Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Historien om Bondetinget

Bli med tilbake på stormønstring i Bondelagets sirkustelt.

Landsmøtedeltakerne i Norges Bondelag samlet i teltet på Voss i 1939. Arkivfoto: Norges Bondelag

Debatt om genteknologi og valg ved hjelp av mentometerknapper illustrerer det moderne Bondetinget som går av stablen i Sarpsborg i morgen. Møtene i Norges Bondelag speiler tiden.

Årets årsmøtedager er 14. og 15. juni. Da samles 177 utsendinger og 99 ansatte og gjester i Sarpsborg.

I løpet av to dager skal de lytte til Lars Petter Bartnes’ årsmøtetale som leder. Landbruksminister Jon Georg Dale og andre fremstående politikere kommer også. Dag to vil det bli en debatt om muligheter og utfordringer med CRISPR-teknologien med Trygve Roger Solberg, avlssjef i Geno og Aina Bartmann, leder i Nettverk for GMO-fri mat og fôr.

Fra stemmesedler til mentometerknapper

I generaldebatten skal utsendingene holde innlegg om temaer som er fremme i den landbrukspolitiske debatten, eller ting de brenner for lokalt. På årsmøtets andre dag blir også Stortingsvalget denne høsten et av flere tema.

Det er alltid spenning knyttet til valgene. Tidligere måtte stemmesedler brettes ut og telles. Nå stemmer utsendingene ved å trykke på mentometerknapper. Det er tidsbesparende.

Forskjellige priser vil bli delt ut som krydder under årsmøtemiddagen. Og innimellom blir det kulturinnslag.

Bondetinget

• Årsmøte i Norges Bondelag holdes tre år på Lillehammer, ett år et annet sted, og så tre nye år på Lillehammer

• Arrangeres i år 14. og 15. juni i Sarpsborg

•Da samles 177 utsendinger og 99 ansatte og gjester

• Se video-overføring fra årsmøte på bondebladet.no

Bondetinget holdes tre år på Lillehammer, ett år et annet sted, og så tre nye år på Lillehammer. Dette har styret i Norges Bondelag vedtatt av økonomiske og arrangementstekniske grunner.

Teltmøter

Men slik har det ikke alltid vært. I årene før og etter annen verdenskrig strømmet flere tusen mennesker til bondetingene. Bondeopptog gikk gjennom gatene med faner og grønne flagg. Det var rikholdige kulturinnslag, og alltid gudstjeneste søndag formiddag.

Det siste bondeopptoget foregikk under årsmøtet i Førde i 1987. Året etter var møtet lagt til Bolkesjø hotell i Telemark, og der var det nesten ingen mennesker å gå i opptog for. Det ble slutten på en lang tradisjon.

Fra 1937 ble møtene holdt i et stort telt (lignet på «sirkustelt» eller «misjonstelt»). Fordelen med telt var at det rommet mange, og kunne slås opp på steder utenfor de store byene. Under krigen ble Norges Bondelags telt konfiskert av tyskerne, men til møtet i Hønefoss i 1952 var et nytt telt med plass til 5 000 mennesker anskaffet.

10.000 deltakere i 1938

Tidenes største Bondeting gikk av stabelen i Oslo i 1938 med 10 000 deltakere.

Bondetinget i Trondheim i 1946 ble holdt i en av Felleskjøpets lagerbygninger, og i Stryn i 1948 samlet flere tusen mennesker seg i en gammel tyskerbrakke.

Tusenvis av landsmøtedeltagere måtte klare seg uten hotellkomfort. Mange ble innkvartert privat. Låver ble også tatt i bruk for å huse folk, og noen bodde i telt. Skolerom og forsamlingslokaler med madrasser på gulvet er også brukt opp gjennom årene.

Bygdemøte

Sommeren 1939 ble landsmøteteltet slått opp på Voss. Dette var siste landsmøtet før krigen, men også det første som ble arrangert i ei bygd. Teltet rommet 5 000 mennesker, og var fylt til trengsel da møtet åpnet lørdag formiddag.

Annonse

Møtet ble åpnet med at divisjonsmusikken spilte «Bøndene kommer». Det var satt opp ekstratog fra Østlandet til Voss, skriver Olav Rovde i boka om Norges Bondelag 1896–1945.

Programmet besto av kulturinnslag og landbruksfaglige foredrag. Landsmøtene var mer kulturmønstringer enn landbrukspolitiske møter i årene før krigen. Resolusjoner ble som regel vedtatt enstemmig og uten debatt. Dette sto i skarp kontrast til landsmøtene i tiårene før og etter, hvor debattene var dominerende innslag.

De første årene

De første tiårene etter starten i 1896 var Landmandsforbundet, som Bondelaget het den gangen, opptatt av å samle bønder fra hele landet i én landsdekkende organisasjon. Det sentrale østlandet dominerte organisasjonen de første årene, men Jæren, Trøndelag og fjellbygdene på Østlandet kom snart med.

Før 1920 kom også sørlands- og vestlandsbygder sterkere med, sammen med Nord-Norge. I 1919 ble landsmøtet holdt i Harstad. Internt i organisasjonen ble dette beskrevet som «en demonstration for å kurtisere nordlendingene». Som en del av kurtisen støttet bondelaget utbygging av jernbane fram til Bodø, ifølge boka til Olav Rovde.

Skulle Norges Bondelag være en bevegelse like mye som en interesseorganisasjon? Det var et hett tema i årsmøtedebatter i de første årene etter annen verdenskrig. Representantskaps- og årsmøtene ble avviklet på ukedager før landsmøtet i helgen med kulturinnslag, opptog og gudstjeneste. Dette var fast rutine i mange år.

Kongen besøker bondetinget

Landsmøtene fortsatte som en arena for kultur utover på 1950-tallet, med både historiske spel og teaterforestillinger. Etter hvert ble det like mye underholdning som kultur.

Da Jens Book Jensens sommerrevy ble fremført under landsmøtet i Sandefjord i 1963 var det mange som mente at man hadde beveget seg for langt ut på de skrå bredder. Men dagen etter var det tradisjonen tro gudstjeneste og bondeopptog i Sandefjords gater.

Men også på 1950-tallet hadde Bondetinget en årsmøtedel med landbrukspolitiske debatter. Deler av debattene ble overført gjennom radioen til det norske folk.

På Bondetinget i Oslo i 1953 talte Kong Haakon til en forsamling på flere tusen mennesker på festningsplassen på Akershus. Dette er eneste gangen Kongen har gjestet bondetinget.

Fra telt til hotell

Bondetinget i Bodø i 1964 markerte overgang til et mer moderne årsmøtearrangement. Telt var erstattet av hotell. Den gamle landsmøteformen var blitt for tungrodd og ressurskrevende.

Men kulturen ble fortsatt ivaretatt gjennom et totimers festmøte på onsdagskvelden, før årsmøtet torsdag og fredag. «Tida vart meir kostbar med åra», skriver Brynjulv Gjerdåker i Norges Bondelags historie 1945–1996.

Også i år avholdes årsmøtet over to dager. Det vanlige de siste årene har vært kulturinnslag i forbindelse med åpningen og årsmøtemiddagen. Dyktige utsendinger med mye på hjertet disiplineres gjennom forhåndsvedtatte begrensninger på antall innlegg og taletid.

Også Bondetinget har sine «kremlologer». Skjuler det seg kryptiske budskap bak talerens formuleringer, eller like viktig: Hvordan skal vi tolke det som ikke blir sagt? Dette er sporten for spillere med fingerspitzengefühl og sans for ordenes valør. De samles gjerne bak i salen.

Neste artikkel

Satser 500 millioner på biodrivstoff