag har brutt jordbruksforhandlingene, mens Bondelaget fortsetter.

– Vi fikk fremlagt en ramme på 340 millioner, som bare inneholder cirka 100 millioner på budsjett. Det er budsjettpengene vi bruker når vi skal løfte økonomien for små og mellomstore bruk, særlig i distriktene. Prisen vil jo gi mest til de som selger mest, altså de store. Når vi hadde rettferdig fordring til alle og vi klarer å oppnå cirka 100 millioner på budsjett i forhandlingene er ikke det bra nok. Avstanden i totalramme var kanskje ikke umulig, men det var stor avstand på strukturen i hvordan pengene blir fordelt, sier Merete Furuberg.

Landbrukets krav var 577 millioner kroner i budsjett, av en ramme på 860 millioner.

– I kravet var det 577 millioner i budsjett, og når ramma er 100 millioner er det veldig stor avstand på budsjett. Når vi vet, slik vi kjørte fram før forhandlingene, at verdien går ned og har blitt redusert med over 700 millioner kroner de siste tre åra, sier Furuberg.

Vil ha friske budsjettpenger

Hun sier det ble foreslått å omfordele budsjettpenger mellom geografiske områder og mellom produksjoner, noe hun ikke ville være med på.

– Jeg har sett fordelingen, og vet ikke om Bondelaget klarer å gjøre noe med det. Men det vi måtte bryte på da vi fikk ultimatum var at det blir tatt penger fra noen geografiske soner og produksjoner og gitt til andre, og det er ingen bærekraftig måte å drive jordbrukspolitikk på. Her må vi ha friske budsjettpenger, sier hun.

Lausdriftskravet spilt inn

Hun bekrefter at én tiårig utsettelse av lausdriftskravet til 2034 ble spilt inn i forhandlingene, slik NTB meldte fredag.

– Det stemmer at lausdriftskravet var med i forhandlingene. For det første vil jeg si at lausdriftskravet er en stor utfordring, det er ikke det går på. Men i kravet var det ikke noe om det, for vi mener det må løses utenom jordbruksforhandlingene. Det var heller ingen posisjon i statens tilbud. Selvfølgelig ser vi at lausdriftskravet er en stor utfordring, men vi kommer til å jobbe for det på andre arenaer, sier Furuberg.

– Lausdriftskravet er jo vedtatt i Stortinget, kan regjeringen egentlig tilby en slik utsettelse?

Annonse

– Da må jeg henvise til statens forhandlingsleder, men vi kjenner til både det jeg sier og det du sier.,

– Tror du staten her tilbyr noe som trolig vil bli vedtatt uansett?

– Vi har vurdert det slik. Derfor var det ikke så sterkt med i vår vurdering da vi tok beslutningen om å bryte, selv om det er en kjempeviktig sak for Norsk Bonde og Småbrukarlag. Vi ser at det kan og skal løses på andre områder, og var derfor ikke med da vi tok beslutningen om vi skulle bryte eller ikke. Når vi har forhandlet på overtid så vet du at vi har vurdert mange ting, men lausdriftskravet var ikke noe som veide tungt da vi vurderte om vi skulle bryte eller ikke.

Blir aldri "disiplinert"

Jordbruksforhandlingene ble i år preget av at statens forhandlingsleder Leif Forsell ved en feil sendte en sms til en journalist i Nationen. I den står det:

«Det høres sånn ut ja – Men "vi leker ikke jordbruksforhandlinger". Nå synes jeg vi skal bruke den tida som trengs for å disiplinere Småbrukarlaget til ansvarlig og seriøs opptreden. Så får vi se om det bare blir Bondelaget til slutt ... Og kan Bartnes "stå" i det---".»

Merete Furuberg er ikke innstilt på å etterkomme Forsells ønske, og har sendt ut en pressemelding hvor hun skriver:

– Jeg kan love dere: Det kommer aldri til å skje!

Neste artikkel

Dyrevernalliansen lanserer merke for dyrevelferd