Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frøydis er Bondelagets nye Brita

Omstridt nominasjon til tross, nå skal Frøydis ut av Britas skygge.

Nå som Frøydis Haugen er innvalgt i ledertrioen i Norges Bondelag er det ektemannen som tar over arbeidet på gården. Foto: Hordaland Bondelag.

Frøydis Haugen hadde ikke den mest klassiske inngangen i ledertrioen i Bondelaget. Men så har hun ikke den mest klassiske bakgrunnen heller.

Det slo ned som et lyn 30. mai: Valgkomiteen ville kaste erfarne Brita Skallerud fra vervet som andre nestleder i Norges Bondelag – mot Skalleruds vilje.

Det var ikke første gang: For fem år siden ville nemnda kaste ut Skallerud til fordel for Einar Frogner. Det ble kampvotering, og Brita vant.

Denne gangen var det Frøydis Haugen fra Hordaland valgkomiteen ville ha. Ville det skje en reprise?

Brita slikket sårene. Hun hadde selv fått beskjeden to dager etter at det ble brudd i jordbruksforhandlingene. Det var tøft å gå på med aksjoner, debatter og møter, etter at hun hadde fått beskjed om at hun ikke hadde tillit, fortalte hun.

(Saken fortsetter under bildet)

To dager etter bruddet i jordbruksforhandlingene fikk Brita Skallerud vite at valgkomiteen ville erstatte henne med Frøydis Haugen fra Hordaland. Foto: Stian Eide.

Hard kritikk til valgkomitéen

Skallerud tok betenkningstid, usikker på om hun skulle ta opp kampen eller ikke. Hun endte til slutt på «ikke».

Valgkomiteen måtte tåle hard kritikk fra årsmøtet. Og Frøydis Haugen fra Hordaland ble valgt til ny andre nestleder i Bondelaget.

LES MER: Valgte Frøydis inn i Bondelagets ledertrio

(Saken fortsetter under bildet)

Frøydis Haugen sammen med leder, Lars Petter Bartnes og første nestleder Bjørn Gimming. Foto: Stian Eide.

– Jeg har lært veldig mye av Brita. Det har ikke vært min intensjon å skubbe henne ut. Flere fylker ga innspill på at de ønsket meg, og jeg sa ja. Resten av prosessen involverte ikke meg. Den var en sak mellom valgkomiteen og Brita, sier Frøydis nå, noen uker etter valget.

Kastet inn i forhandlingene

Tiden etter at man blir valgt, pleier å være en rolig tid som tillitsvalgt i jordbruket. Det er sommer, med mindre politikk og mer gårdsarbeid enn resten av året.

I stedet ble Frøydis Haugen kastet rett ut i den mest intense delen av jobben: Jordbruksforhandlingene.

Jordbruket sto i den unike situasjonen at Stortingsflertallet med Venstre i spissen hadde sendt jordbruksoppgjøret i retur til partene. Et nytt konsept var lansert: Fordelingsforhandlinger.

«Vi vestlandsbønder har korte åpninger for å få gjort det vi må gjøre, så jeg må utnytte tida»

Frøydis Haugen
Annonse

Jordbrukets forhandlingsutvalg måtte konstituere seg på nytt – denne gangen med Frøydis Haugen som en av deltakerne.

– Det var rett uti. Det var både spennende og litt… ikke «skummelt», men «utfordrende», tror jeg er det riktige ordet. Når du skal ferdigstille et arbeid der andre har lagt grunnmuren, må du bare stole på at den er lagt skikkelig – særlig fordi det i fordelingsforhandlingene var et hardt press på framdrift. Å stille intrikate spørsmål om hvorfor ting er gjort på denne måten, er det ikke rom for. Samtidig opplevde jeg at jeg fikk stille de dumme spørsmålene jeg trengte for å kunne stå for resultatet, sier Haugen.

Læringskurven var bratt.

– Jeg har for vane å ha bratte læringskurver, av en eller annen grunn, ler hun.

– Det hadde jeg som fylkesleder, også, sier hun.

LES MER: Bli med inn i fjøset til den nye Nortura-lederen

Avløserjobben finansierte heste-interessen

For det var ingenting som tilsa at Frøydis Haugen skulle havne der hun er i dag, da hun var liten.

Hun voks opp i drabantbyen Loddefjord, som på 80-tallet var en «litt belastet» bydel i Bergen, ifølge Haugens egen beskrivelse.

LES MER: Frøydis er byjenta som ville bli bonde

– Men jeg hørte ikke til miljøet rundt blokkene og kjøpesenteret, jeg bodde i utkanten, i et villastrøk, forteller hun.

Frøydis var hestejente, og som tenåring tok hun seg jobb som avløser for å finansiere hesteinteressen. Der oppdaget hun at kyr og sauer var allrighte dyr, også, og fikk smaken på å gå i fjøset.

Hun begynte på jordbruksskolen, møtte mannen sin der, og jobbet hele tiden ved siden av som avløser. Det samme gjorde han.

Frøydis flyttet til Akershus, men etter at hun fikk barn ble det vanskelig å kombinere avløserjobben med familielivet, fant Frøydis ut. Arbeidstidene var upraktiske.

Hun utdannet seg til legesekretær, og jobbet i helsevesenet noen år.

– Men jeg jobbet som avløser hele tiden, ved siden av. Når jeg først hadde fått silolukta i nesa, satte den seg i ryggmargen. Jeg klarte ikke å la være, forteller hun.

I Bondebladet nummer 28 kan du lese hvordan Frøydis ble heltidsbonde på et melkebruk i Lindås.

Neste artikkel

Færre enn 10 000 heltidsbruk igjen i Danmark