Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Har skapt mye «smått og godt» med geiter og røye

Sæterstad gård vant «Smått = godt» for 15 år siden.

I år 2000 gikk Siri Kobberrød og Knut Kastnes til topps i konkurransen «Smått = godt», arrangert av Norges Vel og Bondebladet. De har både røyeoppdrett, ysteri og eget kraftverk på gården.

Saltgrotte er det siste tilbudet til gården ved Røssvatnet i Hattfjelldal. Et nytt tilbud her i landet, men i mange andre land er dette mye brukt av, blant annet av personer som plages med luftveiene.

– Saltstøv fra Himalaya blir blåst inn i grotta. Støvet kommer fra svært gamle saltblokker, forklarer Siri Kobberrød.

Saltgrotta ligger i det nye miljøhuset på gården. Huset, som inneholder tre store dobbeltrom, er bygget av naturlige materialer og solfangertak sørger for varmen.

Fisk, ost og turisme

Sæterstad er fremdeles smått og godt, og ikke minst imponerende mangfold. Røye og geitost var levegrunnlaget på gården i år 2000 og er det fortsatt. Men nå er også turisme og servering blitt en viktig del av inntektene.

– Vi regner omtrent lik fordeling på de tre pilarene: fisk, ost og turisme, sier Knut.

Sæterstad gård

Økologisk fjellgård i Hattfjelldal, nær grensa til Sverige, med geiter, fiskefjøs, eget mikrokraftverk, turisme og saltgrotte

Siri Kobberrød (56) og Knut Kastnes (64) har drevet gården siden tidlig på 80-tallet

De har eget ysteri og lager ulike oster av geitemelk og kjøttprodukter av kje

All oppdrettsrøya blir videreforedlet på gården

Alle barna, Anja, Sondre, Marius og Truls, er engasjert i drifta

I år 2000 gikk de to til topps i konkurransen «Smått = godt», arrangert av Norges Vel og Bondebladet. Førstepremien var en studietur til Italia eller Kina, og Siri og Knut valgte Kina. Men reisen måtte de ta året etter fordi yngstemann i barneflokken, Truls, ikke var frakoblet morsbrystet, kunne vi lese i Bondebladet den gang.

Nye oster

Siri og Knut bygget gårdsysteri i 2005. De videreforedler all melka fra de cirka 80 geitene til diverse oster, blant annet gaudaost, karveost, fetaost, brun geitost og ikke minst kaffeost som opprinnelig er en samisk tradisjon -

Samene hadde med seg tørket ost av reinmelk som niste på vidda. Den skavet de skiver av og bløytet i kaffen. Osten og skikken ble populær, og ble videreført med geitmelk.

– Kaffeosten er nok den vi selger mest av. Vi lærte å yste denne av eldre bønder i bygda her, som igjen hadde lært ystinga av samene. Det er veldig få som lager denne osten på Helgeland nå, sier Siri.

Anja (29), eldstebarnet til Siri og Knut, har lært seg ysting. Hun vil overta ysteriet og liker godt å «prøve og feile» med nye oster. – Det er spennende og prøve ut nye smaker, sier hun.

De tre andre barna: Sondre, Marius og Truls er også sterkt engasjerte i drifta, og alle har ulike ansvarsoppgaver. Planen er at barna skal overta ulike deler av gården, og at Sondre og Marius skal overta fiskedelen.

I tillegg arbeider et ungt par fra Litauen på gården.

Skal utvide fiskefjøset

Fjellrøyeoppdrett var pionervirksomhet, ikke bare i norsk, men også i internasjonal sammenheng. Sæterstad har hele produksjonen, fra egen stamfisk til produkter, i ett og samme hus. På denne måten har de full kontroll på kvaliteten hele veien.

Mesteparten av røya går til rakfisk, og all bearbeiding av fisken skjer her på gården.

– Fisken saltes og lagres i ca. 3 måneder, så det blir mye håndarbeid, forteller Knut.

I tillegg til rakfisk går en del røye til varmrøyking.

– Vi har eget røykeri og kan røyke ca. 100 kilo fisk i slengen. Vi pleier å ha varmrøyking 1–2 ganger i uka og kaldrøyking en gang i uka, sier Knut.

Annonse

Lang vinter gir mye kaldt vann og sein tilvekst på fisken som fôres fra automat hvert 10. minutt.

– Planen er å doble produksjonen av røye i løpet av ett år eller to. Vi skal bygge ut med tre ekstra kar, forteller Knut.

All feces og forspill fra fisken blir samlet opp i gjødselkjelleren under «fiskefjøset» og brukt som gjødsel på grasmark.

Vedfyrt bakerovn

Siri lager mesteparten av maten som blir servert, og mye av dette kommer fra egne råvarer.

I tillegg baker hun og Anja alle brødene som blir servert i en vedfyrt bakerovn.

– Brøddeigene blir satt kvelden før, og de heves over natta med lite gjær. I sommersesongen kan det fort bli 50 brød om dagen, forteller Siri.

De lager tre ulike pølser, kjerull og leverpostei av geitekjøttet, i tillegg til at de serverer helstekt kjelår.

– Kjekjøtt er et fantastisk kjøtt og en stor ressurs som burde vært mye mer benyttet, sier Siri.

Siri og Knut var med å starte Nordlandsmat AS for noen år siden. Selskapet markedsfører og distribuerer produkter fra små matprodusenter i Nordland, og ca 2/3 av varene blir omsatt gjennom selskapet.

Svenske gjester

De to var med i tv-serien «Det ingen skulle tru at nokon kunne bu» i 2009. Det har betydd mye for turisttrafikken.

– Programmet er populært i Sverige og Danmark, og det er mange besøkende fra disse to landene som har sett programmet med oss. I tillegg til sommerturistene er det mange lag og foreninger som bruker oss mye, forteller Siri.

De har også omvisning på gården for ulike grupper.

Selvforsynt med strøm

Siri Kobberrød og Knut Kastnes har også bygget sitt eget mikrokraftverk på gården. Det stod ferdig i 2003. Kraftverket er koblet til nettet til HelgelandsKraft og litt overskuddskraft selges direkte på nettet. -

Kraftverket er bygd som et tårn oppå fiskefjøset. Maskinen er på 35 kW og produserer i dag 210 000kWh i året. Dette tilsvarer strømforsyning til 10 eneboliger.

Vannet tas fra et reservoar lenger oppe, og fraktes til gården i en lang rørledning.

– Vi har laget en spesiell konstruksjon som gjør at det også blir trykk til fisken under. Langvatnet ligger høyere enn Sæterstad gård, og vi får fem kilos trykk her, sier Knut Kastnes.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag