Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingen ny godkjenning av glyfosat

EU-landene klarte ikke bli enige.

Etter at EUs medlemsland ikke klarte å bli enig om å godkjenne bruken av glyfosat for 10 nye år den 25. oktober ble det bestemt å forsøke å få til en ny avstemning 9. november, men denne gangen for en godkjenning i fem år, skriver Norsk Landbruk.

– Et forbud mot glyfosat betyr at vi mister muligheten til å bekjempe ugras. Det brukes særlig mot flerårige ugras, særlig kveke, sier Bjørn Gimming, kornbonde og 1. nestleder i Norges Bondelag.

I det blå

Avstemningen endte med at 14 medlemsland stemte for en femårig fornyelse av glyfosat, ni stemte mot og fem avsto fra å stemme. Det betyr at det ikke er et kvalifisert flertall for ny godkjenning og skjebnen til verdens mest populære plantevernmiddel fortsatt er i det blå i EU. Hvis ikke medlemslandene klarer å bli enige innen 15. desember vil glyfosat bli forbudt i EU og i Norge.

1. juni 2015 fikk Norge ny forskrift om plantevern, som tar inn i seg EUs regelverk på området. Dermed bør et forbud i EU i utgangspunktet bety at midlet også blir forbudt i Norge. Bondebladet har kontaktet Landbruksdepartementet for å høre om det er mulig å fortsette med bruken i Norge, uavhengig av hva EU gjør. Departementet har foreløpig ikke hatt anledning til å svare.

– Jeg er glad norske myndigheter har gått inn for at det skal godkjennes, jeg opplever ikke at det er noen konflikt mellom myndighetene i Norge og norsk landbruk. Jeg skulle ønske flere av EUs medlemsland hadde inntatt samme standpunkt, sier Bjørn Gimming.

Økt jordarbeiding

– Hvilke alternativer har vi til glyfosat?

– Det er noen muligheter i oljevekster, men det har dårligere effekt. Det er uansett bare aktuelt i de beste områdene, og midlet er virker ikke like godt. Da sitter vi igjen med mekanisk ugrasbekjempelse, som vi holdt på med i århundrene frem til vi fikk Roundup 70-tallet.

– Hvilke konsekvenser har det om vi mister glyfosat?

– Det har mange konsekvenser. Det ene er at tidsbruken øker, og at du blir langt mer værutsatt når du skal finne to-tre optimale perioder på høsten for jordarbeiding.

Annonse

Økt erosjon og klimagassutslipp

Det er imidlertid flere negative konsekvenser av et forbud, mener Bjørn Gimming.

– Å bryte ned organisk materiale i jorda betyr også økte klimagassutslipp. Gjentatte jordarbeidinger gjør jorda mer utsatt for erosjon. Uten stubben er den mer utsatte for tap av næring og jord ut i vassdrag. Fra begynnelsen av 90-tallet har det vært et mål å redusere det, og hovedvirkemidlet har vært overvintring i stubb, eller redusert jordarbeiding. Forutsetningenafor det har vært glyfosat, for ugraset står og gror når det ikke blir bekjempet med jordarbeiding.

– Spørsmålet er hva vi skal gjøre om vi mister det verktøyet glyfosat er. Et alternativ er å gå tilbake til økt jordarbeiding og sen høstpløying. Vi kan forsøke andre plantevernmidler, selv om de ikke er i nærheten av så effektive. Det er ingen grunn til å tro at de er mindre giftige, for glyfosat er lite giftig for annet kveke.

Opinion

Bondelaget har kontakt med bondeorganisasjonene i andre europeiske land, og Gimming forteller at også de ønsker fortsatt godkjennelse av glyfosat.

– De er unisont kritiske til at glyfosat ikke skal bli godkjent igjen. Våre søsterorganisasjoner i Europa mener i likhet med oss at vi trenger det som et verktøy for et produktivt, miljø- og klimavennlig jordbruk.

Han mener debatten om glyfosat er kommet skjevt ut i Europa.

– Det handler om opinion og pressgrupper. IARCs rapport til WHO, som kanskje ikke holder faglig mål i det hele tatt, fikk debatten feil ut. Det er rart at statene i Europa ikke følger sine egne mattilsyn og kjemikaliebyråer.

Neste artikkel

EU tilbyr import av 70 000 tonn Mercosur-storfekjøtt