Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Grasmelk kan være mulig i Norge, mener eksperter

Amerikanerne vil ha melk fra kyr som bare spiser gras.

Grasmilk, eller melk fra kyr som utelukkende har en meny bestående av grovfôr, er omtalt som neste store mattrend i USA av avisen Wall Street Journal.

Trenden i utlandet er klar. Forbrukere ønsker melk fra kyr som kun har spist gras og høy. Norske eksperter på fôring og grovfôr tror det er mulig i graslandet Norge også.

– Melk fra kyr som bare har fått grovfôr er en forbrukerstyrt utvikling, sier Jim Wedeberg.

Han sitter i ledelsen i det amerikanske samvirke for økologisk meieriprodukter i USA, Crop Coop, som eier USAs største økologiske merkevare, Organic Valley. Han er i Norge for å oppsøke slektninger av utvandrede forferde i Jølster, men har tatt seg tid å møte interesserte bønder og holde foredrag ved Sogn Jord- og Hagebruksskule.

– Det var Whole Foods Market (Matvarekjede som er kjent for sitt fokus på økologi og høye krav til dyrevelferd og kvalitet. Red.anm.) som ba oss produsere det da de hadde en enorm etterspørsel etter dette i sine butikker. Vi hadde allerede noen medlemmer som produserte slik melk på grunn av idealistiske årsaker, men vi måtte få flere til å legge om, forteller Jim Wedeberg.

Les mer: Stølsfløten får spesialitet-merke

Større etterspørsel enn produksjon

Etter tre år er etterspørselen fortsatt større enn Organic Valley klarer å levere.

– Det tar 5 til 8 år å legge om helt, mener Jim Wederberg.

Det var viktig å la kalv gå enten i lag med mor eller tante for å lære å beite godt og for bonden å jobbe godt med jorda. Grasmelk-bøndene får utbetalt en andel av melka først når bonden kan dokumentere av jordforberedende tiltak blant annet.

– På forbrukermesser i utlandet er dette et av produktene med størst vekst. Konsum av vanlig melk går ned, men forbruk av økologisk og grasmelk går opp, sier Aud Slettehaug, som er daglig leder for kompetansenavet i Vest og som inviterte Jim Wederberg til Norge for å fortelle om grasmelka i USA.

Hun møtte ham på den internasjonale forbrukermessen Biofach i Tyskland tidligere i år hvor han fortalte om den eksplosive etterspørselen. Grasmelk hadde i Whole Food Market-kjeden den gang i januar hatt en salgsvekst på 39, 9 % de siste 12 ukene. Neste produkt ut er ost ystet på slik melk.

Les mer: Økonomisk krise for danske bønder er større enn antatt

Mer kjøtt på med grasmelk

– I Norge hvor vi bekymrer oss for høyere import av kjøtt må det være positivt å satse på flere dyr med lav ytelse I tilegg ønske jo flere og flere forbrukere også grasfôra kjøtt, sier hun.

– I USA har markedet for grasmelk tatt av. Det er det produktet som vokser raskest i segmentet for økologisk- og helsebeviste forbrukere, sier Jim Wedeberg.

Grasmelk har og vært omtalt som neste store trend i avisen Wall Street Journal. Grasfed er allerede et begrep innen kjøttproduksjon og mange mener grasmelk kommer etter.

Selv om forespørsel om produktet kom for 5 år siden har grasmelk kun vært i markedet de siste 3 år. Det er kun helmelksprodukter, ost og smør som er tilgjenglig.

– Helseeffekten ligger i fettet, det har ingen vits i å selge magre produkter, sier Jim Wedeberg.

Mener melka er sunnere

Årsaken til at forbruker etterspør meieriprodukter fra kyr som kun har fått gras, høy eller ensilert fôr er at denne melka er mye sunnere.

Melka fra grasfôra dyr har 62 % høyere innhold av omega 3 og sammensetningen av omega 3 og omega 6 er ideell. I tillegg er det 18 % høyere nivå av den gunstige fettsyren CLA, sier Jim og får støtte av forskning på flere hold.

Også i Norge er det bevist at melk fra kyr på beite får en sunnere fettsyresammensetning i melka.

Spennende mener fagsjef i TINE

– Dette er helt klart spennende, sier Harald Volden som er professor ved NMBU i drøvtyggerernærning og fagsjef i Tine Rådgivning.

Han mener at dette helt klart er mulig i Norge og, men det vil kreve et annet driftsopplegg enn det vi tradisjonelt bruker.

