Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter konkurser uten økonomisk avklaring

Bondelaget og Småbrukarlaget forventer raske økonomiske avklaringer for kriserammede bønder.

Bondelaget og Småbrukarlaget forventer snarlige økonomiske avklaringer for kriserammede bønder. Ingen av de nye tiltakene i den siste krisepakken innebærer mer penger. Fra v.: Bondelagets generalsekretær Per Skorge, småbrukarlagsleder Merete Furuberg og bondelagsleder Lars Petter Bartnes foran mandagens møte med landbruksministeren. Foto: Anders Sandbu

Mandag ettermiddag samlet bondeorganisasjonene og landbruksministeren seg om en krisepakke bestående av 11 tiltak for tørkerammede bønder. Statsråd Jon Georg Dale (Frp) opplyser til Bondebladet at disse tiltakene i utgangspunktet skal finansieres med midler innenfor jordbruksavtalen. Per nå følger det altså ikke med friske midler til bønder i krise.

Krever friske midler

Bondeorganisasjonene er klare på at det nå trengs flere økonomiske avklaringer for bøndene, all den tid både husdyrprodusenter og rene kornbønder ventes å få store økonomiske tap som følge av avlingssvikt og fôrkrise.

– Om det ikke blir en avklaring på de økonomiske spørsmålene som gir en bedring for bonden, er jeg redd mange vil gi opp. Jeg frykter konkurser. Nå må det trås til med ekstra midler, sier småbrukarlagsleder Merete Furuberg til Bondebladet etter mandagens pressekonferanse.

Statsråden poengterte at det framover skal jobbes nettopp med å få på plass flere økonomiske avklaringer. Vel og bra, men dette må skje raskt, påpeker Furuberg.

– Mange bønder har det veldig tøft nå. Det som gjorde godt, var å registrere at vi og Dale har en felles forståelse av at landet nå er i en krise. Nå må alle parter gjøre en god jobb framover, sier småbrukarlagsleder Furuberg.

Sommerens ekstremtørke er ifølge landbruket den verste på over 100 år. Eksakt hvor store de økonomiske tapene kan bli for næringa totalt sett, er ennå uvisst. Men kornprodusentene har en klar formening om at tapene er enorme, påpeker bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Vanskelig dilemma

Annonse

– De har sådd, de har gjødslet, og det blir ikke verdiskaping som forventet. Enkelte står igjen nesten uten verdiskaping fra produksjonen. På husdyrsiden, sitter man igjen med behovet for å kjøpe tilleggsfôr, noe som trolig vil bli dyrere. Alt dette gjør at bonden må ta stilling til enten å kjøpe kostbart fôr, eller på den andre siden tilpasse besetningen til det fôrlageret han/hun har, sier Bartnes til Bondebladet.

Han håper uansett at møtet med Dale, og tiltakene i krisepakken, vil gi bøndene et bedre handlingsrom slik at de unngår å redusere besetningen for tidlig og for mye.

– Jeg håper også at den planen vi nå har lagt for videre samarbeid med regjeringen, skal bidra på det økonomiske området. Det verste som kan skje, er at vi får en massiv nedslakting av viktige dyr som sau, ammeku og melkeku, som skal være med på å bygge produksjonen framover igjen i 2019-20, sier bondelagslederen.

Dale: – Vi legger til rette

Landbruksministeren mener norske bønder i krise får et økt handlingsrom på flere områder med den nye pakken.

– For det første, legger vi nå til rette for at alt grovfôr som er tilgjengelig på norsk jord, faktisk lønner seg å høste. Du får eksempelvis høste økologisk grovfôr som er plantet som grøntgjødsel. Fra før har vi lagt opp til at bønder kan slå en god del av kornavlingen til grøntfôr. Det tredje, er at vi nå øker forskuddsutbetalingen for avlingsskade fra 50 til 70 prosent, sier Dale til Bondebladet.

Med tanke på finansieringen av krisepakken, mener han regjeringen nå viser seg fleksibel.

– Vi utviser nå en fleksibilitet som gjør at staten ikke sparer pengene vi ellers ville disponert. Dette som følge av at man disponerer areal annerledes enn tilskuddssystemet legger opp til. Kostnaden på dette har vi ikke regnet på. Men vi mener rammene som årets jordbruksavtale legger, gjør at vi kan få til disse fleksible løsningene i en så krevende situasjon, sier statsråden, som under pressekonferansen takket næringa for konstruktivt samarbeid i vanskelige tider.

Neste artikkel

Avlingsskadeerstatning over 1,3 milliarder