– Ytelsen vil gå ned og man må øke dyretallet for å kunne produsere like mange liter melk og t for og fylla kvota, sier Harald Volden Han tror ytelsen vil ligge på 4000-5000 liter i året på en rasjon med 100 % grovfôr.

Helseeffekten ligger i 
fettet, det har ingen vits i å selge magre produkter

Jim Wedeberg, økosamvirket Crop Coop USA.
Annonse

Det er en utfordring med 8 måneders innefôring. Man må ha tilgang til større areal og høstetiden må justeres til når graset er mest næringsrikt som igjen gir mindre avling totalt. God beitedrift vil også være avgjørende

Krevet annet driftsopplegg

Volden tror raser med genetisk potensial for lavere ytelse er interessant i et slikt , men at også NRF- kua vil kunne egne seg bare man tar høyde for det både i forhold til kvigeoppdrett, oppfôring før kalving, laktasjonsfôring og sintidsfôring. Med andre ord vil det kreve et annet driftsopplegg.

Det er en fordel om kalv går lenge med mora og suger en lang periode.

Da får man en godt utvikla kalv som har god evne til å spise grovfôr som voksen.

Han mener at dette er nok et driftsopplegg som passer økologiske melkeprodusenter som fra før har mye hjemmeavla fôr.

– Men om markedet vil ha dette i Norge er et helt annet spørsmål. Men det er mulig rent fôringsteknisk, sier Volden.

Trend i Storbritannia.

– Dette er en trend i Storbritannia ja. Der går produksjonen i to retninger, enten intensiv inne i store løsdriftsfjøs eller ekstensivt ute med lave kostnader. Det er ofte basert på driftsoppleg fra New Zealand hvor man etter frafall av subsidier la seg på et kostnadsnivå så lavt så mulig. Der går kan kyrne gå ute hele året og produsere på beite og noe grovfôr, sier grofôrforsker Håvard Steinshamn ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) (Tidligere Bioforsk Tingvoll).

Han tror et ekstensivt driftopplegg som i Storbritannia kunne vært mulig i Rogaland. – De måtte og hatt litt konservert fôr, men kunne ha utnyttet beitesesongen lenger enn f. eks i Nord- Norge og Innlandet.

– Grasfôra melkekyr krever konsentrert kalving før beitesesongen, sier Steinshamn, men lurer på om det i det hele tatt ligger en økonomisk gevinst i slik produksjon.

– Det betyr mye for bonden å fylle kvoten. Man har investert i dyr bygning som gir en stor kostnad, da vil man ha så lite areal som mulig i forhold til antall kyr. Om ytelsen går ned til 6000 liter må man ha flere dyr og det igjen koster. 10 ekstra liggeplasser koster mye og gir lav incitament for gå over til grasfôra dyr så lenge som kraftfôret er så billig. Da må forbruker være villig til å betale veldig mye mer for melka.

Krever mye av bonden

Ved NIBIO Tingvoll har de hatt testperioder hvor de kun har fôret både NRF og Sidet Trøndelag og Nordlandsfe kun med grovfor.

NRF tok av mer i holdet. Det virket som den eldre kurasen beskyttet seg mer. Men 6000 liter er fullt mulig med kun grovfôr viste det seg.

– Men det krever enormt av bonden for å få det til, sier NIBIO-forskeren og viser til at sommerferie kan man se langt etter. Men med et slikt driftsopplegg kan man ikke ha fri om sommeren. Man må melke i beitesesongen. Beite er mye mer rikt på protein.

Håvard Steinshamn mener og man må ta høyde for større risiko for dårlige fruktbarhet fordi det kan oppstå energiunderskudd.

– Det kan også oppstå energiunderskudd ved vinterkalving. Ketose forekommer jo sjelden nå lenger, men met et fôringsopplegg kun på grovfôr må man være oppmerksom på risikoen.

Steinshamn viser også til tendenser i utlandet og viser til at det forskningsinstitutt og landbruksuniversitet i Sveits og Tyskland er i gang med flere type forsøk mer grovforbasert fôring.

Fortsatt billigere enn vann

I USA selges grasmilk for øvrig til det dobbelte som konvensjonell melk for 6 dollar per gallon som tilsvarer om lag 3, 7 liter.

Så i Norge ville det tilsvart en literpris på 12 kroner. En dobling av pris på grasmelk i Norge ville gitt en literpris ut mot forbruker på ca 30 kroner.

Det er fortsatt billigere enn mye vann på flaske.

Les mer: Fire grunner til rå melk forbud

Les mer: Mer vekt på jur i NRF-avl

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag